Nemnden omgjorde kritikk i disiplinærsak om brevpapir . En person har klaget advokat A inn for Advokatforeningen. Klagen gjelder brudd på god advokatskikk ved bruk av advokatens forretningsmessige brevpapir i en privat sak. Advokatforeningens disiplinærutvalg har behandlet saken og avgitt beslutning om brudd på Regler for god advokatskikk, punkt 1.2,1.3 og 2.1.1 og meddelt advokaten kritikk. (Saken er omtalt på side 45 i Advokatbladet for mai 2014)
Advokat A har påanket disiplinærutvalgets avgjørelse inn for Disiplinærnemnden. I anken anføres det at disiplinærutvalget ikke har drøftet hvilke tungtveiende grunner som tilsier at unntaksregelen i Behandlingsreglene § 6 andre ledd skal komme til anvendelse.
Det er gått nærmere 2,5 år fra det påklagede forholdet til klagen ble sendt. Advokat A anfører at 6 månedersfristen er oversittet med nærmere 2 år og at det tilsier at det skal særlig tungtveiende grunner til at klagen skal behandles. Advokat A anfører at det må foreligge en misforståelse fra utvalget når det legger til grunn at det påklagede forhold fortsetter ved at Advokat A svarer som advokat i tilsvaret til disiplinærutvalget. Advokat A anfører at han er innklaget i egenskap av å være advokat, og at klagen er stilet til hans arbeidsplass og ikke til hans privatadresse.
Advokat A anfører videre at det er vanskelig å forstå at klager kan oppfatte et krav om erstatning som krenkende. Det vises til at avdøde kjørte på en bil og stakk av fra skaden, men likevel ble innhentet. Han har etterhånd vedtatt et forelegg for forholdet. Klager har ikke kommet med bemerkninger til anken. Hun antas å opprettholde sine tidligere anførsler.
Disiplinærnemnden er kommet til et annet resultat enn disiplinærutvalget. Klagen er datert 23. mars 2013, altså 2 år og 5 måneder etter at klager burde vært kjent med forholdet. Disiplinærutvalget fant i denne saken særlig grunn til å behandle klagen. Det ble lagt vekt på at det innklagede forhold fortsatte i tilsvaret til disiplinærklagen.
Disiplinærnemnden deler ikke dette synet, idet en ikke er enig med disiplinærutvalget i at forholdet har fortsatt ved at innklagede opptrer som advokat i tilsvaret til klagen. Det vises til at disiplinærmyndighetene ikke har kompetanse til å behandle klager på privatpersoner, og at innklagede er innklaget som advokat, og han skal da selvsagt svare i den egenskap.
Disiplinærnemnden er således kommet til at klagen blir å avise som for sent fremsatt.
Hensett til resultatet tar ikke Disiplinærnemnden stilling til hvorvidt det var uheldig at innklagede opptrer som advokat på vegne av seg selv. Nemnden vil imidlertid gi uttrykk for at som et utgangspunkt, er det ikke i strid med Regler for god advokatskikk å opptre på egne vegne.
Saken i utvalget:
Er advokaten også advokat for seg selv i private saker?
Ett av Advokatforeningens disiplinærutvalg har meddelt en advokat kritikk for å haopptrådt i strid med Regler for god advokatskikk punkt 1.2, 1.3 og 2.1.1. Advokatens privatbil ble påkjørt på en parkeringsplass. Advokaten mente at den skyldige var en mann som i etterkant er død. Advokaten anmeldte påkjørselen fordi vedkommende stakk
av uten å varsle om påkjørselen. Advokaten sendte brev til mannens dødsbo med krav om erstatning. Kravet ble fremsatt på advokatfirmaets brevark. Det er også advokatfirmaet som har inngitt tilsvar til utvalget.
Dødsboet mener det var krenkende og uprofesjonelt av advokaten å sende et slikt kravbrev. Advokaten måtte vite at dette var en sak som måtte tas opp med avdødes forsikringsselskap. Det må være i strid med god advokatskikk når advokaten i en sak hvor han er privatperson, opptrer med advokatfirmaets brevark og formulerer dette som krav fra et advokatfirma.
Advokaten anfører at det ikke er feil å rette et slikt krav mot dødsboet. Disiplinærutvalget bemerker at de er enig med advokaten i at det ikke er noen feil å rette et slikt krav mot et dødsbo.
Spørsmålet er om det er i strid med god advokatskikk å opptre som advokat i private forhold, der man selv er part. Det er klart at advokaten har gjort dette. Det forsterkes ved at det samme gjentar seg i tilsvaret til disiplinærklagen.
Disiplinærutvalget skriver:
«Yrkesutøvelse som advokat gjelder oppdrag man påtar seg for andre enn seg selv. Advokaten opptrer for klienter, og dette fremgår forutsetningsvis av Regler for god advokatskikk punkt 1.2. Det er grunnleggende i utøvelse av advokatvirksomhet at advokaten opptrer selvstendig og uavhengig.
I Regler for god advokatskikk punkt 2.1.1 heter det at «det er nødvendig at han er uavhengig, slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn», og at det i sær «er ... påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra».
Av punkt 1.2. 3.ledd fremgår at advokaten «bør ikke identifisere seg med sin klient ... » Kravet om uavhengighet er ikke bare oppstilt av hensyn til advokat og klient, men har også en side mot den almene tillit til rettspleien.
Utvalget finner at en advokat ikke kan oppfylle nevnte krav når han opptrer utad som advokat i egen sak, slik advokaten har gjort i denne saken. Han har dermed brutt de nevnte bestemmelser. Forholdet rammes også av Regler for god advokatskikk punkt 1.3, hvoretter advokater skal opptre saklig og korrekt i sitt virke, slik at det ikke er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.
Utvalget har kommet til at advokaten har opptrådt i strid med de nevnte bestemmelser. Det synes imidlertid klart at det ikke foreligger tidligere avgjørelser som klart fastslår at man ikke skal opptre som advokat når man selv er part. Utvalget vil derfor nøye seg med å meddele kritikk etter behandlingsreglene § 10, 2. ledd. Dette er den mildeste reaksjonsform ved brudd på god advokatskikk.
