Ap, Høyre, Venstre og SV inngår avtale om en ny rusreform: Ingen rusbruk vil registreres på rullebladet.
– Arbeiderpartiets inngang har vært å gjøre det vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler, og lettere å slutte, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).Foto: Nina Schmidt
Mandag ble det klart at Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV har blitt enige om en ny rusreform.
Forhandlingene startet etter at Ap-regjeringen i april la frem forslag til nye straffebestemmelser for rusrelaterte saker. Dette var andre del av regjeringens rusreform, etter at første del, som fokuserte på helse og behandling, ble presentert høsten 2024.
Annonse
Kompromiss med tidligere rusreform
Reformen har til hensikt å prioritere behandling fremfor straff for rusavhengige, men opprettholder forbudet mot narkotika.
– Bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt. Dette skal kunne håndheves av politiet. Samtidig skal rusmiddelavhengige få hjelp i stedet for straff, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Høyre fikk derfor ikke støtte for sitt syn om å avkriminalisere små brukerdoser av narkotika til eget bruk, slik de selv foreslo ved sin rusreform i 2021. Partileder, Erna Solberg, mener likevel at gårsdagens enighet er et steg i riktig retning.
– Jeg er glad for dette. Vi lager kompromisser for å gjøre Norge bedre. Nå gjør vi Norge bedre for noen av dem som sliter hardest, selv om det ikke er 100 prosent det vi ville, sier hun til NRK.
– En liberalisering av ruspolitikken
En sentral endring i reformen er at mindre lovbrudd som hovedregel ikke vil registreres på rullebladet. Målet er å unngå at mindre alvorlige saker får langvarige konsekvenser for den enkelte.
For personer over 18 år innføres det forenklet forelegg, som innebærer en bot med lav sats som kan betales på stedet. Dersom forelegget ikke vedtas, skal saken i stedet avsluttes med påtaleunnlatelse og plikt til å møte opp hos en kommunal rådgivende enhet.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)Foto: Thea Elvestuen
Personer under 18 år slipper bot, men skal likevel henvises til rådgivning uten at det stilles krav om ruskontroll.
– Dagens enighet betyr liberalisering av ruspolitikken, hvor politiet ikke lenger beslaglegger rusmidler fra rusavhengige og ingen rusbruk fremgår av rullebladet, sier justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre i en pressemelding.
Mer human ruspolitikk
Juridisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, omtaler reformen som et viktig skritt mot en mer human ruspolitikk.
– Etter tiår med feilslått ruspolitikk er vi endelig på rett vei. Nå tar ruspolitikken en bedre, mindre stigmatiserende retning, som handler om at folk skal få hjelp, sier han i en pressemelding.
Senterpartiet og Fremskrittspartiet er blant partiene som står utenfor avtalen og mener den innebærer en uheldig liberalisering.
– Dette drar Norge i feil retning, og gjør det lettere å bruke narkotika. Norge blir ikke bedre land av at politiet har mindre virkemidler og at det blir lettere å bruke stoff, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
Flertallet gir avtalen nødvendig støtte for å bli vedtatt i Stortinget.
Rusreformens hovedtrekk
Folk som blir tatt for rusbruk, vil få tilbud om å betale en bot med lav bøtesats.
Det skal føres åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting i mindre alvorlige narkotikasaker hos politiet.
Politiets virkemidler til å håndheve loven blir mer klargjort, og terskelen for å bruke tvangsmidler blir tydeliggjort, sammenlignet med i dag.
Der lovbryteren er rusmiddelavhengig, bør politiet unnlate å beslaglegge mindre mengder narkotika til egen bruk.
Mengdegrenser for en brukerdose heroin økes til 3 gram.
Narkotikaovertredelser skal som hovedregel ikke registreres på rullebladet.
