Ny salærsats: 1020 kroner

Statssekretær Ove Vanebo. Foto.- Budsjettet signaliserer at Regjeringen prioriterer advokatene, sier statssekretær Ove Vanebo.

Regjeringen foreslår å øke salærsatsen med 25 kroner timen i statsbudsjettet for 2017, fra dagens 995 kroner til 1020 kroner. Samtidig reduseres advokaters fraværsgodtgjørelse, og egenandelen øker i fri rettshjelpssaker.

– Vi er interessert i å komme advokatene i møte, og dette signaliserer etter vår mening at vi er villige til å sørge for at det fremdeles skal være lønnsomt å ta på seg denne type saker, sier statssekretær Ove Vanebo (FrP) i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det gjenstår å se om advokatene blir fornøyde, sier han.

– Dette er langt på vei en tydeligere håndsrekning enn Regjeringen tidligere har kommet med, og vi skal huske på at det fremdeles er trange tider. At vi finner plass til å øke salærsatsene er et godt signal i så måte, og et signal om at dette er noe vi prioriterer, sier Vanebo.

LES OGSÅ: Regjeringen i statsbudsjettet: Vil erstatte juryen med to fagdommere og fem lekdommere

Strammere budsjett

Ove Vanebo. Foto

– Vi ønsker å gi advokater en håndsrekning, sier Ove Vanebo.

Årets budsjett er strammere enn foregående år på grunn av dagens økonomiske situasjon i Norge, sa Siv Jensen til pressefolk som var møtt opp utenfor hennes hjem på Nordstrand i Oslo da budsjettet ble lagt frem.

– Det er en situasjon som er litt mer krevende enn det pleier å være – og et litt strammere budsjett, rett og slett fordi vi har et vanskelig år bak oss. Et strammere budsjett betyr at vi må prioritere, sa Jensen til Dagbladet.

I statsbudsjettet for 2017 heter det:

«Salær til offentlig oppnevnt forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og rettstolker reguleres årlig gjennom «Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.» (salærforskriften).

Regjeringen er opptatt av at det fortsatt skal være attraktivt for gode advokater, sakkyndige og rettstolker å ta på seg offentlige oppdrag i straffesaker og sivile saker. Regjeringen foreslår derfor å øke salærsatsen med 25 kroner i 2017; fra 995 til 1 020 kroner.»

Les hele budsjettet for justissektoren her

Stort etterslep

Hoppet i årets salærsats er det samme som i fjor, på 25 kroner. Dette kom samme år som advokatene gjennomførte sin Rettshjelpaksjon, i protest mot den lave økningen i salærsatsen over flere år. Sinnet toppet seg i 2014, da salærsatsen ikke engang var nevnt i budsjettet, og kun økte med fem kroner, fra 965 til 970 kroner.

Advokatforeningen har gjentatte ganger uttrykt misnøye over etterslepet i salærsatsen. I forkant av Rettshjelpaksjonen i 2015, gjorde foreningen beregninger som viste at dersom salærsatsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville den ha ligget på 1220 kroner.

Rettshjelpaksjonen stilte tre krav: At salærsatsen måtte settes til 1050 kroner pr. time fra januar i 2016. At det måtte lages en plan for å kompensere fra etterslepet fra 1999. Og at advokatene må få forhandlingsrett om salærfastsettelsen.

Advokatene fikk massiv støtte, blant annet fra aviskommentatorer i alle de største avisene for sin aksjon, men ingen av kravene er foreløpig innfridd.

Hindrer reell nedgang

Arild Dyngeland. Foto.

Arild Dyngeland var leder i Aksjonsutvalget.

Arild Dyngeland sitter i Advokatforeningens hovedstyre, og ledet Aksjonsutvalget for Rettshjelpaksjonen. Han er litt skuffet over forslaget.

– Det er positivt at salærsatsøkningen i hvert fall hindrer den reelle nedgangen som vi har sett tidligere. Den foreslåtte økningen ligger i nærheten av den allminnelige lønnsutviklingen, og det betyr jo at Regjeringen for så vidt har tatt poenget om at man i det minste må holde tritt med den. Men jeg synes det er litt beklagelig at man ikke gjør noe for å hente inn det etterslepet som har ligget der de siste ti-femten årene, sier Dyngeland.

Forskjellene som er skapt, burde vært utjevnet med en større økning, mener han.

Samtidig som at salærsatsen har sakket akterut, har advokater blitt pålagt flere oppgaver som gjør at den reelle timeprisen har gått ned, påpeker han.

-Digitaliseringen av saker innebærer en veldig stor arbeidsøkning for oss advokater. Vi får saker på CD eller minnepenn som må skrives ut til møter med klienter som sitter fengslet. Den jobben og kostnaden vi har med dette, er ganske betydelig. Det legges stadig nye oppgaver på advokatene som gjør at timeprisen uthules, sier Dyngeland.

Han forteller at Forsvarergruppen har fått mange henvendelser fra advokater om saken.

– Provoserende

Frode Sulland. Foto

Frode Sulland, her fotografert høsten 2014, da han leverte tilbake en eske med femkroninger i protest mot den lille salærsatsøkningen det året.

Frode Sulland, tidligere leder av Forsvarergruppen og sentral i aksjonsutvalget bak Rettshjelpsaksjonen, er ikke enig med statssekretær Vanebo om at en 25 kroners økning er et signal om at rettshjelp prioriteres.

– Økningen er på 2,5 prosent. Jeg opplever det provoserende at man ikke gjør noe for å ta tak i det etterslepet som er der. Økningen er for så vidt en kompensasjon for den allminnelige pris- og lønnsveksten, men økningen imøtekommer ikke vårt krav om å ta igjen etterslepet for salærsatsen, sier Sulland.

– Når dette sees i sammenheng med at Regjeringen har stemt ned forslaget i forrige budsjettrunde om å få på plass et system med en mer ordinær forhandlingsordning for fastsettelsen av salærsatsen, så er det nedslående at alminnelige folks behov for rettshjelp forstatt nedprioriteres, sier Sulland.

– Forslaget er et signal om at Regjeringen ikke våger å provosere advokatene så sterkt som man gjorde for to år siden, men det kan ikke oppfattes som en imøtekommelse av alminnelige folks behov for en styrket rettshjelpordning, sier han.

Kutter reisetid og sparer 68 mill

Regjeringen foreslår å halvere regelen for fraværsgodtgjørelse i salærforskriftens § 8 for advokater og sakkyndige fra full til halv salærsats.

«Dette vil tydeliggjøre skillet mellom salærets størrelse der salæret er kompensasjon for utført arbeid, og der det utbetales som fraværsgodtgjørelse», heter det i proposisjonen.

«Ved å halvere satsen for fraværsgodtgjørelse gis det et  større incitament til å arbeide i reisetiden i de tilfellene det er mulig. Regelverket blir med dette mer effektivt og tilpasset endringer i tiden. Tiltaket vil bremse utgifter til advokater og sakkyndige med anslagsvis 68 mill. kroner fra 2017.»

Fri rettshjelp: Kutt og økning

En økning på 3185 kroner foreslås i egenandelen for fri rettshjelp, fra dagens 4975 kronoer til 8160 kroner.

«Begge disse endringene var i sommer ute på høring, og forslagene ble da møtt med motstand fra både Advokatforeningen og en rekke øvrige høringsinstanser», skriver Advokatforeningen på sine nettsider.

Regjeringen foreslår også at saker som angår felleseieskifte mellom ektefeller og økonomisk oppgjør mellom samboere ikke lenger skal kunne dekkes av fri rettshjelp.

Derimot skal personer som har vært utsatt for tvang i psykiatrien, få dekket rettshjelp med inntil fem timer hos advokat.

Soning i Nederland fortsetter

Regjeringen ønsker å videreføre leie av fengselskapasitet i Nederland, og setter av 270 millioner kroner til dette. Samtidig foreslås det å bruke 50 millioner kroner på ekstraordinært vedlikehold i norske fengsler.

Et nytt fengsel i Agder, fordelt på to enheter i Mandal og Froland, skal bygges, og det er satt av 50 millioner kroner til videre prosjektering. Heletjenestene i fengslene skal styrkes med 10 mill. kroner.

Rettsgebyr opp

Regjeringen foreslår at Rettsgebyret øker med 24 kroner, fra 1025 til 1049 fra 1.januar neste år. «En økning på 2,3 pst. er i tråd med anslått prisvekst for 2017», heter det i budsjettforslaget.

Digitale domstoler

Domstolsadministrasjonens hjertebarn, heldigitalisering av domstolene, har fått grønt lys: DAs Sven Marius Urke ba i et seminar om digitale domstoler tidligere i år om 200 milloner kroner over en femårsperiode for å heldigitalisere landets tolv største tingretter, lagmannsrettene og Høyesterett. Regjeringen setter av 28 millioner kroner for 2017 til formålet, og totalt 208 millioner kroner over seks år.

Direktør Urke kaller satsningen «et kvantesprang for domstolene».

Samtidig bevilges 34 millioner kroner til å fullføre etableringen av nye saksbehandlingsløsninger i domstolene, herunder utvikle et nytt saksbehandlingssystem for Høyesterett med LOVISA som plattform.

Hurtigdomstoler

Prosjektet for hurtigbehandling av straffesaker i Oslo er bevilget 4,4 mill. kroner på neste års statsbudsjett.

Andre nyheter fra statsbudsjettet

Ifølge Advokatforeningen, innebærer neste års budsjett ingen endring i politiets bruk av glattceller.

I en nyhetsmelding skriver Advokatforeningen at Norge jevnlig har høstet kritikk, både nasjonalt og internasjonalt, for brudd på menneskerettighetene.

«Til tross for denne alvorlige kritikken, ligger det ikke penger til endring av norsk glattcellepraksis i regjeringens forslag til statsbudsjett. Antallet oversittere i glattcelle går samtidig noe ned, noe regjeringen blant annet tilskriver avtalen med leie av fengselsplasser i Nederland og økt bruk av fotlenkesoning», skriver foreningen.

Andre forslag:

  • Styrke ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden (19 mill. kroner).
  • Starte driften av sikkerhets- og adgangskontroll i Oslo tinghus gjennom en foreslått bevilgning på 6,5 mill. kroner.
  • Statens barnehus. 15 mill. kroner.
  • Øke kapasiteten på straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK) med 10 mill. kroner.
  • Styrke grunnbemanningen og gi rom for nødvendige kompetansehevingstiltak i Spesialenheten for politisaker gjennom en bevilgning på1,5 mill. kroner.
  • Styrke kapasiteten i konfliktrådene med 2,5mill. kroner.
  • Politiet bemannes opp med 350 nye politistillinger.
  • Det bevilges 40 mill. kroner for 2017 ekstra til IKT-sikkerhet, samtidig som bevilgingsøkingen fra 2016 op 100 millioner kroner videreføres.

Les hele statsbudsjettet her