Fredrik Sejersted foran et maleri der han selv figurerer, malt av en ansatt hos Regjeringsadvokaten.
Fredrik Sejersted foran et maleri der han selv figurerer, malt av en ansatt hos Regjeringsadvokaten.

Lite til overs for skråsikre universitetsprofessorer

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted leder det han kaller en «trimmet prosedyremaskin», mener advokater i det private noen ganger presenterer «ubegripelig høye timetall», og at folk klager for mye, ikke minst i media. Og innrømmer at han noen ganger kan være litt krass.

Publisert

– Regjeringsadvokatembetet er i mine øyne det viktigste, mest meningsfylte og interessante advokatkontoret i Norge, med noen av de beste juristene, sa Fredrik Sejersted til Advokatbladet i 2015, rett før han tiltrådte i jobben. Fem år senere forteller han her om hvorfor han synes jobben er så spennende, hvem han mener fortjener en ufrivillig dukkert, og om hvilke saker han har lært mest av i sin karriere.

- Hvorfor valgte du den retningen du jobber med?

Fredrik Sejersted (55)

Bosted: Makrellbekken (Oslo)

Opprinnelsessted: Abbediengen (Oslo)

Sivil status: Samboer med Kjersti Trøseid.

Fem barn på 26, 22, 12, 10 og 7 år.

- Retningen har vel vært styrt av en blanding av hjerne og hjerte – av hva som har vært faglig mest interessant og hvor det har vært hyggelig å være. Det har ført meg frem og tilbake i flere runder mellom Det juridiske fakultet i Oslo og Regjeringsadvokatembetet. Jeg føler varmt for begge de to institusjonene. Faglig sett har jeg jobbet mest med statsforfatningsrett og europarett, som er ut fra ren interesse. I begge fagene har jeg vekslet mellom å forelese og å prosedere – og det er like moro begge deler, og nokså nært beslektet, selv om perspektivet er forskjellig.

- Hvordan har du (og regjeringsadvokatembetet) blitt påvirket av korona-krisen?

- Som advokater flest driver kontoret vårt med to ting – rettssaker og rådgivning. Begge deler har vært påvirket ganske kraftig. På rådgivningssiden var det en del «vanlige» saker som stoppet opp, eller plutselig ikke var så viktige lenger. Til gjengjeld fikk vi raskt mye rådgivning om korona-relaterte juridiske spørsmål, av alle slag. Det har vært en travel vår. Hva gjelder rettssakene, så førte jo koronaen først til en bråstopp. Men så varte det ikke lenge før de første prøveprosjektene med digitale rettssaker kom i gang, og det har vi fra RAs (Regjeringsadvokatens) side støttet helhjertet.

- Etter hvert har vi fått rigget opp fem møterom med fullt utstyr for digitale forhandlinger – og det er veldig moro å gå gjennom gangene og titte inn på kollegene som står der og prosederer. Vi har blant annet hatt fem digitale høyesterettssaker, en svær fire ukers digital konkurransesak i lagmannsretten, og en rekke andre saker av alle slag.

- Det har også vært fantastisk å se den dugnadsånden som advokatene og administrasjonen på kontoret har vist i korona-tiden. Heldigvis hadde vi kommet langt i digitaliseringen, og hadde full fjernaksess fra kontoret til både PCer, iPader og mobiler. Det har hjulpet godt. Men jeg gleder meg til kontorhverdagen kommer tilbake som før. Hjemmekontor er fint som et fleksibelt alternativ, når det er nødvendig. Men et godt arbeidsfellesskap krever fysisk samvær – helst rundt en god kaffemaskin. Som vi har.

- Dere har en god kaffemaskin?

- Vi har en veldig god kaffemaskin. Men bare én, selv om vi har kontorer over fire etasjer. Det er bevisst, for å skape et felles samlingspunkt. Alle stikker bortom, og blir hengende. Og det de prater om rundt kaffemaskinen er veldig ofte fag. Noen er tilbake fra retten og forteller om hva de har opplevd – andre kommer ut av kontorene og lurer på noe, eller vil diskutere. Som sjef går jeg forbi, og høres summingen av fagprat – som en løpende kollokvie gjennom dagen. Det er helt genialt – produktivt og miljøskapende på samme tid.

- Men dere er jo et ganske spesielt advokatfirma. Hvordan er det egentlig å ha regjeringen som eneste klient?

- Ja, vi har formelt sett bare én klient, som er ett rettssubjekt. Men det er til gjengjeld en veldig stor og viktig en! Som advokat for regjeringen er vi samtidig også advokat for alle departementene og alle statlige etater. Det er ganske mangslungent. I det daglige forholder vi oss nok til minst like mange aktører som de store private firmaene – bare med den forskjellen at det finnes en felles kollegial ledelse for det hele, og en sjef på toppen, som er statsministeren. Derfor er da også RA plassert i linjen under Statsministerens Kontor (SMK).

DEN LILLE RASKE

Antall timer på jobb i uken: Cirka 50

Antall saker i retten siste år: 3 egne. Involvert i svært mange andre.

Antall champagneglass i måneden: Hvem teller slikt? Men ikke så mange. Og som oftest musserende, ikke champagne.

FAVORITTER

Bok: Hemingway «The sun also rises» og Frank Bengtsson «Røde Orm». Men favoritt-sommerboken er «Sommerboken» av Tove Jansson. Den kan leses på nytt hver sommer hele livet.

TV-serie: «The Wire». Ingen over, ingen ved siden.

Podcast: Sånn er du.

Sommerlåt: Otis Redding, Sitting on the dock of the bay.

Advokat-kjendis: Bernhard Dunker. Norges største advokatkjendis gjennom alle tider. Ingen senere har nådd ham til knehasene (se bildet over).

Red.anmerk: Bernhard Dunker skal ha vært en av landets beste skrankeadvokater, og var regjeringsadvokat fra 1859 til 1870. Ifølge Sejerstedt den mest markante og omstridte regjeringsadvokat gjennom tidene. Ledet arbeidet for norsk selvstendighet. Tilhenger av juryordningen.

- Og porteføljen vår reflekterer at staten er borti det aller meste – så den vil jeg tro er mer variert enn i noe privat advokatfirma. Vi har alt fra de minste til de aller største og mest prinsipielle sakene, og fra nesten alle deler av jussen og samfunnslivet.

- Jeg ser av årsrapporten at dere fikk inn ni hundre nye sivile rettssaker i 2019, og håndterte nærmere sju hundre selv, i tillegg til omfattende rådgivning. Det høres mye ut for et kontor med femti advokater?

- Ja, det er mye. Jeg vil mene produktiviteten vår er svært høy, sammenlignet med hvem som helst. Vi er en trimmet prosedyremaskin, ved siden av å være rettslige rådgivere. Og så hjelper det nok også at insentivstrukturen vår er den motsatte av andre advokaters. Det er et tankekors at private advokater har timetall som grunnleggende insentiv, og jeg synes dessverre vi altfor ofte ser utslag av det i praksis. Mange er flinke og effektive.

- Men svært ofte opplever vi at motpartens advokater gjør sakene mye større enn de etter vårt syn fortjener å være, og presenterer timetall som er ubegripelig høye. For våre advokater er insentivet det motsatte. Sakene strømmer inn, og det er ikke noen ekstra gevinst i å bruke mange timer, tvert imot. Utfordringen er å levere best mulig resultat med minst mulig tidsbruk.

- Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

- Jeg lærte vel mest av å skrive doktorgraden, som handlet om Stortingets kontroll med regjering og forvaltning. Det tok 6 år, og etter det har jeg kunnet en del statsforfatningsrett. Av rettssaker er det særlig to store saker tidlig på 2000-tallet, som begge handlet om forholdet mellom EU/EØS-rett og Stortingets lovgivning. Den ene gjaldt forbudet mot private spilleautomater, den andre de særnorske reglene om hjemfall og offentlig eierskap til vannkraften. De sakene var formative for meg på flere plan – både som prosedyreadvokat, for å forstå hvordan EU/EØS-retten fungerer i praksis, og som en bevisstgjøring på forholdet mellom juss og politikk.

- Hvilken paragraf står ditt hjerte nærmest?

- Jeg har en egen kjærlighet til den rare gamle grunnlovsteksten, og der er det mange paragrafer å velge mellom – noen feiende flotte, andre mer rare og morsomme. En personlig favoritt er § 82 om regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, men det er nok mest fordi jeg i 2002 var med på å formulere førsteutkastet. Det synes jeg vi fikk bra dreis på. Som medlem av Stat-kirke-utvalget var jeg i 2006 også inne i utkastet til ny § 2, der vi i annen setning foreslo en formålsbestemmelse om at Grunnloven skal «sikre demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene». Det er jo ren kopi fra det store utland, som så mye annet vi er stolte av i Grunnloven. Men det er nå ganske stilig likevel.

- Hvis vi legger fag til side; hva brenner du for utenom jussen?

- Jeg brenner ikke så ofte, annet enn for familien. Jeg er samfunnsengasjert, men prøver å være mer kjølig analytisk og faktabasert, og helst se ting i et komparativt og historisk perspektiv. Og da kan jeg irritere meg over at så mange ikke skjønner hvor bra vi har det i Norge i dag. Samfunnet vårt har sine svakheter og problemer, og det er mye som kan bli bedre, og mange som faller utenfor. Men sammenlignet med et hvilket som helst annet land i verden – til en hvilken som helst tid i historien – har de fleste i dette landet det veldig bra.

Sommer og fri med ett av barna.
Sommer og fri med ett av barna.

- Det klages mye, ikke minst i media, og det er en merkelig nostalgi for tidligere tider. Jeg følger Hans Rosling og Stephen Pinker og andre som har påvist at de store trendene viser hvordan det aller meste var verre før. Det er bedre nå, og det er en oppløftende tanke. Vi har også et godt styringssystem og en flott forvaltning i dette landet – som det er en fornøyelse å være advokat for.

- Hva er det første du skal gjøre når den normale hverdagen er tilbake?

- Gi klemmer igjen! Og ta folk i hånden. Det føles fortsatt rart å ikke gjøre det, selv om det har utviklet seg andre morsomme måter å hilse på.

- Hvem er ditt faglige forbilde og hvorfor?

- Min forgjenger som regjeringsadvokat, Sven Ole Fagernæs, er et forbilde. Han bygget opp en fantastisk institusjon, som kombinerer faglig kvalitet og sosial trivsel, og som jeg daglig forsøker å føre videre. Blant mye annet var han veldig god til å bygge miljø, og til å lede folk på en så nennsom måte at de ikke skjønte at de ble ledet. Og så klarte han å kamuflere sine knallharde faglige standarder og synspunkter på en så vennlig måte at nesten ingen ble støtt eller fornærmet. Der har jeg fortsatt en del å lære. Jeg kan noen ganger bli litt krass, særlig når jeg er engasjert.

- Hvilken advokat fra privat sektor skulle du ønske jobbet hos regjeringsadvokaten?

- Jeg er veldig fornøyd med de vi har! Og advokater som har hatt et langt yrkesliv i privat praksis vil nok kanskje ikke passe så godt hos oss. Men mange av de beste private prosedyreadvokatene i landet har jo startet hos RA, før de gikk over til det private. Blant dem er det mange jeg gjerne hadde tatt tilbake, hvis de skulle få lyst til å jobbe for fellesskapet igjen.

- Hvem fortjener en ufrivillig dukkert og hvorfor?

- Jeg tenker av og til at universitetsjurister som uttaler seg ensidig skråsikkert til media om kompliserte spørsmål som de umulig kan ha satt seg inn i kunne ha godt av en kjølig dukkert.

- Hvilken debatt har engasjert deg mest denne våren?

- Som regjeringsadvokat er det de mange korona-debattene – og da særlig om de rettslige utfordringene som pandemien har reist. Som privatperson skal jeg være så ærlig å si at det har vært debatten om utnevnelse av ny direktør for Oljefondet.

- Hvor går årets sommerferie?

- Rundt omkring i Norge. Først to uker på Sørlandet på en familiehytte på en øy utenfor Skottevik, mellom Lillesand og Kristiansand. Så to uker med fjell og etter hvert fjord – Møsvatn, Leikanger, Jotunheimen. Og innimellom noen late dager i sommer-Oslo, som også er kjempefint. Vi skulle egentlig vært et par uker på Sardinia. Men dette blir enda bedre!

Fredrik Sejersted skal i sommer tilbringe tid på familiehytta utenfor Skottevik.
Fredrik Sejersted skal i sommer tilbringe tid på familiehytta utenfor Skottevik.