Klient krevde 15 millioner kroner fra egen advokat
En advokat bistod et utbyggerselskap i forbindelse med et hytteprosjekt. Kjøper
fremmet krav mot både selskapet og aksjonæren.
Saken hadde sitt utspring i en tvist om salg av en hyttetomt i Nord-Aurdal kommune.Illustrasjonsfoto: Woutervanden Broek, Istock
Toralf WågheimToralfWågheimSpaltist, forfatter og advokat ved Riisa & Co
Publisert
Selskapet gikk konkurs, og aksjonæren fremsatte et krav mot advokaten på 15 millioner kroner. Advokaten ble frifunnet.
Dette kommer frem i en avgjørelse fra Gudbrandsdal tingrett av 19. mai 2026 (TGUD-2024-194902).
Annonse
Bakgrunnen for saken var at selskap A engasjerte advokat B til å bistå med utforming av kontrakt ved salg og oppføring av fritidseiendom. Det ble utarbeidet flere utkast, og avtale ble inngått med kjøper C.
Selskap A var eid av aksjonær D, som også var styreleder og daglig leder. Kjøper C fremmet krav mot selskap A. Det ble anført at det forelå mangler, forsinkelse, manglende garanti og manglende tilførte verdier utover det var forskuddsbetalt.
Forliket ble ikke oppfylt
Selskap A avviste kravene. Kjøper C tok ut stevning for tingretten, hvor det også ble fremmet erstatningskrav mot D personlig etter aksjeloven § 17-1. Saken ble forlikt, men ble satt i gang igjen da forliket ikke ble oppfylt.
I dom fra Eidsivating lagmannsrett fikk kjøper C medhold i heving, og aksjonær D ble holdt personlig ansvarlig for erstatningskrav. Underveis i prosessen gikk selskap A konkurs.
Advokatansvar
Denne spalten omtaler saker i domstolene og i klagenemnder mot advokater.
Spalten skrives av advokat Toralf Wågheim, advokat i Riisa & Co. i Bergen.
Han er også forfatter av boken Advokaters erstatningsansvar.
Styreleder og daglig leder D fremmet deretter krav om erstatning mot advokat B på 15 millioner kroner.
D anførte at advokaten hadde gitt mangelfull rådgivning i oppdraget. D anførte at også han personlig var klient i oppdraget i tillegg til selskapet, og at Ds personlige interesser som aksjonær, styremedlem og daglig leder måtte ivaretas av advokaten ved dennes rådgivning.
D anførte at advokaten hadde gitt manglende rådgivning om garantistillelse, at kontraktens oppgjørsklausuler medførte ulovlig forskuddsbetaling og at det i kontrakten var satt frist for overtakelse som D hadde gitt beskjed om ikke kunne holdes.
D viste også til at han ikke fikk råd rundt risiko for styreansvar ved det opplegget som ble valgt.
Advokat B anførte at ingen av erstatningsvilkårene var oppfylt. Advokaten pekte videre på at D personlig ikke var klient, og at vilkårene for ansvar overfor tredjemann ikke var oppfylt.
Ansvar overfor tredjemann
Tingretten uttaler innledningsvis:
«For at profesjonsansvaret skal få anvendelse må D ha vært klient av advokat B knyttet til det advokatoppdraget tvisten dreier seg om. Dersom D ikke var klient, vil det være erstatningsansvar utenfor kontrakt han kan gjøre gjeldende. Det følger av langvarig og ensartet underrettspraksis at det kreves kvalifisert klanderverdig opptreden fra advokatens side for å ilegge erstatningsansvar overfor andre enn klienter».
Tingretten måtte deretter ta stilling til om D var klient i oppdraget. Det var ikke utarbeidet oppdragsbekreftelse som kunne gi veiledning. Retten pekte på at det var selskap A som var kontraktspart i avtalen som advokaten utarbeidet.
Retten pekte videre på at faktura for oppdraget ble sendt til selskap A, og at selskapet var angitt som klient i timelistene.
Samlet sett mente retten at D ikke var å anse som klient. At D personlig hadde vært klient tidligere i andre oppdrag, fikk ikke betydning.
- Forutsetter brudd på handlenorm
Tingretten tok deretter stilling til om det forelå grunnlag for erstatning på deliktsgrunnlag overfor D. Med henvisning til HR-2025-1115-A kom tingretten til at et slikt ansvar forutsetter brudd med en handlenorm som ligger utenfor det som følger av kontraktsforholdet.
Retten uttalte i så måte:
«I vår sak er det fire forhold ved advokat Bs advokatbistand knyttet til fritidseiendomsprosjektet som D har påberopt som grunnlag for erstatningskravet. Det ene er ulovlig forskuddsbetaling. Det andre er manglende garantistillelse. Det tredje er urealistisk ferdigstillelsesdato. Det fjerde er at D ikke ble orientert om muligheten for å kunne bli idømt styreansvar … Samtlige av disse forholdene har sitt utspring i kontraktsutformingen».
Tingretten konstaterte deretter at det ikke forelå normer utenfor kontrakten til å handle slik D mente at advokaten hadde plikt til.
Det forelå da ikke noe ansvarsgrunnlag, og advokaten ble frifunnet.
Aksjonæren D ble dømt til å betale advokatens sakskostnader på 845.770 kroner.
Til opplysning prosederte innleggsforfatteren, advokat Toralf Wågheim, saken på vegne av advokaten.