- Jeg tukter i kjærlighet! Det holder ikke lenger med preik. Jeg kan ikke godta at advokatenes renomme ødelegges og at et godt monopol trues fordi noen salærfører seg ut av rimeligheten. Makspris er et aktuelt tiltak å vurdere på flere rettsfelt. Det er slett ikke naivt. Det fungerer utmerket i straffesaker. Folk flest skal ha rett til rett, det er det viktigste for meg både som politiker og advokat. Da må noen dempes! Det gløder rødt av Knut Storberget. Kanskje blir 39-åringen fra Elverum vår neste justisminister?
Vi møter Storberget på Stortinget før høstsesjonen er i gang. Stortingsrepresentanten med møterett i Høyesterett angrer ikke det minste på sitt knallharde angrep på rådyre advokater i sommervarmen. Ledelsen i landets største parti lytter til sin fremste våpendrager i Justiskomiteen. Det gjør de i SV og Senterpartiet også. Arbeiderpartiet er lei av skyhøye advokatsalærer og vil i høst foreslå en rekke lovendringer for å sette advokatstanden på plass.
Knut Storberget brenner for å komme i gang med jobben og lar i mellomtiden ikke sjansen til å fleske til i Advokatbladet gå fra seg.
- Parameteret for vellykkethet i de store advokatfirmaene er KR. Kroner. Kroner og mahognyfaktor. Vi advokater skal være godt betalt fordi vi må være uavhengige og ikke fristes til å ta imot bestikkelser. For å kunne stå fritt, må vi ha en inntjening som dekker utgiftene. En og to millioner kroner i inntekt er greit for meg, men ikke syv-åtte. Det blir ganske mange arbeiderlønninger og veldig mye pensjon i lønnen. Du må ikke tro at jeg er den eneste advokaten som ikke aksepterer slike kjempeinntekter. Mange advokater ringer meg fordi de vil at noe skal skje.
Dreven fersking
Knut Storberget er den eneste advokaten på Stortinget. Det føles litt rart, synes han. I gamle dager myldret det av jurister i nasjonalforsamlingen.
- Jeg opplevde det både som negativt og positivt å være advokat da jeg kom hit for tre år siden. Noen lurte på hva det var for slags gærning som frivillig ville tjene dårlig på masse arbeid. Andre fant en huggestabbe for advokaters etikk og salærberegninger. Selv syntes jeg det var rart å være på talerstolen. Jeg var vant til å få ha ordet i timevis i retten, her fikk jeg tre minutter på meg.
Men ti års advokaterfaring var veldig nyttig ballast, det ga meg utvilsomt en lettere politisk start her enn mange andre kan oppleve. Jeg var vant med papirer, vant med å lese med henblikk på argumentasjon og trenet til raskt å finne ut hva som er viktig. Når det kommer en ny lovsak til Stortinget, er det om å gjøre å få tak i det viktigste. Det første jeg leser er gjerne Advokatforeningens uttalelse. Som medlem av Justiskomiteen er det selvsagt en fordel for meg at jeg kjenner saksfeltet fra før, sier Storberget.
- Politikere er ofte døve for motpartens argumenter. Er ikke det et problem?
- Jo, det slo meg hvor forskjellig politikk og jus er, og jeg må innrømme at systemet adopterte meg fort. Advokater og domstoler i Norge er veldig etterrettelige. Det er sannheten som skal frem, jurister er svært sannhetssøkende. Derfor kommer retten nesten alltid frem til et resultat som er nær det som er rett. Standen er god på faktum, og det savner jeg her. I politikken praktiseres det mange måter å fordreie og vri på faktum. Det oppstår skinnuenigheter. Retorikken blir annerledes en jeg har vært vant til.
Jeg kan ta et eksempel. Hvis man diskuterer avgiftsnivået på alkohol, ville det vært fint hvis man kunne være enige om at det er blitt mer fyll i Finland etter at prisene gikk drastisk ned. Isteden spores det av med svada om kontinentale drikkeskikker og bedre drikkekultur. Det er helt dokumentert over hele verden at det blir mer fyll, bråk og kriminalitet hvis man senker avgiftene. I retten ville man lagt et slikt faktum til grunn. Her slåss vi om myter og faktum istedenfor å finne ut hva vi må gjøre hvis avgiftene senkes. Hva slags tiltak må til for å takle problemene som vi er dømt til å få?
Politikere må bli mer som advokater, smiler Knut Storberget. For eksempel når det gjelder kriminalitetsutviklingen, der slurves det mildt sagt med faktum, synes han.
- Utviklingen er ikke bare negativ, slik politiske motstandere liker å fremstille den. Vi har for eksempel færre drap i Norge enn på 70- og 80-tallet. Det tror ikke folk på. Arbeiderpartiet er viktigst i kriminalpolitikken, men har vært altfor usynlig. Det har vært Fremskrittspartiets arena lenge, og dette partiet fortjener denne rollen minst av alle. Strengere straffer, mer liberal ruspolitikk. Men mindre til forebygging, rehabilitering og sosial boligbygging – nøkler til et lavt kriminalitetsnivå. Folk flest er fornuftige når det gjelder å straffe. Vi ser det tydelig i retten, meddommere forstår hva det dreier seg om.
Fremskrittspartiet er i ferd med å miste dette hegemoniet. Deres politikk er gammeldags og avslørt. Arbeiderpartiet fortjener større plass i kriminalpolitikken, og det forsøker jeg å bidra til.
Snill, men aktiv
Knut Storberget ble ikke tidlig rød på Elverum i vårt rødeste fylke. Klassebakgrunnen er ikke helt patent. Faren var skogeier og medlem av Høyre, moren var sykepleier og heller ikke politisk aktiv. Stortingsrepresentant Storberget kom ikke inn i partiet via AUF og kan ikke beskyldes for å være noen politisk broiler. Han kom til partiet for 20 år siden med bakgrunn fra en annen hovedstrøm i arbeiderbevegelsens fremvekst. Han ble avholdsmann tidlig i tenårene og er det fortsatt. Men ikke lenger av prinsipp.
- Jeg ble aktiv i ungdomsorganisasjonen Juvente og dermed en del av avholdsbevegelsen da jeg gikk på Elvis – Elverum videregående skole. Avholdsløftet 14-15 år gammel var ikke noe spesielt høytidelig. Juvente hadde et aktivt lokallag. Det som trakk var ikke ruspolitikken, det var pene jenter, fine fester og mange aktiviteter. Det var sosialt, det alkoholpolitiske kom etter hvert. Juvente er slett ikke bare avholdssak, det er en stor, fredsarbeidende organisasjon, understreker Storberget, og kommer med et hjertesukk til.
- Jeg burde ha drøkki litt mer i ungdommen!
- Ja vel?
- Jeg var altfor snill gutt. Skulle ha gjort litt mer galt og vært litt villere, det har jeg tenkt mye på. Nå er det jo faktisk slik at mer enn 90 prosent av norske ungdommer ikke har noe på rullebladet. 90 prosent har ikke tatt noe sterkere enn hasj. 70 prosent har ikke tatt noe sterkere enn alkohol. Ungdommen er med andre ord ikke så håpløs som allerede Sokrates ville ha det til.
Jeg var snill gutt, men jeg satt ikke og sturet på gutterommet, akkurat. 17-18 år gammel var jeg med på å lage en av de første nærradiostasjonene. Jeg fikk lederansvar i Juvente da jeg var 18 og frie tøyler til å reise verden rundt. Jeg var forbundsleder i to år omtrent på heltid mens jeg studerte i Oslo, det ga meg innpass i mange TV-debatter lenge før jeg ble politiker.
Jeg fant ut at det faktisk ligger mye solidaritet i det å la være å drikke. Drikker man, bidrar man til en kultur som gir noen problemer som rammer veldig mange veldig hardt. Jeg tror på en effekt av at noen sier nei i visse sammenhenger, og paradoksalt nok, veldig mange nordmenn sier jo nei til alkohol.
- Gjør de? Det må du forklare.
- Veldig mange har tatt punktavholdsstandpunkter. I svært mange sammenhenger er det helt uhørt å drikke, og det gjelder for omtrent alle. Barne- og idrettsarbeid passer ikke sammen med alkohol. Drikking på jobb er ikke akseptabelt. Mange rører ikke noe før etter et visst klokkeslett. Det er mye avholdsbevegelse i Norge hvis man leter litt.
- Og i Kristelig Folkeparti, hvorfor havnet du ikke der? Og hva hadde du i Vinmonopolets styre å gjøre?
- Kristelig Folkeparti er veldig fjernt for meg. Når det gjelder avhold, så hører jeg slett ikke til den gruppen som mener at det er en synd å drikke, jeg kan ikke tenke meg å se ned på noen som drikker. Det er en del av virkeligheten. Det er ikke noe fanatisk over min holdning, og jeg er ingen festbrems. Hvem vet, kanskje tar jeg selv et glass. Det får tiden vise.
Jeg kaller meg selv en pragmatisk avholdsmann, og jeg er en stor tilhenger av Vinmonopolet, en serviceinstitusjon av rang. Polet er noe av det mest sosialdemokratiske som finnes, det må vi slå ring om. Sortimentet er stort, franskmenn blir imponert. Hvis det forsvinner en dag, tror jeg at nordmenn vil savne det. Det blir ikke helt det samme å velge mellom fire rødvinsmerker på Rimi.
Jeg har sittet i kommunestyret i Elverum i åtte år, og jeg stemte ja i alle bevillingssaker fordi det var en forpliktende politisk strategi å ha et skjenketak, et begrenset antall serveringssteder. Jeg vil ikke demonstrere destruktivt slik noen politikere gjør, sier Storberget, som har vært nestleder i Avholdsfolkets Landsråd i åtte år og styremedlem i FORUT, solidaritetsaksjon for utvikling. Han har vært styremedlem i UNICEF Norge. Han har også skrevet to bøker om jus og alkoholpolitikk.
Rask student
Knut Storberget er ikke odelsgutt, den eldste av tre søsken ble skogeier. Han ville studere. Men han visste ikke hva.
- Jeg tok realartium med naturfag og har faktisk hatt nytte av kunnskaper i fysikk og kjemi. Men det ble statsvitenskap grunnfag. Jeg kan min Rokkan. Da det var gjort, fant jeg ut at jeg ville prøve lit jus. Jeg ville gjøre det raskt og parallelt med vervet i Juvente. Etter fire år var jeg ferdig. Jeg var ikke imponert over jusstudiet. Det var lite dybde og lite kritisk jus. Veldig overflatisk, og det var det flere enn jeg som syntes. Overflatisk i forhold til hva vi trenger som jurister. Da trengs det andre erfaringer enn dem du får på en lesesal. Det var lite kontakt mellom lærere og studenter. Dette er blitt bedre, hele studiet er blitt bedre. Juridisk fakultet har tatt noen viktige grep, synes Knut Storberget.
Til Staff
Like før han var ferdig i 1990 møtte han Tor Erling Staff. Som leder i Juvente hadde Storberget vært med i flere ruspolitiske debatter på TV.
- Du må komme til meg som advokatfullmektig etter eksamen, sa han til meg etter en debatt om narkotika. Det ble to flotte år for meg hos ham. Staff er Norges store advokat, jeg ble stolt og glad av å jobbe sammen med ham. Han ga oss anledning til å prosedere på alle nivåer fra første dag. Jeg fikk mange straffesaker og god trening i å møte individer, folk i vanskelige situasjoner. Norge trenger mer enn noensinne advokatrollen, den rollen er Staff selve eksponenten for. Det er en kvelende, unison og monoton enighet på mange samfunnsområder. Kompakte majoriteter koblet til det tabloide er farlig.
Da trenger vi noen som stiller ubehagelige spørsmål. Ønsker vi mer overvåkning? Trenger vi strengere straffer? Vil vi ha et politi som skyter mer og mer? Her har advokater en utrolig viktig rolle å spille, vi må våge å butte imot. Jeg er ikke alltid enig med Tor Erling Staff, men jeg er veldig glad for at han bruker seg selv. Han er ikke en fargeklatt, slik mange prøver å ufarliggjøre ham som. Innspillene hans er veldig reflekterte. Antroposofiske Cato Schiøtz er også meget reflektert, innleggene hans må leses nøye. Advokater som disse to trengs i det offentlige ordskiftet, og vi trenger flere som dem. Flere burde legge bort salærskjemaene sine og skrive leserinnlegg og engasjere seg.
Advokater har unike erfaringer. Vi har kontakten med individer i både vanskelige og greie situasjoner. Vi ser samfunnet på individnivået. Det er en fantastisk rolle å vise folk som har det vanskelig at uansett – I’m your Man! Staff er her det store forbildet. Når man får jobbe sammen med ham, lærer man hva omsorg for klienter kan være. Han er en uovertruffen menneskekjenner Jeg reagerer på kritikk mot advokatrollen. Det er erkehumant at individet må ha en forsvarer. USA har havnet i smørja, Guantanamo-fangene behandles forferdelig. Det er helt utrolig at USA slipper unna med slikt, jeg håper på en motreaksjon ved valget.
Resultatorientert
Knut Storberget synger ut på sin måte – som politiker. Han har visst fått smaken på dette, han har sagt ja til nominasjon for en ny periode.
- Ja, men jeg har vært i tvil. Vi skal gjøre et kjempevalg i Hedmark og få fire, ikke tre representanter. Jeg lengter iblant tilbake til lengre taletid. Men jeg føler at det ”treige” Arbeiderpartiet virkelig har takhøyde. Jeg har vært delaktig i en prosess der partiet har beveget seg til venstre, og jeg tror at jeg har vært med på å sette dagsorden i justispolitikken. For eksempel har jeg fått partiet til å gjøre en ekstrajobb i forhold til kriminalomsorg slik at man kan få et annet syn på alternative virkemidler enn soning. Dette er fulgt godt opp av stortingsgruppen, blant annet med 100 millioner kroner ekstra i vårt budsjettforslag. Det er stemning for mer samfunnsstraff, mer konfliktråd og bedre rettshjelptilbud. Det er bra. En annen grunn til at jeg vil ta en ny periode er at det er veldig stor og behagelig enighet i de fleste sakene i Justiskomiteen. Det er større enighet om kriminalpolitikken på Stortinget enn på lenge. Dette skyldes at komiteen er relativt ungdommelig slik at det er mulig å forholde seg mer åpent til temaer som alternativ til fengsling av unge lovbrytere. Det er bra. Men slikt kommer ikke frem i mediene.
- Du engasjerte deg sterkt for å endre tomtefestelovgivningen. Hvorfor det?
- Fordi dette har enorme dimensjoner. Jeg ble overrasket av at det finnes så mange som 350.000 festetomter i Norge. Instituttet berører en hel million mennesker. Vi har presset frem en innløsningsrett, og personlig ønsker jeg tomtefeste avviklet. Partiet har prioritert det sosiale godet ved å eie boliger og hytter, grunneiernes interesser må til en viss grad vike. Dette er et godt eksempel på at det går an å fremme saker og få gjennomslag. Det å være stortingsrepresentant behøver ikke å være en ørkenvandring.
Jeg har fått viktig lærdom av denne saken. Jeg har møtt mange gamle tomtefestere – ektepar og minstepensjonister – som hadde opplevet kraftig forhøyelse av leien uten noen hjemmel. Jeg oppfordret dem til å kontakte advokat, men det våget de ikke. Det var altfor dyrt, mente de. Så betaler de heller kanskje 15.000 kroner for mye per år isteden. Det er forstemmende, og det sier noe om hvilket ry advokatstanden har fått hos menigmann. Det er ikke akseptabelt at folk som trenger bistand ikke tør av redsel for salæret.
Advokatangrepet
Disse opplevelsene var nok en del av bakteppet da Knut Storberget slo til da sommeren var på sitt heteste på Østlandet. Han slo til i Aftenposten mandag 6. august. Et velvalgt tidspunkt når avisene ikke gjør veldig mye mer enn å dekke helgens fotballkamper. Formodentlig fikk han råd fra sin kone, som er kommunikasjonsrådgiver i Apotekerforeningen. Advokater som fikk morgenkaffen i halsen håpet kanskje at Storberget var feilsitert, men det var han ikke.
Han mente at rettssikkerheten var truet og at advokatbransjen sto ved et veiskille. ”Som medlem i Justiskomiteen har jeg fått se en del saker der jeg er blitt sjokkert over hva advokater har tatt seg betalt. Vi er kommet dit hen at mange som har rett ikke får rett, fordi de ikke har nok penger. Det kan vi ikke leve med lenger.”, sa Arbeiderpartiets justispolitiske talsmann.
- Grådighetskulturen i Norge har smittet en del av advokatene. Advokatene er i en monopolsituasjon, og da blir grove overtramp alvorlig for standen selv om det er et fåtall som ikke klarer å beherske seg. Det er uakseptabelt at en person som tilkjennes en million kroner i erstatning må bruke hele beløpet på salæret!
Knut Storberget var konkret i Aftenposten og fremla fem tiltak som Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Makspris på timesats – under tusenlappen, kanskje 900 kroner. Heving av inntektsgrensen for fri rettshjelp. Forslag om at dommerne fastsetter salæret også i alle sivile saker. Utvidelse av den faste stykkprisordningen for straffesaker. Femte forslag: Innføring av mer standardiserte og bekjentgjorte beregningsmetoder for salær.
- Morsomt å gyv løs på kolleger?
- Nei, ikke morsomt, men nødvendig. Det var godt ment. Jeg hadde de beste intensjoner og jeg ser med optimisme på debatten som nå pågår. Dette skal vi komme i havn med. For oss folkevalgte er hensynene til klientene selvsagt viktigst. Henvendelser til komiteen forteller at noen advokater har tatt helt av. De fleste norske advokater fakturerer moderat. Spørsmålet blir da hvordan vi kan beskytte dette store flertallet og klientene mot de grådige. Det blir feil hvis advokater i et fritt yrke og et fritt marked er ute etter å oppnå høyest mulig pris på tjenestene. Da er det ikke urimelig å foreslå makspriser på andre felt enn straffesaker. Etter min mening bør klienter fritas fra å lete rundt på pris. De har så mye annet å tenke på når de trenger advokathjelp. Det fungerer jo godt i straffesaker. Det er fullt mulig å drive en advokatforretning godt med 770 kroner i timebetaling. Konkurransen er beinhard her også, det vet jeg som fast forsvarer i Eidsivating lagmannsrett og herredsretten i Sør-Østerdal. Det gjelder å være best, få flest frifinnelser, etc.
- Ikke kiosk!
Jeg har forsøkt å unngå å være tabloid i dette fremstøtet. Det handler om noe så alvorlig som folks rettssikkerhet! En av mine beveggrunner for å ta skikkelig tak i dette er for øvrig at jeg er så skeptisk til at advokatmonopolet oppheves, slik mange ønsker. Min skepsis bunner i at vi rett og slett trenger folk som kan være sakførere. Den verst tenkelige løsning er at personer velger å forsvare seg selv i retten, mener Knut Storberget, og den meget språksikre og veltalende hedmarkingen spissformulerer seg igjen.
- Et advokatfirma er ikke kiosk! Advokatkontorer skal være en meget viktig del av folks velferd og rettssikkerhet. Vi må derfor finne oss i både myndighetskontroll og medienes søkelys. Det har skjedd store endringer i den senere tid – advokatvirksomhet organiseres annerledes, enhetene er blitt større, og man måler vellykkethet og suksess ut fra andre kriterier enn det landsbydadvokaten gjorde. Denne måtte som kjent være godt likt, vel ansett som konfliktløser og ha status som medmenneskelig.
Jeg leser at det er naivt å tro at makspriser på flere rettsfelt demper prisnivået. Det synes ikke jeg. Ikke partiet heller.
- Arbeiderpartiet stemte ja til moms på advokattjenester og heving av rettsgebyrer. Det var vel ikke særlig sosialt?
- Det er adgang til fritak for rettsgebyr, folk med dårlig betalingsevne skal skjermes for slikt. Etter min mening kunne rettsgebyrene gjerne vært større. De som får fri sakførsel berøres ikke av moms på tjenestene. Moms på advokatbistand ble innført i forrige stortingsperiode, men jeg er prinsipielt enig i at det skal være moms på tjenester. Resepten for rimelig advokatbistand er for meg mer fri rettshjelp og lavere advokatpriser. 770 kroner timen og stykkprisordning i straffesaker er bra. Jeg tror at jeg har fakturert moderat selv og skaffet mitt firma gode inntekter likevel.
- Store advokatfirmaer har spesialkompetanse og store utgifter. Kundene er ute etter de beste rådene. Kommentar?
- Er de dyreste rådene nødvendigvis de beste? Spør politikeren Knut Storberget kjapt tilbake. - Hva slags konkurranse er det egentlig de store firmaene har? For meg virker det som om de har sine faste samarbeidspartnere år etter år. Sjekker de konkurrentenes priser? Jeg tror de har mange lojale kunder og at det bare er tilfeldigheter som fører til bytte av advokatfirma, sier Storberget og er ikke det minste bekymret for tanken om at lavere advokatpriser kan tvinge advokatkontorer ut av dyre lokaler i Oslo sentrum.
- Nei, det blir ikke trist for advokatstanden. Det er mer trist at det er bygget opp pyramider med sjefer i de store firmaene. Jeg synes ikke det er særlig radikalt å være skeptisk til firmaer som oser av kroner og mahogny. Jeg er en av mange advokater som ønsker å bevare et godt system og forbedre det. Det er paradoksalt nok konservativt å være radikal i en tid med så mye endring. Som politiker er jeg radikal i den forstand at jeg er mot pengemakt og privatisering og for velferdssamfunnet.
Få med at jeg tross alt er veldig optimistisk på vegne av advokatstanden. Jeg tror at det skal gå bra. Men det må tas noen grep.
Roser dommerne
Knut Storberget fikk møterett i Høyesterett for to år siden, altså etter at han kom inn på Stortingets Hedmark-benk. Etter ti års praksis i Elverum med et lite oslokontor, har han solgt sitt advokatfirma der han hadde to advokatfullmektiger og en sekretær.
- Jeg vet ikke om jeg starter på ny etter tiden som stortingsrepresentant. Jeg har aldri visst hva jeg skal bli når jeg blir stor! Jeg har adresse og hytte i Elverum. Det er slitsomt å være politiker, men ikke så slitsomt som å være advokat. Storberget prioriterer beinhardt for ha tid til familien, han vil ha tid til å være pappa til de to jentene på ett og tre år. Boligen på Nedre Ullern er basen mens han sitter på Tinget. Det er ikke så mange på Ullern som flagger 1. mai, desto viktigere at noen av oss gjør det, synes han.
- Jeg var advokat parallelt med stortingsjobben i en overgangsperiode. Bortsett fra dette har jeg bare prosedert en sak de tre siste årene, den siste prøvesaken. Den var til gjengjeld veldig spesiell for meg. Jeg besto prøven i Høyesterett etter en enerverende forberedelsesfase, sivil erstatningssak for en gutt som ble hardt skadet i en gårdsdam. Det å stå i Høyesterett er en av mine største opplevelser i en rettssal. Du får skikkelig respons på forsøket på å legge rette faktum på beste måte. Jeg sender ofte en takk til dommerne der. Det var overkommelig. Norge er begunstiget med en særdeles seriøs, lojal og samvittighetsfull dommerstand.
- Blir du vår neste justisminister?
- Det må være lov å kritisere Odd Einar Dørum uten å være statsrådskandidat selv. Jeg har ambisjoner om å bidra til et brakvalg for Arbeiderpartiet i Hedmark neste år. Vi skal klare over 40 prosent, og SV skal også ha sin dose. Det blir bra. Jeg vet ikke hvor lenge jeg blir i politikken. Jeg har permisjon som fast forsvarer, og jeg savner ofte advokatkontoret. Savner å spørre folk som kommer innom om hva vi kan gjøre for dem. Kanskje forlike noen, få til et magert forlik istedenfor en fet prosess. Å gi god hjelp til folk føles godt.
Jeg kan også tenke meg å engasjere meg som advokat i internasjonalt bistandsarbeid. Advokatforeningen gjør en innsats i Uganda og Nepal. Veldig bra. Det kan gjøres mer av slikt. Det er viktig at foreningen eksponerer de gode gjerningene. Ikke alle advokater i verden har en situasjon som vår. Flere bør engasjere seg.
- Du fyller 40 om noen dager. Hvordan føles det?
- Det var greit å bli 30. 40 er et paradigmeskifte i en manns liv. Neste spørsmål!
