Janne Haaland Matlary tror hun er i familie med eidsvollsmann Ramel Michelet Haaland: - Med så mange rettigheter vi nå legger opp til i grunnloven, ser vi for oss at flere saker vil nå norske domstoler.
Janne Haaland Matlary satt i Stortingets grunnlovskommisjon, som har kommet med forslag om omfattende endringer av verdens nest eldste grunnlov. Hun ser dilemmaene ved å grunnlovsfeste alle konvensjonsrettigheter landet har skrevet under på.
– Det ble en lang liste av endringer fordi Norge har skrevet under på mange konvensjoner, blant annet konvensjonen om politisk og sivile rettigheter og konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter. Det var umulig for oss å foreslå bare halve lista med forpliktelser. Jeg forstår imidlertid kritikken om at mange av disse rettighetene bare vil være gyldige dersom staten har penger til det, sa Matlary på Ås kommunes åpning av grunnlovsjubileet.
Mer bevissthet
Matlary mener imidlertid at resultatet grunnlovskommisjonen er kommet frem til er godt, og at det vil øke folks bevissthet rundt menneskerettighetene.
– Grunnloven gjenspeilet ikke forpliktelsene våre, siden vi har skrevet under på nesten alle FN-konvensjoner som er kommet de siste 50 årene. Når vi har tiltrådt alle disse konvensjonene, er det like greit å ta dem inn i grunnloven. Jeg tror endringene vil føre til mer diskusjon rundt maktfordelingsprinsippene, menneskerettighetene og rettsstaten. Ved å få mer rettighetsbevissthet rundt grunnloven, vil folk se at dette er et levende dokument med reelle spenninger, sier Matlary. Hun mener endringene også vil gjenspeile seg i norske rettssaler.
– Med så mange rettigheter vi nå legger opp til i grunnloven, ser vi for oss at flere saker vil nå norske domstoler, sa Matlary til de rundt 200 som hadde møtt opp til åpningen.
Banebrytende grunnlovsarbeid
Matlary poengterte det unike ved at Norge så tidlig fikk en grunnlov basert på opplysningstidens idealer og arven fra revolusjonene i Amerika og Frankrike. På 14 dager klarte eidsvollsmennene å sy sammen en grunnlov som ikke bare var forut for sin tid, men som fastslo borgerrettigheter som fremdeles står fast i dagens grunnlov. For eksempel prinsippet om at ingen kan straffes uten lov og dom, at lover ikke kan ha tilbakevirkende kraft, forbud mot tortur, trykkefrihet, nøringsfrihet, rett til erstatning fra staten og forbud mot husinkvisisjoner.
– Det er utrolig at grunnloven ble så bra etter bare 14 dagers arbeid. Det man kan si er tidstypisk for grunnloven i 1814, er paragraf to om at jøder, jesuitter og munker ikke hadde adgang til riket. Det var typiske holdninger fra protestantiske land etter reformasjonen. Katolisismen var forbudt i Norge i flere hundre år.. Jødene var man skeptiske til fordi de var så flinke som misjonærer. Ikke før i 1956 forsvant forbudet mot jesuitter i Norge, og det var etter en stor diskusjon i Stortinget, der blant annet KrF var sterkt i mot å oppheve forbudet, noe man måtte fordi man hadde skrevet under på den Europiske Menneskerettighetserklæring. Ikke før i 1964 kom religionsfriheten inn i grunnloven, sa Matlary.
Rettigheter, ikke plikter
Noen fra publikum ytret seg kritisk til at man i de nye forslagene til grunnlovskommisjonen bare snakker om rettigheter, og ikke plikter. Matlary var enig i at dette er et dilemma for dagens lovarbeid.
– I grunnloven har det stått lite om plikter, med unntak av borgernes plikt til militærtjeneste. Nesten ingen av menneskerettighetsdokumentene handler om forpliktelser. De fleste forstår at dersom alle nyter og ingen yter vil systemet falle sammen. Med alle rettighetene som nå skrives inn, burde man kanskje ha sagt noe eksplisitt om forpliktelsene, sa Matlary.
