Samer som folk og urfolk inn i Grunnloven?

Jarl Hellesvik. FotoJarl Hellesvik. Foto: PRIVAT

Samene er ikke et eget folk, mener Jarl Hellesvik, som har skrevet boken Samer og samepolitikk (Kolofon forlag).

Stortingsrepresentant Martin Kolberg m. flere, har fremmet et grunnlovsforslag som går ut på å skrive inn i Grunnloven vår at samene er et folk og et urfolk.  I nåværende utgave av § 108 er samene i Norge omtalt som en folkegruppe. Som et argument for dette forslaget vises det til at både Regjeringen og Stortinget har omtalt samene i Norge som et folk og som et urfolk. Men begge begrepene er flertydige.

Regjeringen og Stortinget har brukt disse begrepene på en svevende og omtrentlig måte. Det er nå så sin sak, men når det gjelder formuleringer i Grunnloven så skal man etter min mening etterstrebe et mest mulig klart og presist språk og benytte seg av semantisk entydige begreper, og derved vise sin respekt for Grunnlovens sentrale betydning og rolle for samfunnsforholdene i Norge. Forslagsstillerne har ved sitt valg av flertydige begreper sett bort fra dette.

Hvem kom først?

I Norsk Språkråd sin Nynorskordbok kan man lese at ordet urfolk betyr den «første, opphavlege folkesetnad eller folkeslag på ein stad».  Ordet urfolk leder tankene til forestillinger om at dette dreier seg om «det aller første folk som har bosatt seg i et område». Ønsker forslagsstillerne at den norske Grunnloven skal fremme den forestillingen at samene var de som bosatte seg først i Norge?  Begrepet urfolk blir også knyttet til formuleringen «indigenoues peoples». Det må jeg la ligge  av plasshensyn.

– Folk har flere betydninger

Forslagstillerne foreslår også at det skal grunnlovsfestes at samene er et folk. Men begrepet folk har flere betydninger. I Norsk Språkråd sin Bokmålsordbok kan man lese om hva ordet folk kan bety. Ordboka forteller at ordet folk har 8 betydninger.

Jeg tar med den først nevnte betydningen « 1. innbyggere i et land, nasjon, være ett folk / folket vårt / det norske folk». Ordet «folket» er benyttet i Grunnloven. I § 49 kan man lese at «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.» Hvem dette folket er kan man lese om i § 50. Der står det at «Stemmeberettigede ved stortingsvalg er de norske borgere, menn eller kvinner, som senest i det år valgtinget holdes, har fylt 18 år». Det er altså de stemmeberettigede som utgjør det norske folk. Tar forslagsstillerne det for gitt at ordet folk i deres forslag, har samme betydning som ordet folket har i grunnlovsparagraf 49? Om så er tilfelle, vil det å grunnlovsfeste at samene er et folk, stride mot det samlede innhold i Grunnlovens §§ 49 og 50.

Forslagstillerne skriver at «Det er et solid og bredt faglig grunnlag for å konkludere med at samene er å anse som et folk etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)». Det blir ikke vist til noen faglig utredning som underbygger og konkluderer med dette. Påstanden må derfor ansees som udokumentert.

Uavgrenset selvbestemmelse?

I artikkel 1 i SP heter det at «1. Alle folk har selvbestemmelsesrett. I kraft av denne rett bestemmer de fritt sin politiske stilling, og fremmer fritt sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.» Artikkel 1 i ØSK er likelydende.

Det går ikke fram noe sted i disse to konvensjonene at etniske og nasjonale grupperinger anses som subjekt eller som «folk». Dersom FN hadde ment at ordet folk også innbefatter etniske grupper eller nasjonale grupperinger i en stat, så hadde FN selvsagt skrevet dette inn i konvensjonene. Dersom en skriver inn i Grunnloven at samene er et folk, hvor ordet folk har den samme betydningen som ordet folk er gitt i SP og ØSK så innebærer dette at samene, i følge folkeretten, har krav på uavgrenset selvbestemmelse.

Selbudommen

Ønsker forslagstillerne at det skal skrives inn en paragraf i Grunnloven, som med utgangspunkt i folkeretten, gir grunnlag for å reise krav om opprettelse av en samestat på norsk territorium? Vil ikke en slik paragraf i Grunnloven i så tilfelle, stå i direkte motstrid til Grunnloven ånd og bokstav, som er nedfelt blant annet i § 1 i vår Grunnlov? Der heter det blant annet at «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike….».  Formuleringen «udelelig… rike» forstår jeg dit hen at dette er et «rike» som er udelelig i både geografisk og politisk forstand.

Forslagstillerne hevder også at «Det er rettslig og politisk uomtvistet både nasjonalt og internasjonalt at samene er et urfolk. Høyesterett har slått fast dette, og samene er anerkjent som urfolk i kraft av ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 169.» Det er ikke slik rettslig sett, for det finnes ikke en eneste domsavsigelse som har slått dette fast. Det er heller ikke blitt skrever inn i en eneste norsk lov at samene er et urfolk. Dersom det er Selbudommen forslagstillerne sikter til, så gjaldt domsslutningen kun beiterett til reinsdyrene til noen samer. Den bygger kun på reindriftsloven § 2 første ledd 3. punktum og alders tids bruk.

Mitt spørsmålet er: Strider grunnlovsforslaget mot Grunnlovens ånd og bokstav? Hva svarer grunnlovsekspertene på dette?

LES OGSÅ:

Petter Wille, direktør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, svarer: «Det er ingen tvil om at samene er urfolk etter ILO-konvensjonens definisjon.»

Jarl Hellesvik

Leder i Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd, en organisasjon som er motstander av Finnmarksloven. Aktiv samfunnsdebattant i samiske spørsmål, har blant annet flere ganger hevdet at samer får urimelige rettigheter.

Forfatter av boken Samer og samepolitikk (Kolofon forlag, 2016, 218 sider, 250 kroner).

Bosatt i Hammerfest.