Valg-spesial: Derfor velger jeg Venstre

– En av hovedgrunnene til at jeg kommer til å stemme Venstre, er partiets grunnleggende syn på forholdet mellom borgerne og staten, og rammene de ønsker for politiets metodebruk. Jeg opplever at partiet er opptatt av at det skal være dokumentert behov for nye inngrep, som eksempelvis anti-terrortiltak. I straffesystemet har de et større fokus på rehabilitering enn andre, og konkrete planer for mindre bruk av isolasjon, sier Arild Dyngeland.

I sommer har det pågått en langvarig debatt i Dagens Næringsliv om menneskerettigheter og jus. Justis- og integreringsminister Sylvi Listhaug uttalte nylig til NRK at vi må vurdere å utfordre menneskerettighetene for å sikre nordmenns trygghet.

– Venstre har derimot programfestet større fokus på menneskerettigheter, noe deler av den sittende regjering velger å se bort fra. Det som slår meg med Listhaugs utspill om at vi må vurdere å fravike menneskerettighetene, er at det setter oss i selskap med regimer vi absolutt ikke skal være i selskap med, sier Dyngeland.  

Venstre ønsker redusere bruken av isolasjon, og fengselssoning, og å sikre et rehabiliterende og straffesystem med god behandling for å minske tilbakefall. Dyngeland mener straffenivået er modent for ganske store endringer.

– Man bør etter mitt syn gjøre mye større bruk av betinget fengsel, hjemmesoning. Fengsel er en voldsom økonomisk belastning for samfunnet, og i tillegg veldig lite rehabiliterende for den det gjelder. Jeg synes vi i dag har mistet litt av utgangspunktet vi har hatt i prinsippet «minst mulig straff». Tidligere holdt vi oss gjerne til prinsipper om at man trekker straffen mot mildest mulig. Nå kommer det straffeforslag som viser at man ønsker å vise handlekraft fremfor tiltak med målt effekt, sier Dyngeland engasjert.

Han ønsker også en kraftig opprustning av fri rettshjelp - både i antallet som kan søke, og hvilke type saker ordningen skal omfatte.

– Jeg håper og tror Venstre vil heve inntektsgrensen på 246.000 kroner, og øke omfanget av sakene man kan få fri rettshjelp for. Vi kan gjerne smykke oss med menneskerettighetene, men hvis folk ikke kan forfølge egne rettigheter har det lite å si. At Advokatforeningen må kjempe gjennom saker som viser klare brudd, som glattcellesaken og erstatningssaken for Trandum-barna, er et bevis på dette.

– Hva tror du er hovedutfordringen blir for advokatstanden fremover?

– Utfordringen for bransjen er at advokatgjerningen ikke har samme standing i samfunnet som det hadde før. Mange mener andre faggrupper kan gjøre samme jobben – det tror ikke jeg, sier Dyngeland.

– Hva tror du advokater flest stemmer? 

– Ut fra meningsmålinger; hvert fall ikke Venstre! Så sentralt som mange av disse temaene jeg har tatt opp er synes jeg de får alt for lite fokus i debattene. Jeg håper folk vil se mer til Venstre og få frem partiet i bevisstheten. Jeg tror advokater stemmer like mangfoldig som samfunnet ellers. For meg er det viktig å stemme på det jeg tror på, ikke taktisk.

– Hva ønsker du skal skje hvis ditt parti får justisministeren etter valget?

– Først og fremst at de virkelig går inn for å gjennomføre sitt program. Venstre har programfestet at alle tiltak skal ses i sammenheng. I lovgivningen vi har sett særlig de siste fem-seks årene, kommer det stadige små endringer som berører individets frihet. I sum er det mye. Totaliteten tapes av syne på denne måten. Jeg håper og tror at Venstre ville gjøre slike overordnede vurderinger.

– Hvilke tanker gjør du deg om at Venstre ikke avviser å støtte en regjering der Fremskrittspartiet deltar?

– Hvis det blir resultatet blir jeg ikke like begeistret for å stemme Venstre ved en senere anledning – men det tror jeg ikke det blir. Jeg håper det blir en ny regjering med partier et hakk mot venstre, litt mer sentrumstungt, altså Høyre, Krf og Venstre.

– Hva skulle du ønske sto i Venstres program som du ikke finner der?

– Jeg savner litt det som går på de helt grunnleggende tingene som utjevning av forskjeller som virkemiddel for å redusere kriminalitet. I tillegg føler jeg ofte at innvandring og asyl-feltet er veldig farget av spørsmålet om innvandringsregulering. Jeg skulle ønske at vi hadde en litt annen tilnærming til dette temaet. Norge er utrolig heldige økonomisk av tilfeldige årsaker, og å skulle tviholde på en sånn gevinst er ikke heldig og ikke veldig demokratisk.