Statsbudsjettet: 1.7 Sivilrettsprosessene, sikring og utvikling av rettslige rammer

Sivilrettsprosessene, sikring og utvikling av rettslige rammer, innebærer arbeid innenfor konfliktløsning, rettshjelp, erstatninger og lovarbeid.

Hovedmålene innenfor sivilrettsprosessene og lovarbeid vil i 2014 være:

• Redusert kriminalitet
• God konfliktløsning
• En mer effektiv og publikumsvennlig justissektor
• God rettssikkerhet for individer og grupper
• Gode og tilgjengelige rettslige rammevilkår for innbyggerne, næringslivet og det offentlige

1.7.1 Status

Tilgjengelige og effektive domstoler som treffer avgjørelser av høy kvalitet, er vesentlig for den enkeltes rettssikkerhet og for allmennhetens tillit til rettsvesenet. Innbyggerne skal ha god tilgang til domstolene, og sakene skal behandles raskt. Det er viktig med effektiv ressursbruk og bruk av alternative tvisteløsningsmekanismer som mekling og konfliktråd. Som en viktig del av rettspleien, tilbyr konfliktrådene mekling, tilrettelagte møter og stormøter mellom parter i konflikter som skyldes straffbare forhold eller sivile uoverensstemmelser av rettslig eller utenomrettslig art. Regjeringen ønsker gode veilednings- og konfliktløsningstilbud på lavest mulig nivå. Jo tidligere en konflikt løses, desto rimeligere blir saken for alle parter. Dette vil også bidra til å forebygge ny kriminalitet, spesielt barne- og ungdomskriminalitet. Det er et overordnet mål at mekling, tilrettelagte møter og stormøter skal gjøres tilgjengelig for alle berørte, i alle saker og på alle nivåer i straffesakskjeden.

Justis- og beredskapsdepartementet har, i tråd med Stortingets ønske, evaluert tvisteloven. Evalueringsrapporten ble lagt frem sommeren 2013 og den viser at målene med tvisteloven for en stor del er nådd, men ikke fullt ut. Betydelig reduksjon av sakskostnadene i tingrettene og innføring av småkravprosessen har bedret tilgangen til domstolene. Kvaliteten i saksbehandlingen er også bedret, ved at sakene blir bedre forberedt og belyst, samtidig som prosessen oppleves ryddigere. Prosessen er, både i tingrettene og lagmannsrettene, blitt mer effektiv og dommerne styrer sakene mer aktivt enn før, selv om antallet rettsmøtetimer ikke er redusert i henhold til målsetningen. Departementet legger til grunn at loven har medført et betydelig løft for domstolenes behandling av sivile saker, og evalueringen viser at vi har en tilpasningsdyktig dommerstand.

Fylkesmannsembetene overtok ansvaret for vergemålsforvaltningen i første instans ved ikrafttredelse av ny vergemålslov 1. juli 2013. Samtidig ble umyndiggjørelsesloven fra 1898 og vergemålsloven fra 1927 opphevet og overformynderiene i kommunene lagt ned. Ikrafttredelse av den nye vergemålsloven gjorde det mulig for Norge å ratifisere FN-konvensjonen av 13. desember 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. juni 2013. Den nye vergemålsloven skal sørge for et mer moderne og fremtidsrettet regelverk som gir økt rettssikkerhet og økt respekt for den enkelte persons verdighet, integritet og selvbestemmelse. Bakgrunnen for oppgaveoverføringen fra kommunene til staten var behovet for mer likebehandling i landet og økt profesjonalisering av vergemålsforvaltningen.

1.7.2 Utfordringer

I ikrafttredelsesproposisjonen til tvisteloven ble det uttalt at måltallene var ambisiøse og foreløpige og at den videre utviklingen ville vise realismen i dem. Målet om at tiden i hoved- og ankeforhandlinger skulle reduseres med 30 pst. har vist seg noe høyt. Ettersom loven tilsikter en forholdsvis omfattende kulturendring i behandlingen av sivile saker, vil dessuten enkelte mål trenge noe mer tid for å nås.

En vellykket vergemålsreform beror i stor grad på at fylkesmannsembetene som ny førsteinstans i vergemålssaker, lykkes i sine oppgaver. Et viktig element i vergemålsreformen har vært utvikling av en ny IKT-løsning for saksbehandlingen (vergemålsapplikasjonen). Utvikling av vergemålsapplikasjonen har vist seg å være langt mer krevende enn forventet. Dette har ført til økende restanser og økt pågang hos fylkesmennene og hos Statens sivilrettsforvaltning. Det er helt avgjørende at utfordringene med dataløsningen løses raskt og at brukerne ikke blir skadelidende som følge av overgangen fra kommunalt overformynderi til vergemål. Det er Regjeringens mål at Fylkesmannen skal være en god førstelinjetjeneste i fylket.

1.7.3 Tiltak

Arbeidet med implementering av vergemålsreformen vil fortsette ut 2013 og i 2014. Viktige områder vil være å sikre en rask videreutvikling av dataløsningen (vergemålsapplikasjonen) og å fortsette arbeidet med å bygge opp høy vergemålsfaglig kompetanse i den nye organisasjonen. Den sentrale vergemålsmyndigheten vil ha et særlig ansvar for å vurdere løpende hvordan vergemålsordningen fungerer og om det er behov for tilpasninger i regelverket. Disse vurderingene skal forankres i relevant erfaringskunnskap innhentet gjennom dialog med aktuelle bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Dataløsningen for vergemålsordningen skal videreutvikles og tilrettelegge for sikker digital samhandling og dokumentutveksling mellom sentral og lokal vergemålsmyndighet, og mellom vergemålsforvaltningen og verger/personer med verge.

Videre oppfølging av tvistelovevalueringen er til vurdering i departementet.