Mener Kongen ikke kan hindre Märtha Louise i å kalle seg prinsesse

Dette sier UiB-professorene Eirik Holmøyvik og Hans Fredrik Marthinussen i den nylig gjenoppstartede podcasten «Rett og slett» av Katrine Holter.

Debatten rundt Märtha Louises bruk av prinsessetittelen har gått varmt siden publiseringen av Netflix-dokumentaren Rebel Royals.

I en ekstraepisode med tittelen Kan Kongen stanse Märtha og Durek diskuterer Holter, Holmøyvik og Marthinussen hvilke konstitusjonelle regler som gjelder for monarkiet, og hvilke muligheter kongen har til å stoppe Märtha fra å kalle seg prinsesse.

- Mange ønsker at Kongen skal ta grep, og på mer formelt vis redusere Märthas tilknytning til kongehuset. En nylig undersøkelse viser at tre av fire nordmenn mener at kong Harald bør gripe inn, men hvilke juridiske virkemidler har han egentlig, spør Holter i episoden.

Relativt få, skal man forstå professorene rett.

Grunnloven verner om prinsessetittelen

Til tross for at Kongen etter Grunnlovens § 34 har rett til å gi titler til de som er arveberettiget, kan han ikke fjerne Märthas status som prinsesse, forklarer Holmøyvik, som er ekspert i statsrett.

Arverekken er bestemt i Grunnlovens § 6. Kongen har derfor ingen mulighet til å fjerne Märtha fra denne, påpeker han. 

- Kongen står ikke over Grunnloven, og må rette seg etter, og holde seg innenfor dens grenser. Märthas posisjon er vernet etter Grunnloven, og kongen kan dermed ikke egentlig fjerne prinsessetittelen. Så lenge hun står i arverekken, er hun prinsesse etter Grunnloven.

Dette er dessuten et rent språklig spørsmål, skyter Marthinussen inn. 

- Språklig sett omtaler vi kongens datter som prinsesse. Dersom hun rent faktisk hadde blitt fratatt tittelen, finnes ingen rettslige virkemidler for å hindre henne i å fortsette å kalle seg prinsesse. Det er ikke en beskyttet tittel.

- Vanskelig å håndheve 

Märtha inngikk i 2022 en avtale med kongehuset om ikke å bruke prinsessetittelen i kommersiell aktivitet. I etterkant av at Netflix-dokumentaren ble publisert, uttalte kongehuset at deltakelsen er et brudd på avtalen.

Marthinussen, som er ekspert i formuerett, mener at mulighetene for å håndheve avtalen er små. 

- Med forbehold om at jeg ikke kjenner hele konteksten, tenker jeg i utgangspunktet at avtalen er gyldig og bindende for Märtha. Likevel er det vanskelig å håndheve en avtale om å unnlate å bruke en tittel.

Dette fordi hun ikke påfører en økonomisk skade på kongehuset dersom hun bryter avtalen. Dermed vil det være få virkemidler for å stanse henne i å fortsette å bryte den, forklarer han.

Det er dessuten prinsipielt vanskelig å se for seg at Kongen skulle saksøke sin egen datter for avtalebrudd, mener Holmøyvik.

- Problemet knyttet til denne avtalen er at Märtha ikke er del av det arbeidende kongehuset. Hadde hun vært det, og dermed mottatt apanasje, ville en slik avtale kunne hatt en mer reell betydning ved at Kongen kunne sanksjonert henne ved eksempelvis å ta fra henne oppdrag.

Mener avtalen er grovt urimelig

I tillegg til at avtalen er vanskelig å håndheve, mener Marthinussen at avtalen er grovt urimelig overfor Märtha. 

- Jeg mener avtalen er skjev, og at det er flere grunner til at avtalen må tolkes veldig snevert. Märtha er i en form for presset situasjon: Hun lever et offentlig liv, og det er kongehuset som kan holde en beskyttende hånd over henne. 

- Hun får ikke lønn fra kongehuset, og hun har derfor valgt å selge sin historie til en ekstern produsent som skal filme deres bryllup og lage en film. Det er umulig å lage en slik produksjon uten å nevne at hun er prinsesse.  Uten noen form for vederlag mener jeg derfor at avtalen mellom slottet og Märtha er skjev.