Olemic Thommessen er mer enn middels historieinteressert. Han er selv etterkommer etter en Eidsvollsmann og i slekt med store deler av 1800-tallets embetsmenn. I 2014 går det knapt en dag uten at han skal delta i et eller annet arrangement knyttet til 1814-jubileet.
Stortingspresidentens eidsvollsmann er Johan Collett, amtmann i Buskerud. Johans bror Jonas var også med på dramatikken i 1814. Han var på stormannsmøtet 16. februar, han bidro da man forhandlet fred med svenskene i august, og han ble statsråd i den første nasjonalforsamlingen.
Vi møter Olemic på hovedstadens kanskje fineste kontor. Bokhyllene begynner å fylles opp med bøker om 1814, nesten like fort som stortingspresidentens kalender fylles opp med 1814-avtaler. Olemic gleder seg til hvert eneste av dem, og har allerede klart for seg hva han skal fylle talene sine med. Barn og ungdom har fokus i jubileet, og gjennomgangstonen er demokrati og menneskerettigheter.
– Grunnlovens 200 årige historie har vært et langt utviklingsløp som handler om at alle mennesker skulle få delta i samfunnet. Målet i fremtiden må også være at alle deltar, og ingen er tilskuere. I jubileumsåret er det derfor viktig at vi også ser fremover, og bidrar til en bevissthet rundt demokratiutvikling. Vi må bringe samfunnet videre som et stort «vi». Demokrati og menneskerettigheter må ikke tas for gitt. I dag er det grupper som lett kan falle utenfor. Sviktende interesse, fattigdom eller annen kulturell bakgrunn er eksempler på det. Jo flere som deltar, jo sterkere demokrati får vi, sier Olemic engasjert.
Internasjonalt spill
Han har allerede latt seg overraske over hvor bredt grunnlovsjubileet treffer. I fjor trodde han at jubileet kanskje bare ville nå interessere jurister og historikere. I år ser han at han tok grundig feil. Hver bygd i Norge har sin egen markering. Utstillinger viser hvordan lokalsamfunnet var i 1814, hvem som dro til Eidsvoll og hvordan. 40 millioner forskningskroner har allerede gitt oss ny kunnskap om begivenheten, og Olemic tror vi får ny historisk forståelse av det moderne Norges tilblivelse.
– Det internasjonale spillet rundt 1814 har fått lite fokus i norsk bevissthet. Sannheten var jo at stormaktene tegnet et nytt kart for Nord-Europa med Kielertraktaten. Resultatet ble et mer balansert bilde som la grunnlaget for 200 års fred mellom de skandinaviske landene. Kieltraktaten ga prins Kristian Fredrik, som var stattholder i Norge, et juridisk rom til å skape en grunnlov i det vi med norske øyne ikke aksepterte at den norske tronen kunne overføres. Stormaktene hadde fremdeles hendene fulle med Napoleon, og Sverige hadde til så lenge ingen tropper å sende nordover. Dermed kunne landets fremste menn sette i gang prosessen, eller revolusjonen om du vil, som startet med notabelmøtet den 16. februar, sier Olemic Thommessen.
Han slektsforsket selv i tenårene, og har fremdeles liggende plansjer og arkivkort som han lagde på slekten sin. Nå er ikke hans familie den vanskeligste å forske på. Han kommer blant annet fra den kjente Collett-familien som det er skrevet mye om. Collettene giftet seg inn i overklassen på 17- og 1800-tallet, og Olemic har aner inn i store deler av den norske «adelen». De to Collett-brødrene giftet seg med døtrene til Niels Leuch da de kom til Norge i 1680-årene. Leuch eide store eiendommer i oslofjordområdet som Collettene siden drev. Siden giftet familien seg inn i Anker-familien, som jo også er en kjent godseierfamilie. Collettene kom opprinnelig fra Frankrike i tidlig middelalder, og stamfaren var ridder for Wilhelm Erobreren da han inntok England. Familien gjorde det godt og var blant Londons rikeste på 1600-tallet. To branner ble skjebnesvangre for Collettene. Bybrannen i London rammet familien hardt, det samme gjorde bybrannen i Kristiania i 1827. Begge gangene kom Collettene fra det med en god del verdier i behold, selv om de etter bybrannen i Kristiania ble slått konkurs fordi de ikke var likvide (men suffisiente var de).
– Å ha litt rede på familien gir en ofte knagger å henge historien på. Jeg tror slektsforsking ofte vekker en generell interesse for historie. Jeg har en del gjenstander fra Collett-familien, som økonomisk sett ikke er verdifulle, men med viktig affeksjonsverdi når man kjenner historien, sier Olemic.
Han kommer ikke selv fra noen rik bakgrunn. Collettgodsene hører en fjern fortid til. Arven han sitter igjen med er nok heller av kulturell art.
– Collettene var på mange måter kulturbærerne i Norge. De fikk blant annet de første teatertruppene til landet på slutten av 1700-tallet. Ellers har familien min vært opptatt av politikk og litteratur. Veldig mange av oss har vært jurister, som meg selv, sier Olemic.
Nå skal han reise land og strand og snakke om historie og demokratioppbygging. Han gleder seg spesielt mye til en helt spesiell 17. mai, og til åpningen i Moss 14. august. Østfold har en veldig spennende 1814-historie, frister stortingspresidenten, som har et spennende år foran seg.
Faktaboks:
Johan Collett var en fremtredende representant for embetsstanden i eneveldets siste tid. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og representerte her selvstendighetslinjen. Collett var en steil person, som kom i bitter strid med sine politiske opponenter. Han sluttet han seg til Falsen, og ble en av de mest fremtredende forkjemperne for norsk selvstendighet. Han var sekretær i riksforsamlingens finanskomité og skal ha gjort mye av komiteens praktiske arbeid. Collett klaget over den elendige innlosjeringen på Eidsvoll. Senere skiftet Collett politisk syn, og ble tilhenger av unionen med Sverige. På det overordentlige Storting som ble sammenkalt høsten 1814, ble han valgt inn i den komiteen som forhandlet med svenskene om en unionsavtale.
