Foreldre lurer systemet

Grethe Nordhelle.fotoAdvokat og psykolog Grethe Nordhelle mener at svært mange barnefordelingssaker, både rettsforlik og dommer, kommer ut med feil resultat.
Grethe Nordhelle.foto

Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener at svært mange barnefordelingssaker, både rettsforlik og dommer, kommer ut med feil resultat.

– Konfliktnivået øker i barnefordelingssaker. Min påstand er at en overvekt av sakene har en skjult maktubalanse, der en av partene er en sterk manipulator.

Dette sa advokat, psykolog og terapeut Grethe Nordhelle på konferansen «Barne- og ungdomsdomstol – er tiden inne», som ble arrangert av Stiftelsen barnas rettigheter i Oslo i slutten av januar.

Nordhelle har jobbet som advokat i femten år, og jobber nå som konfliktmegler og psykologisk rådgiver, og representerer det offentlige i saker henvist fra familievernkontorer.

– Det viktigste for meg er ikke å få en særdomstol for barn og unge, men å få økt spisskompetanse om konflikter og psykiske problemer både hos sakkyndige, dommere og advokater, spesielt for å avdekke maktubalanse og manipulasjon, sa hun.

Kulturkrasj mellom psykologer og jurister

– Mange dommere ber om en konklusjon fra sakkyndige. I et prosjekt ved Oslo tingrett, fulgte dommerne anbefalingene fra sakkyndige i sytti prosent av sakene. Men å bruke sakkyndige som bevis gir flere faremomenter, sa Nordhelle.

I retten oppstår en kulturkollisjon mellom jurister og psykologer, mente hun.

– I retten skal den juridisk relevante virkeligheten frem, mens psykologen skal se hele det menneskelige, nyanserte, kompliserte samspillet. Det er veldig vanskelig for psykologen å konkludere med begrenset tilgang. Hvor mange timer har psykologen vært sammen med mor, far og barn? I psykologi er det ingen absolutte sannheter. Men jussen må ha noen klare svar. Min konklusjon er at psykologer for ofte forstrekker sin fagkunnskap i møtet med det juridiske systemet.

Mangler kunnskap om manipulasjon

– Det er veldig vanskelig å avdekke i korte samtaler om en person er manipulerende eller ikke, selv om en har skjerpet oppmerksomhet. Dersom man mistenker at en person driver med alvorlige og skadelig manipulasjon, bør man forsøke å få frem hvordan personen er når han eller hun ikke er under observasjon, for eksempel ved å kontakte tidligere arbeidsgivere, sa Nordhelle.

Psykologer har også for lite faglig kunnskap om manipulasjon, påpekte hun.

– Vi er litt naive, og undervurderer hvor langt manipulasjonen kan gå. For eksempel kan en fars positive opptreden i barnehagen være strategisk atferd for å skape goodwill, som så blir brukt taktisk etterpå. Virkeligheten snus på hodet, han kan fremstille seg selv som et offer, og den andres mindre svakheter som enorme.

– Og det aller vanskeligste; Er barn manipulert? Dette er ikke så vanskelig å avsløre, hvis man har mye kontakt. Det er først og fremst advokatens ansvar å formidle en annen, alternativ historie, sa hun.