Ingen økning av salærsatsen i revidert statsbudsjett

Advokatforeningens forrige leder Erik Keiserud (t.v.) og nåværende leder Jens Johan Hjort aksjonerte for å få forhandlingsrett om salærsatsen foran Stortinget i november i fjor. Foto: Fadum

Regjeringen går ikke inn for å øke salærsatsen, og den forblir på 1020 kroner også etter revidert statsbudsjett for 2018. I tillegg reduseres anslaget til fri rettshjelp med 87,1 millioner kroner.

Advokatforeningen og flere andre organisasjoner jobber for å øke rammene for å få fri rettshjelp, ettersom de ikke er justert på ni år. Nå reduserer Regjeringen bevilgningen med 87,1 kroner.

I revidert statsbudsjett for 2018 står det:

«Inntektsgrensen for rett til fri rettshjelp er ikke justert siden 2009. Grunnet positiv inntektsutvikling i husholdningene over tid, forventes det en nedgang i andelen husholdninger som oppfyller kravene til fri rettshjelp de kommende årene. Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen med 87,1 milloner.»

–  Denne formuleringen viser at Regjeringen erkjenner at inntektsgrensen nå er så lav at også de med svært lav inntekt faller utenfor. Fri rettshjelp bør være et velferdsgode, rettssikkerheten skal ikke bare gjelde de som har god råd, sier leder for Advokatforeningen, Jens Johan Hjort.

Hverken salærsatsen eller reisefradrag nevnes i det reviderte budsjettet med et ord.

Fryser salærsatsen

Da statsbudsjettet ble presentert i oktober, forelå det ingen forslag fra Regjering om å øke salærsatsen. Dermed ble dagens sats på 1020 kroner timer videreført. Slik forblir det også i det reviderte budsjettet.

Da statsbudsjettet ble presentert i høst ble Hjort provosert.

– Dette er både overraskende og uholdbart, sa han.

Også advokat Arild Dyngeland, i Advokatforeningens hovedstyre, reagerte.

– Jeg kan ikke huske at vi noen gang har fått null. I fjor ble det fremhevet at man fulgte den alminnelige lønnsutviklingen. Jeg forstår at regjeringen må prioritere, men tror de fort kan komme litt bakpå, og at mange advokater kan komme til å gjøre som meg, altså å trekke seg litt ut av dette rettsområdet, sa Dyngeland.

I 2015 aksjonerte advokatene mot fem kroner salærsats-økning. Da ble ikke salærsatsen nevnt i budsjettet, og økte kun fra 965 til 970 kroner.

Både i 2015 og 2016 økte salærsatsen med 25 kroner, og det er også en av grunnen til at budsjettet ikke drypper på advokatene denne gangen, ifølge Justis- og beredskapdepartementet.

– Etter to år med full prisjustering i advokatsalærene, så fikk vi ikke til dette i år, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen.

Generalsekretæren i Advokatforeningen, Merete Smith, er kritisk til den reduserte bevilgningen til fri rettshjelp. Foto: Skjermdump/Twitter

Kjempet for økt salærsats

Hjort sa at foreningens sekretariat har gjort en formidabel jobb for å forsøke å løfte salæret.

– Men lønnen for strevet er frossen salærsats. Systemet er helt meningsløst. Drøftelsesinstituttet består i realiteten av et tre kvarter langt møte med statsråden, vi rekker knapt innledningsforedraget før vi dyttes ut i kulda. Vi går mot trangere tider, det vet vi, og vi skal ta ansvar, men ingen andre grupper avfinner seg med at det ikke skal være noe løft, og at vi ikke følger pris- og lønnsutviklingen, sa Hjort.

Å få forhandlingsrett er første prioritet, ifølge Hjort.

– Det som er positivt, er at Arbeiderpartiet i 2016 foreslo å se på ordningen. Det gikk ikke gjennom, men var en start for å få til forhandlinger. Hvis vi ikke får noen av delene, så må vi vurdere å si kraftig i fra, da har vi litt tid på oss frem til neste gang, så vi kan rigge et system som gjør at vi høres der ute, sa Hjort.

Etablerer utrederenhet i Borgarting

For å motvirke de store restansene og lange saksbehandlingstiden i Borgarting lagmannsrett, har Regjeringen bevilget en økning på 2,9 millioner kroner for inneværende år for å etablere en utrederenhet i Borgarting, etter modell av Høyesterett og Gulating lagmannsrett.

Videre får posten for lønn til dommerne i ting- og lagmannsrettene en økning på 23,5 millioner kroner.

Kostbar straffeforfølging

Da investor Berge Gerdt Larsen ble frikjent for økonomisk utroskap og skatteunndragelse, krevde han 74 millioner kroner i erstatning. Han ble tilkjent 36,2 millioner kroner i saksomkostninger i april i år, den største summen noen er tilkjent i Gulating lagmannsrett, ifølge Bergens Tidende.

Fordi staten ikke betalte pengene i tide, påløp rentekostnader, så totalbeløpet ble hele 38.1 millioner kroner.

Nå har Larsen-saken ført til en egen post i revidert nasjonalbudjsett. Posten heter «Erstatning i anledning straffeforfølgning, overslagsbevilgning: Justis og beredskapsdepartementet har mottatt varsel om utbetaling av tilkjente saksomkostninger på 38 mill. kroner i en enkeltsak. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30 millioner kroner.»