Som Advokatbladet skrev tidligere i dag, så slapp Høyesterett ikke inn anken fra Per og Håkon Danielsen i saken de har anlagt mot en tidligere klient og hans firma, etter at de ble utsatt for grove beskyldninger på den tidligere klientens egen nettside.
Gulating lagmannsrett mener at nettsiden er en blogg, og derfor ikke faller innunder personvernforordningens (GDPRs) virkeområde.
Denne konklusjon er tidligere blitt kommentert i et innlegg her i Advokatbladet:
«Gulating kom til at nettsiden måtte anses som en blogg, og at GDPR dermed ikke kom til anvendelse. Etter min mening strider lagmannsrettens vurdering her med den etablerte rettsoppfatningen på personvernrettens område», skrev Håvard Sveier Ottemo i et innlegg i februar.
Han er advokatfullmektig i Wiersholm, og arbeider hovedsakelig med immaterialrett og teknologi, herunder personvern.
- Ikke særlig tilfredsstillende begrunnelse
«Lagmannsrettens begrunnelse er derfor ikke særlig tilfredsstillende, men illustrerer godt fallgruvene som mange jurister går i, i møte med komplekse rettsakter fra EU», skrev Ottemo.
Den tidligere klienten som står bak nettsiden, har beskyldt Per og Håkon Danielsen for bedrageri, bedrageriforsøk og utpressing, for fiktiv fakturering, brudd på taushetsplikten og anklage om avgiftsbedrageri.
Far og sønn er også omtalt som «partners in crime» og «mafioso».
To prosesskriv fra Danielsen
To prosesskriv er sendt inn til Høyesterett på vegne av de to ankende partene; først ett fra advokat og daglig leder Linnéa Tereza Karlberg i Advokatfirmaet Danielsen, og deretter ett fra Schjødt-advokatene Erlend Haaskjold og Eva Jarbekk og rettslig medhjelper, EØS-advokat Luca Tosoni, også han i Schjødt.
I førstnevnte ble det vist til mangler ved domsgrunnene og avgjørelsens prinsipielle betydning og særlige grunner; jmf. tvisteloven § 30-3 (2) og tvisteloven § 30-4.
Det ble også vist til saksbehandlingsfeil og feil i rettsanvendelsen, og til at rettsstridsvurderingen må gjøres for hvert enkelt påklaget utsagn.
- Feiltolkning basert på tingrettens feilaktige uttalelse
I prosesskrivet fra advokatene i Schjødt, meldte Haaskjold seg som ny prosessfullmektig for de ankende partene, og utvidet anken til også å gjelde «lagmannsrettens feiltolking
av personvernforordningens artikkel 2 nr. 1».
I dommen fra Gulating lagmannsrett har retten vist til at nettsiden fra den tidligere klienten ikke faller inn under GDPR, og vist til artikkel 2 nr. 1 (se faktaboks).
Dette er en feiltolkning som er bygget på Sør-Rogaland tingretts feilaktige uttalelse, anfører Haaskjold, en uttalelse som lyder slik:
«Det er ikke tale om hel eller delvis automatisert behandling av opplysninger. Slik
retten forstår legges alt inn for «hånd» av (den tidligere klienten).»
Personvernforordningen artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2. Saklig virkeområde
1. Denne forordning får anvendelse på helt eller delvis automatisert behandling av personopplysninger og på ikke-automatisert behandling av personopplysninger som inngår i eller skal inngå i et register.
Kilde: Lovdata
Denne tolkningen bærer galt av sted, ifølge Haaskjold på vegne av Per og Håkon Danielsen:
«Hvis man følger denne tolkningen, vil informasjon som publiseres på nettet ved å skrive inn
informasjonen på tastaturet til en datamaskin falle utenfor anvendelsesområdet for
personvernforordningen. Dette er feil rettsanvendelse.»
Og videre:
«Ingen av underinstansene henviser til noen EU-rettslige kilder til å støtte deres feiltolkning av
personvernforordningens artikkel 2 nr. 1.»
- Markant brudd med rettspraksis
Lagmannsrettens tolkning innebærer et markant brudd med og avvik fra etablert rettspraksis fra EU-domstolen, anfører Haaskjold, og viser til sak C-101/01, Lindqvist, sak C‑131/12, Google Spain and Google, sak C‑230/14, Weltimmo og
sak C‑184/20, OT.
«EU-domstolen har flere ganger understreket at det materielle anvendelsesområdet for personvernforordningen artikkel 2 nr. 1 er «very broad»», heter det i prosesskrivet.
Haaskjold lister opp åtte grunner til at anken bør tillates fremmet for Høyesterett, blant annet at ingen av Høyesteretts tidligere avgjørelser om personvernforordningen omhandler de prinsipielle spørsmålene som er reist i denne saken, og at saken har stor betydning for Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
«Dersom lagmannsrettens avgjørelse ikke omgjøres, vil dette ikke bare innebære et
brudd på slike forpliktelser, det vil også utsette Norge for risiko for å bli holdt ansvarlig
for brudd på EØS-retten av en domstol som dømmer i siste instans», heter det i prosesskrivet.
Enstemmig avgjørelse
Høyesteretts ankeutvalg, bestående av Ragnhild Noer, Wilhelm Matheson og Knut Erik Sæther, tillot ikke anken fremmet. I begrunnelsen vises det ikke konkret til anførslene om feiltolkningen av personvernforordningen, men kun til «andre forhold».
«Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er grunn til å oppheve lagmannsrettens dom i
utvalget etter tvisteloven § 30-3 andre ledd, og at verken avgjørelsens betydning utenfor den
foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett,
jf. tvisteloven § 30-4.»
