100 år siden «uekte» barn fikk arverett

Loven var svært kontroversiell da den kom i 1915, og skapte splid og spetakkel både på Stortinget og i samfunnet ellers, fortalte Unn Kløven , redaksjonssjef for juridiske fag i Cappelen akademiske, da forlaget lanserte boken De Castbergske barnelover 1915 – 2015 på et frokostseminar i Oslo.

Boken er en samling tekster skrevet av ulike fagfolk om hvordan loven ble til, hvordan den har påvirket utviklingen av barns rettigheter, og om barns rettsstilling i Norge i dag.

Tidligere advokat og politiker Geir Kjell Andersland er bokens redaktør.

- Man blir slått av hvilken fantastisk vilje Castberg hadde til å gjennomføre det han trodde på. Hans virke er et eksempel på at et enkeltmenneske kan utgjøre en forskjell, sa Andersland.

For ett hundre år siden satte de Castbergske barnelover Norge på kartet som pådriver for barns rettigheter, fortalte han.

- Siden fikk vi verdens første barneombud, vi inkorporerte tidlig FNs barnekonvensjon, og fikk også en egen barneversnlov. Vi har mye å vise til.

Han undret seg over hvorfor norske myndigheter ikke gjort mer for å markere jubileet.

- Det er kanskje ikke så rart. Innenfor barneretten er ikke alt så lyst og flott. Jeg er sikker på at om Castberg hadde levd i dag, så ville han ha tatt tak i det faktum at Norge ikke har ratifisert FNs klageordning for barn, som trådte i kraft for ett år siden, sa Andersland.

Han anklagde regjeringen for å trenere saken.

Asylbarnas situasjon, mobbing i skolen, og vold og seksuelle overgrep mot barn er andre saker der Castberg trolig ville ha engasjert seg, om han hadde levd i dag, mente Andersland.

Førsteamanuensis og dr. jur. Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus har skrevet kapittelet Grunnloven § 104 – en styrking av barns rettsvern? I paragrafen heter det at «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn».

- Det blir interessant å se hvilken rettslig betydning bestemmelsen vil få. Det er flere elementer i paragrafen som kan brukes og utvikles. Den positive rettighetstenkningen om barnets integritetsvern kan utvikles for eksempel til å gjelde mobbing i skolen eller psykisk mishandling. Også retten til å bli hørt, og til sosial og helsemessig trygghet, og retten til vern om personlig integritet, er ikke blitt brukt, sa Stang.

[su_box title="# De Castbergske barnelover"]1. Barn født i og utenfor ekteskap er juridisk likestilt.

2. «Uekte» og ektefødte barn har samme arverett.

3. Juridisk særeie om en av partene har barn utenfor ekteskap.

4. Endringer i skilsmisseloven.

5. Begge foreldre har ansvar for å forsørge barnet.

6. Lov om forsorg for barn; mødre kunne kreve bidrag for barnet.

Lovene var svært radikale og møtte stor motstand, blant annet fra gifte kvinner. Loven fremmet promiskuitet, hevdet motstanderne.

(Kilde: Wikipedia)

[/su_box]