11 timer bruker fylkesnemndene på en gjennomsnittlig sak, og det tar over tre måneder fra saksmottak til forhandlingsmøte. Advokatene som opptrer i nemndene, etterlyser mer aktive nemndsledere. Nå skal ordningen evalueres.
5856 saker mottatt. 3227 avgjort. 11,1 timer møte per sak med forhandlingsmøte. 97 dager fra saksmottak til forhandlingsmøte.
Lang ventetid
Det er de tørre tallene fra fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker for 2013. Riksrevisjonen har vært kritisk til at nærmere 90 prosent av sakene i nemndene tar lenger tid å behandle enn barnevernlovens mål på fire uker. Nå skal hele ordningen evalueres for første gang siden starten i 1993. Evalueringen blir viktig for å vurdere om det skal opprettes en særdomstol.
– Evalueringen skal ta for seg ressursbruk, produktivitet, kvalitet, effektivitet og organisering. Jeg har lenge vært opptatt av om fylkesnemndene fungerer etter hensikten, og om barna blir ivaretatt slik de skal, sier barneminister Solveig Horne.
Hun mener det er rom for forbedringer både av organiseringen og ressursutnyttelsen. – Men også kvaliteten på det arbeidet som gjøres i nemndene, blant annet hvordan barns rettsikkerhet ivaretas og hvordan fagkyndighetsfunksjonen fungerer. Vi snakker her om sårbare barn og familier, sier Horne.
Aktiv prosessledelse
Advokatene som fører saker i fylkesnemndene, har blandede erfaringer fra person til person og nemnd til nemnd, men ønsker seg generelt nemdsledere som er bedre forberedt og mer aktive.
– Det varierer veldig fra fylkesnemndsleder til fylkesnemndsleder, konstaterer Magnhild Pape Meringen. Nestlederen i Advokatforeningen har ført mange saker i fylkesnemnda i Møre og Romsdal.
– Jeg savner noen ganger mer aktiv prosessledelse. Det blir voldsomt mye opplesning. Jeg er sikker på at her i traktene bruker vi vesentlig mindre tid i retten enn hva vi gjør i fylkesnemnda, og får belyst saken like godt, sier hun.
Meringen mener kompetansen til fylkesnemndslederne er jevnt bra, selv om det selvsagt varierer noe. Hun merker seg også at hun på vegne av privat part oftere når frem i retten enn i fylkesnemnda, men det er kanskje også fordi det er de sakene hvor tvilen er størst, at klientene tar dem videre til retten.
– Men jeg har snakket med advokater i Trøndelag som har en annen oppfatning av saksbehandlingen enn det vi har her i Møre og Romsdal, så det kan godt hende at det er forskjellige kulturer, sier Magnhild Pape Meringen.
Saksforberedelse
En av advokatene som ofte har saker i Trøndelag og Nordland, er Odd Hugo Palmer i Adnor. Han kjenner prosessen helt fra han var prosjektleder i det daværende Sosialdepartementet i forbindelse med sosiallovreformen på 1980-tallet.
– Fra forrige lov og til i dag skjedde det jo en vesentlig forbedring av rettssikkerheten ikke minst for de private parter, men også for avgjørelsesgrunnlaget, sier han. – Her i Trondheim kunne den lokale barnevernsnemnda behandle opptil to-tre tvangssaker med betydelig dokumentmengde i løpet av én dag. I dag er det nesten hovedregel at en sak tar mer enn en dag.
Palmer ser at ting fremdeles kunne forbedres, og trekker frem at man kunne fått en mer aktiv saksforberedelse fra nemndslederne. Han anbefaler muligheten for bruk av telefonmøte med advokatene på et tidligere stadium i saksforberedelsen, for å klargjøre bedre de problemstillingene som skal opp. – Dette kan bidra til å «spisse» bevisførselen og dermed redusere tidsforbruket i nemndsmøtet, mener han.
– Men min generelle erfaring er at nemndslederne er veldig opptatt av å gi ikke minst de private partene god anledning til å svare på spørsmål og få lagt frem sin side av saken, sier Odd Hugo Palmer. Han understreker også at det er viktig at advokaten er seg bevisst sin rolle som rådgiver, noe som er ekstra vanskelig i slike saker som berører dypt fortvilte mennesker.
Selv representerer han bare kommunene i fylkesnemnda. – Det er en generell kritikk fra private parters advokaer at løpet er kjørt fra starten av, og som oftest får kommunen medhold. Men jeg sammenligner det litt med straffesaker, hvor påtalemyndigheten har en streng linje før man tar ut tiltale. Det er oftest de mest alvorlige sakene som fremmes, og dermed økes sannsynligheten for å få medhold. Kanskje barnevernet er for forsiktige og passive, antyder Palmer.
Lang tid
Eirik Teigstad i Osloadvokatene har færre barnevernssaker, og reagerer først og fremst på saksbehandlingstiden:
– Det varierer veldig. Nå hadde jeg nylig en sak som kom opp bare halvannen måned etter at kommunen kom med sin begjæring. Ellers opplever jeg at det kan ta tre til fem måneder, og opptil et halvt år i visse tilfeller. Da lever man i uvisshet i mellomperioden. Man trenger tid til å forberede, men det bør gå på et par måneder, mener han.
Teigstad sammenligner prosessen i fylkesnemnda med en helt vanlig rettssak, men opplever at barnevernet posisjonerer seg litt:
– De skal være helt nøytrale, men jeg opplever at de utelater ting som kan være positive for min klient, slik at jeg må finne dem i en enorm bunke dokumenter for å kunne legge dem frem, sier Eirik Teigstad.
– Barnevernets forlengede arm
Aslak Rannestad i Flekkefjord er mer kritisk til resultatene enn til selve behandlingen i fylkesnemnda:
– Selve behandlingen føler jeg at er bra, men jeg har en bestemt følelse av at fylkesnemnda er barnevernets forlengede arm. Det som blir fremlagt fra den private parts side, blir ikke tillagt veldig stor vekt hvis barnevernet har en annen oppfatning. Det er uheldig med en særdomstol i barnevernssaker, fordi den ubevisst kan identifisere seg med barnevernet, mener Rannestad. – Jeg har selv jobbet i forvaltningen, og vet hvor lett det er å identifisere seg med den etaten en jobber for.
Egen innsats
Per Magne Kristiansen i Elden i Bergen er klar på at et godt resultat i fylkesnemnda henger veldig tett sammen med advokatens egen innsats.
– Basert på de erfaringene jeg har gjort med Hordaland og Sogn og Fjordane, forstår de som arbeider der hvilket alvorlig område sakene ligger innenfor. Det kreves mye for å administrere en slik sak, fordi parten advokaten representerer, ofte er i en særegen situasjon, og gjerne har en fortid som parten konfronteres med under saken og som gjør saken til en ekstrem belastning i seg selv. Det er viktig at når fylkesnemnda forlates, så må både part og advokat ha en følelse av at man har fått anledning til å komme til orde, sier han.
– Man vil aldri være fornøyd med avgjørelser som går en imot, og jeg føler at saksbehandlingen i nemnda er mer enn normalt viktig, sier Per Magne Kristiansen.
Solveig Horne sørger for å få evaluert fylkesnemndordningen. (Foto: Ilja C. Hendel)
