I Kapital er vi opptatt av tilsvarsrett og at de som blir utsatt for kritikk i våre artikler, samtidig skal få imøtegå kritikken og få komme med sin versjon av saken. Dette er et prinsipp vi praktiserer strengt. Derfor har vi alltid kontaktet advokat Mette Yvonne Larsen i forbindelse med artikler hvor hun er omtalt. Som regel har hun selv valgt å avstå fra å kommentere artiklene, eller ikke besvart våre henvendelser.
I de siste utgavene har vi, i likhet med Drammens Tidende, omtalt en konkret barnevernssak i Drammen hvor det foreligger aktverdige, gode grunner til å stille spørsmål ved både kommunens og den innleide advokat Mette Yvonne Larsens opptreden i saken.
Advokatbransjen er et viktig stoffområde for våre lesere, og av den grunn har vi de senere årene hatt en rekke artikler hvor vi har sett på hvordan advokater fyller sine roller.
Larsen har fire ganger de siste årene blitt felt for ulike brudd på Regler for god advokatskikk, noe vi anser som ren forbrukerinformasjon for våre lesere som er opptatt av å velge riktige advokater. Det er derfor alt annet enn kampanjejournalistikk å omtale denne typen forhold, slik Larsen hevder.
I den konkrete saken i Drammen har vi omtalt og dokumentert hvordan Larsen skriftlig lovet å bistå en alenemor i en vanskelig sak mot barnevernet i kommunen, som ønsket å frata kvinnen omsorgsansvaret for datteren hennes.
Men i stedet for å hjelpe alenemoren slik advokat Larsen hadde lovet (”Hei, vi kan bistå deg”), snudde Larsen seg rundt og påtok seg i stedet å føre saken på vegne av barnevernet i kommunen – mot kvinnen. I tillegg brukte hun som begrunnelse for å få oppdraget fra kommunen at hun ”kjenner saksbehandler godt”.
Da hadde alenemoren allerede gitt advokat Larsen en innføring i saken sett fra sin side, informasjon hun nå frykter kan bli misbrukt i saken mot henne.
Da spørsmålet om Larsens habilitet kom opp kvelden før saken skulle behandles i Fylkesnemnden, skal Larsen ifølge alenemoren ha truet med å trekke seg fra saken hvis hun ikke fikk en skriftlig redegjørelse for at hun ikke anså Larsen som inhabil. Siden alenemoren fryktet at det da ville gå ytterligere tre måneder før hun fikk se sin datter igjen, følte hun at hun ikke hadde annet valg enn å gi en slik redegjørelse.
Kampanjejournalistikk å omtale dette?
I ettertid viser det seg at barnevernet i Drammen kommune har bygget saken mot kvinnen på en psykolograpport som er underkjent av Fylkesnemnden, og psykologen som skrev den granskes nå av Helsetilsynet. Saksbehandleren, som Larsen ”kjenner godt”, er klaget inn til Fylkesmannen av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling for å ha ”feilinformert og fremsatt udokumenterte påstander” om kvinnen i saken. Likevel ble det da den konkrete barnevernssaken var oppe til behandling i Fylkesnemnden vedtatt – i strid med advokat Larsens argumentasjon – at alenemoren var egnet til å ha omsorgsansvaret for datteren.
Da forholdene ble omtalt i Drammens Tidende, valgte advokat Larsen i stedet å ta omkamp og skrive en kronikk til avisen hvor hun kom med sin versjon av saken og utleverte detaljert informasjon fra den. Blant annet skrev hun: ”Leserne av Drammens Tidende kan være sikre på at man ikke tar barn ut av hjemmene ved politiets hjelp hvis det ikke er grunnlag for det.”
Dette til tross for at hun er underlagt streng taushetsplikt og Regler for god advokatskikk er tydelig på at advokater ikke skal forhåndsprosedere saker i media. Ifølge alenemoren er det heller ikke riktig, slik Larsen nå hevder i Advokatbladet, at hun har fritatt advokat Larsen for taushetsplikt.
I kronikken skal Larsen dessuten ha feilinformert om at en psykolog hadde anbefalt omsorgsovertagelse av barnet fra moren, noe psykologen i ettertid måtte gå ut i avisen og avvise.
Siden en av medias kjerneoppgaver er å avdekke eventuelt maktmisbruk, og det er pressens rett og plikt å avdekke kritikkverdige forhold, har det vært viktig for oss å dekke saken grundig og ordentlig. Derfor sendte vi Larsen en SMS om at vi ønsket tilsvar til saken og en liste med spørsmål på epost hvor hun fikk rikelig med anledning til å kommentere saken selv. Deadline var cirka 20 timer senere, noe som anses som rimelig tid i pressen. Da hun ikke hadde besvart hverken epost eller SMS innen deadline, skrev vi på nytt en SMS til advokat Larsen om hun ønsket å kommentere saken. Denne fikk vi kvittering på at hun umiddelbart hadde lest, men Larsen svarte heller ikke på denne, og etter å ha holdt saken ytterligere noen timer i påvente av svar måtte vi sende den til trykkeriet på overtid – og med fare for å få bøter for brudd på avtalte leveringstider.
Først fire dager senere fikk vi svar fra Larsen, og dette tok vi da inn ved første anledning som var påfølgende utgave (i salg nå), men svaret kom altså tre dager etter vår deadline. Dette greier altså Larsen å vri til at Kapital ikke ønsker motforestillinger. Faktum er altså det stikk motsatte: Vi ønsket Larsens tilsvar, men hun svarte oss ikke.
Mette Yvonne Larsen derimot, ønsker åpenbart ikke motforestillinger når hun i stedet går til Advokatbladet og uimotsagt fremsetter sine feilaktige påstander, uten at vi blir gitt noen som helst adgang til tilsvar. Åpenbart vil det være slik at mange av leserne av Adokatbladet ikke har lest artiklene i Kapital, og følgelig blir grovt villedet.
Larsen forsøker å tilsløre de reelle forholdene i egen sak ved å kaste ut påstander om at vi omtaler henne fordi hun har vært prosessfullmektig for Mona Høiness i arvesaken hvor hun arvet 100 millioner kroner, en sak som har vært behørig omtalt i våre spalter. Koblingen er ikke bare søkt, men faller på stengrunn siden Drammens Tidende har dekket saken om Larsen og barnevernet mer utfyllende enn oss og avisen har aldri, så vidt oss bekjent, omtalt Høiness-saken. Og som leserne av Advokatbladet nå vil se; det var utelukkende selvstendige og aktverdige grunner til å omtale Larsens rolle i barnevernssaken.
Forøvrig er det ikke slik at Kapital ser dommen fra Borgarting lagmannsrett i Høiness-saken som noe som helst nederlag. Kapital var ikke part i saken, og hadde ikke noen som helst bindinger til noen av partene. Vi tok heller aldri stilling til arvespørsmålet, men stilte en rekke spørsmål ved de involverte advokaters etiske opptreden. Dette var viktig og riktig uansett utfall av saken, og artiklene våre avslørte en rekke forhold som burde vekke debatter i advokatkretser.
Blant annet avslørte vi at advokat Larsen sendte en rekke taushetsbelagte dokumenter til Kapital, VG, Dagbladet, TV2 og Nettavisen, noe hun selv også har lagt igjen beskjed om på Kapitals telefonsvarer. Det er beviselig ikke kun snakk om et journalnotat om at ”Mona Høiness også var Per Urdahls nærmeste pårørende”, slik Larsen forsøker å bagatellisere det til. Det Larsen lekket til media, var en rekke dokumenter med bl.a. taushetsbelagte legejournaler med detaljer om et avdødd ektepars helsetilstand, og informasjon som var så sensitiv at Larsen fikk forbud av dommeren i saken om å legge det frem i retten. Dette er ledelsen i Advokatforeningen varslet om – og har valgt å overse.
Forøvrig har Kapital aldri, slik Larsen grovt feilaktig dikter opp, omtalt Høiness "som advokaten som tilranet seg penger fra en dement klient”. Det er heller ikke riktig at kvinnen som Høiness arvet cirka 100 millioner av, ikke var dement (Høiness har selv i et brev til Oslo kommune omtalt kvinnen som dement). Spørsmålet i arvesaken var hvorvidt hun var dement da hun angivelig skal ha testamentert hele formuen til Høiness, noe motparten til Høiness ikke greide å dokumentere i retten at hun var.
Kapital er heller ikke dømt i PFU (PFU har ikke myndighet til å dømme noen). PFU har fastslått at vi var i vår fulle rett til å sette et kritisk søkelys på Høiness, og alt vi har skrevet i saken har vært riktig. Det eneste PFU har vært uenige med oss i, er to overskrifter.
Nærmest komisk blir det når Larsen fremstiller det som at Kapitals redaktør skal ha blitt irettesatt i retten under Høiness-saken. Den eneste som i så fall har irettesatt, er Larsen selv.
Det som er sikkert er at Kapital kommer til å fortsette sin dekning av advokatstanden, og vi lar oss ikke skremme av usaklige personangrep. Advokaters fremste oppgave er å fremme rett og hindre urett – og de som gjør det motsatte må fortsatt finne seg i å bli omtalt i våre spalter.
LES OGSÅ
Mette Yvonne Larsen: Bladet Kapitals kampanjejournalistikk
