Artist Ole Paus spilte «O bli hos meg» i et vakkert pyntet Vestre Gravlund kapell da Harald Stabell ble bisatt torsdag 3. januar.

Minneord om Harald Stabell

Før jul mottok vi den triste – og for de fleste av oss – overraskende melding om Harald Stabells død. Ved hans bortgang har den norske advokatstand blitt fattigere. Hvem er det nå som i samme grad kombinerer mot med faglig dyktighet sammen med et aldri sviktende engasjement for rettferdighet og solidaritet? Jeg ser ingen som kan fylle hans plass. Dessverre.

Publisert

Harald Stabell ble født 20. januar 1947. Han tok artium på Ris i 1966 og ble cand.jur. i 1973. I barne-og ungdomsårene var han en helt fremragende langrennsløper, og hadde hele livet en sterk glede av natur og idrett.

Etter eksamen var han vit.ass. ved Det juridiske fakultet. Deretter var han dommerfullmektig ved Fosen sorenskriverembete og senere ansatt i Arbeidstilsynet, hvor han markerte seg med egne meninger og med en markant radikal profil. Arbeidsrett ble senere - ved siden av strafferett – ett av hans spesialfelt.

Fra 1985 var han advokat og fikk møterett for Høyesterett i 1994. Han ble raskt en meget velansett strafferettsadvokat og ble fast forsvarer i Borgarting lagmannsrett i 1990 og i Oslo tingrett i 1996. I Høyesterett var han fast forsvarer i åtte år (åremålstiden). Han var formann i Advokatforeningens fagutvalg for strafferett og straffeprosess og fikk Espelands honnørpris i 2002.

Harald Stabell tilhørte en liten gruppe fremragende, samfunnskritiske og radikale advokater i samme tradisjon som enerne Tor Erling Straff (1933-2018) og Ole Jakob Bae (1938-2000). Alle tre ville de noe mer enn bare å bistå sine klienter i enkeltsaker.

Harald var gudløs, men det var en høy himmel over hans liv. Og han var troende: Han trodde på betydningen av rettssikkerhet, rettferdighet og likhet. Han var en representant for den sterkt undervurderte betydning av eksempelets makt. Det var samsvar mellom liv og lære: «He walked the talk».

Han brøt tidlig med sitt konservative miljø og ble medlem av AKP (m-l). Politisk så han seg aldri tilbake – i motsetning til mange av sine tidligere partifeller – og var hele livet tro mot sine ungdomsidealer. Partiet Rødt har også blitt fattigere ved å ha mistet en viktig støttespiller.

Som advokat var han dypt respektert både av kollegaer og dommere. Han var alltid klar, verbal og stringent i argumentasjonen. I tillegg var han vennlig, generøs og humoristisk. Trodde han av og

[caption id="attachment_5388" align="alignright" width="234"] Cato Schiøtz.[/caption]

til for godt om sine medmennesker? Kanskje – på seg selv kjenner man som kjent andre.

Hans mange høyprofilerte saker ga ham en høy kjendisfaktor. Som var ham likegyldig. Premierefester med røde løpere, «hjemme-hos»-reportasjer og hagefest-ekshibisjonisme var aldri et tema.

Harald døde og skal bisettes i årets mørkeste dager. I denne – og på mer enn én måte – kalde mørketid som vi i dag har, tar vi med beundring og takknemlighet med oss den varme og det lys Harald Stabell representerte.

Innlegget ble først publisert i Klassekampen den 21.12.18, og er skrevet etter anmodning fra avisen.

Les også:

Tok et siste farvel med Harald Stabell: - Han stod for et intelligent forsvar

 Advokat Harald Stabell er død

Harald Stabell.
Cato Schiøtz. Foto: Henrik Evertsson
Powered by Labrador CMS