Ønsker å begrense offentliggjøring av søkere til Høyesterett
Maktfordelingsprinsippet sto sentralt da grunnloven ble vedtatt i 1814. Grunnloven forutsetter at dømmende myndighet skal ligge hos domstolene, og at disse skal være uavhengige av den lovgivende og utøvende makt. Det følger av grunnloven §§ 88 og 90 at Høyesterett er landets øverste domstol. Riktignok kan Høyesteretts avgjørelser overprøves av en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i en sak mot Norge. Men det forhindrer ikke Høyesteretts helt sentrale funksjon som landet øverste dømmende myndighet.
Høyesterett står høyt i den alminnelige rettsbevissthet, og nyter stor anseelse og tillit i befolkningen - noe det er viktig å ta vare på. Derfor er rekruttering til embete som dommer i Høyesterett av stor betydning.
I fjor fikk man – visstnok for første gang – den situasjon at det ikke var søkere til et utlyst embete som dommer i Høyesterett. Dette har vakt oppsikt og ført til debatt, både om hva som kan være årsaken til manglende søkere og om konsekvensene for Høyesterett. Høyesterett har opplyst at embetet vil bli lyst ledig på nytt i mars 2014.
Nå skal man være varsom med å overdrive problemene. Antallet søkere til Høyesterett har de senere år stort sett vært fra tre til syv. Men i 2011 var det opprinnelig kun to søkere til to embeter som ble utlyst samtidig. Det ene embetet ble besatt, og det andre ble utlyst på nytt. Da meldte det seg to nye søkere. I 2013 var det som nevnt ingen søkere.
I debatten har det vært pekt på ulike mulige årsaker til at det var få søkere i 2011 og ingen i 2013. Det har vært vist til at lønnen er for lav. Når det særlig gjelder forholdet til advokater, har Stortingets presidentskap selv uttalt at det "fortsatt er et gap" mellom Høyesteretts lønnsnivå og det som gjelder for godt betalte advokater. I dagens situasjon fremstår det som noe overraskende at presidentskapets flertall samtidig gir uttrykk for at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til rekruttering på "en tilfredsstillende måte".
Videre er det grunn til å anta at endringene i pensjonsreglene for høyesterettsdommere kan ha en viss betydning. Den kortere opptjeningstiden er fjernet, og reguleringen av pensjonen følger utviklingen i folketrygdens grunnbeløp - ikke dommernes lønn. Den kortere opptjeningstiden ble gitt i første rekke for å rekruttere advokater. Disse endringene i pensjonsreglene har ikke ført til noen kompensasjon i form av heving av høyesterettsdommernes lønn.
Det er også vist til at arbeidsbelastningen i Høyesterett er stor og at arbeidet er krevende. For den som har bakgrunn fra en hektisk advokatvirksomhet, ja sikkert for alle som er aktuelle for et embete i Høyesterett, er imidlertid dette noe som ikke er ukjent for de fleste. I tillegg har Høyesterett de senere år fått et stort og dyktig utrederkorps til å bistå med avvikling av sakene, ikke minst i ankeutvalget. Dette må også sammenholdes med at for en jurist vil det være toppen av en karriere å få et embete som høyesterettsdommer, og kunne ta del i de spennende og interessante saker som behandles i Høyesterett.
Et forhold som også har vært trukket frem, er at tidligere justisministre har gitt uttrykk for at der kvalifikasjonene er tilnærmet like, vil kvinnelige søkere bli foretrukket. Riktignok har høyesterettsjustitiarius gitt uttrykk for at det for Høyesterett er viktig at det er den best kvalifiserte som ansettes, uansett kjønn, og at Høyesterett ikke vil innstille på kjønnskvotering. Men så lenge det er regjeringen som har det avgjørende ordet, kan man reise spørsmål om det er skapt en usikkerhet som kan hindre mannlige kandidater fra å søke.
I tillegg til de forhold som er nevnt, vil jeg særlig peke på at offentliggjøring av søkerlisten. Den faste praksis med offentliggjøring av hvem som er søker til ledig embete i Høyesterett, er etter min mening den viktigste årsak til de problemer som Høyesterett står overfor med hensyn til rekrutteringen. Jeg er klar over at det er gode argumenter som taler for full åpenhet rundt en ansettelse som høyesterettsdommer. For mange advokater vil det imidlertid kunne få klart negative konsekvenser for advokatvirksomheten dersom det blir kjent at vedkommende søker stillingen. Omkvedet vil lett kunne bli at han eller hun er på veg ut av advokatbransjen. I tillegg kommer at det vil kunne få negative konsekvenser for advokatens omdømme blant (potensielle) klienter og kollegaer dersom man ikke når opp. Dette gjelder særlig dersom man heller ikke kommer med på innstillingen fra Innstillingsrådet for dommere – som også er offentlig. Denne innstillingen vil inneholde de av søkerne (normalt tre) som rådet vil anbefale. Det blir ikke bedre at Høyesterett selv, i samråd med daværende justisminister, siden 2010 har offentliggjort sin uttalelse om hvem Høyesterett anser som klart kvalifisert til det ledige embetet.
Når det gjelder andre dommerstillinger (unntatt søkere til stilling som domstolsleder), vil - i henhold til Innstillingsrådets praksis – advokater og andre som har saklig god grunn, kunne be om å bli unntatt fra den offentlige søkerlisten. Dersom advokaten har bedt om unntak, vil navnet riktignok kunne bli kjent dersom advokaten innstilles av Innstillingsrådet. Men i så fall vil vedkommende kunne ta forbehold om å trekke søknaden dersom han eller hun ikke er innstilt på førsteplass.
Dette er en ordning som synes å fungere bra ved utlysning av dommerstillinger under Høyesterett. Det er stort sett god søkning til disse stillingene, også fra advokater. Dermed oppnår man å oppfylle domstollovens krav om at dommere bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn.
Både justisministre og Stortinget har gitt uttrykk for bekymring for at det er for få søkere til dommerembeter i Høyesterett. Jeg savner forslag til tiltak som kan bedre på dette. I tillegg til lønns- og pensjonsforholdene er det etter min mening viktigst å se nærmere på reglene og praksis med hensyn til offentliggjøring av søkerlisten, eventuelt også av innstillingen fra Innstillingsrådet for dommere. Alle er tjent med at Høyesterett får de best kvalifiserte søkerne til ledige dommerembeter.
