Nå må advokatforeningen våkne og tilrettelegge for at advokater kan fortsette i yrket etter passert aldersgrense! Denne kraftsalven kommer fra høyesterettsadvokat Terje Herrem i Trondheim. Og han er ikke ferdig: - Kurskrav må reduseres og kontingenten må tilpasses. I det hele tatt: "Voksne advokater" er en ressurs som må taes vare på. Det er faktisk bare 20 advokater som er eldre enn meg som fortsatt er aktive i yrket. Og det er altfor få.
Tidlig krøket
Advokat Terje Herrem har lest Advokatbladet siden 1936. Han var da en meget ung mann på 8 år. Dermed kan man trygt si at Herrem ble tidlig krøket til advokatyrket. Den gang, i 1936, het Advokatbladet Norsk Sakførerblad, og kom regelmessig til Herrems barndomshjem i Orkanger.
- Det ser ut som advokatyrket har en tendens til å gå i arv, sier Herrem.
- Min far var sakfører, og jeg fikk nok yrket inn gjennom oppveksten. Selv har jeg 4 barn. 3 av dem fører familietradisjonen videre. Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Det er en glede å gå på jobb.
44 år ved samme bord
Herrem vet hva han snakker om. Han er på kontoret hver eneste dag fra ni til tre.
Det finnes også en annen daglig tradisjon i Herrems liv: Presis kl. 12.00 setter han seg ved stambordet på Erichsens konditori i Nordre gate. Herrem er ikke alene. Det er en fast gjeng som samler seg rundt bord nr. 35. Her er det den som roper høyest som blir hørt. Herrem høres ofte. Siden 1957 har de hatt Erichsens konditori som fast møtested.
Bypatriot
Terje Herrem er bypatriot. Han snakker i store bokstaver. I Ravnkloa står Johan Bojers romanfigur "Den siste viking" som et høyreist landemerke ut mot storhavet. Det er Nils Aas som har laget statuen og Terje Herrem har vært pådriver for prosjektet. - Størst problemer hadde vi med veimyndighetene om plasseringen. Det tok fem år å få avklart disse tingene, sier Herrem og rister megetsigende på hodet.
Fra overrettssakfører til advokat
Terje Herrem begynte sin karriere som overrettssakfører.
- Det var en lavstatusgruppe med lav inntekt. Jeg måtte ha en tilleggsinntekt som timelærer i rettslære på handelsgymnasiet for å få det hele til å gå rundt. I 1935 skjedde det noe som bare kan betegnes som en revolusjon. Overretten ble opphevet. Til tross for dette fortsatte Justisdepartementet å bruke betegnelsen overrettssakfører i 29 år.
Nå holder latteren på å ta fullstendig overtak på Herrem, så han må puste litt før han fortsetter.
- Vi var altså overrettssakførere i en domsstol som ikke eksisterte. Fantastisk. Ikke sant?
Først i 1964 kunne vi bruke tittelen advokat "offentlig". En status man egentlig skulle hatt siden 1935. Arbeidet har jo hele tiden vært det samme. Den nye statusen førte over tid til en dobling av inntektene og advokatene ble en høyinntektsgruppe.
Et fantastisk advokatliv
Terje Herrem ble født inn i livet med odelsrett til to av Sør-Trøndelags største gårder. Men gutten hadde andre planer.
- Jeg hadde aldri hatt tålmodighet nok til å bli gårdbruker, sier Herrem.
- Yrket mitt har ført meg ut i distriktet i både storm og stille, forteller Herrem. -
Jeg har jobbet fra Mausund ytterst i havet og helt inn til svenskegrensa. Mange av sakene har involvert samer. Advokatyrket dreier seg om kontakt mellom mennesker. Ingen sak er lik. Det har ikke vært en kjedelig dag.
Da vi spør om det finnes saker som han husker spesielt godt, blir det stille et øyeblikk. Så sier han diplomatisk:
- Man husker ikke saker man har vunnet. Man husker bare de som har gått dårlig.
Og for å avslutte temaet legger han til:
- Et advokathode som har holdt på i 40 år er immunt.
Men så er han ikke helt ferdig likevel:
- Jeg har alltid likt meg i jordskifteretten og i skifteretten, for der er det uformell og menneskelig kontakt.
Rettsmegling
For omlag 6 år siden foreslo Herrem at man skulle prøve rettsmegling. I dag er rettsmegling tatt i bruk ved flere av landets domstoler, og en evaluering av systemet er på trappene. Men Herrem er ikke fornøyd med hvordan dette fungerer i dag:
- Når man i dag kaller inn til møte med partene så ender det ofte opp med at den svakeste part gir seg. Her har dommeren et stort ansvar for at rettferdighet skjer fyldest. Og Herrem mener at dette ikke alltid skjer i dag.
Rettssikkerhet gjennom sorenskriveren
Herrem begynte sin karriere som dommerfullmektig i Strinda og Selbu.
- Det var fantastisk å bli kjent med distriktet og bygdene med små og ofte improviserte rettslokaler. For ikke å snakke om alle de spennende menneskene jeg kom i kontakt med. Jeg håper at man vil beholde sorenskriverembetene i Norge. Gjennom sorenskriveren blir rettssikkerheten ivaretatt på en forsvarlig måte. Sorenskriveren føler et ansvar både for saksbehandlingen og embedets fremdrift.
Studentengasjement
Terje Herrem tok juridicum på normal tid. Og det er ganske godt gjort når man hører hvor engasjert han var i studentlivet. Herrem fortsatte sitt studentengasjement også etter at han var flyttet tilbake til Trondheim. I 1956 var han formann i Studentersamfundet.
-Studentmiljøet i Trondheim tapte seg voldsomt på 70-tallet. Da skulle alle som var over 30 år bort fra miljøet. Tenk deg da: En debatt uten folk med erfaring til stede. Håpløst.
Best alene
Utviklingen viser at det blir flere store advokatkontorer, mens advokater som driver for seg selv nærmest er en sjeldenhet.
- Når man er bundet opp i storfirmaer mister man den personlige friheten. Da er det viktigst å skrive timer, sier en frittalende Herrem.
- Jeg håper at dette kan snu, slik at flere velger å være alene og oppdager fordelene med friheten og uavhengigheten.
Da vi kommer inn på temaet kjendisadvokater kommer svaret raskt:
- For å bli kjendisadvokat må man gå i fengslene, og bare et fåtall av sakene gir offentlig omtale. Det er storartet at advokater tar på seg å gjøre dette.
Kort og fyndig
Herrem har ingen grunn til å skamme seg over jobben han gjør. Av folk som har sett Herrem i aksjon i rettssalen blir han betegnet som effektiv, konsis og grei. Han er flink til å ta ting på strak arm. Hans prosedyrer er korte og fyndige og blir satt pris på av dommerne.
Da vi konfronterer Herrem med disse uttalelsene, vil han først ikke kommentere, men så kommer det likevel:
- Jeg forstår ikke at dommerne orker å høre på når prosedyren er skriftlig og lang. Prosedyren skal være kort og muntlig. En sak har som regel bare ett poeng. Og det er dette poenget som skal frem. Ikke det som er rundt omkring.
Aldri arbeid med hjem
Arbeidstiden har alltid vært fra ni til tre. Og han har aldri tatt med seg kontorarbeid hjem. Han jobber raskt og får arbeidet unna på rekordtid uten at det går ut over kvaliteten på arbeidet. Ansatte på kontoret sier at Herrem er enestående som sjef. Alltid i godt humør.
- Det kommer av at det er så hyggelig å være på jobben, sier Herrem.
Selv om Herrem har vært engasjert på mange fronter i tillegg til jobben, så forteller hans barn om en tilstedeværende far, og selv forteller Herrem at han liker å lage mat. Både til hverdags og fest.
- Min pasjon er å lage stor familiemiddag med sodd. Men hverdagsmaten er også viktig. Kona mi har en travel jobb som rektor i grunnskolen, så det blir ofte jeg som står for middagen. Det er en oppgave som jeg liker.
Rettergangsreform. En "røverhistorie"
Fra 1980-83 satt Terje Herrem i hovedstyret i Den norske advokatforening og ba om hjemmel til å undersøke saksbehandlingstiden i domsstolen.
- Dette er egentlig en røverhistorie, sier Herrem.
- Jeg gikk til Statistisk Sentralbyrå og traff fru Tønnessen. Hun satt med justisstatistikken som ingen noen gang hadde interessert seg for. I løpet av to dager greidde hun å trekke ut gjennomsnittstiden for behandling av sivile saker. Og forskjellene var store. Fra 92 dager til 506 dager.
Dette foranlediget at daværende justisminister Helen Bøsterud holdt et foredrag på et dommermøte i Bergen der dommerstanden ble kollektivt fornærmet. Men historien slutter ikke her. Etter møtet ble Herrem kalt til departementet. Men før han kom så langt, hadde han et møte med justitiarius Henrik Greve Hartmann. Dette resulterte i at Hartmann og Herrem tilbød seg å komme med forslag til rettergangsreform innen 90 dager, med en kostnadsramme på 30.000,-. Det hele endte med at reformen ble vedtatt som to-trinnsreformen med politiadvokat og telefonavhør med mere.
Herrem foreslo også å oppheve juryordningen. Han hadde da foretatt en undersøkelse blant 252 jurymedlemmer. 89% foretrakk å sitte ved siden av en dommer slik at de kunne være med å rådslå, istedenfor å sitte umælende i en jury. Men dette forslaget ble avvist i stortinget.
Revolusjon for ytringsfriheten
Herrem har stått på barrikadene for ytringsfriheten. Sammen med Hartmann forslo han at det skulle bli adgang til å vedta betinget straff ved forelegg, samt å ta ærekrenkelse ut av straffeloven. Han tok kontakt med redaktørforeningen og fikk samtidig samlet en gruppe advokater, bestående av Annæus Schjødt, Pål Lorentzen, Jens Chr. Hauge og Steingrim Wolland. Advokatene ba om at ytringsfriheten ble utredet og dette resulterte i ytringsfrihetskommisjonen. Gro Harlem Brundtland gjorde så en genistrek og fikk Francis Sejersted som leder for kommisjonen. Dette var en revolusjon for norsk ytringsfrihet.
Distriktsrett ble tingrett
Da herredsretten og byretten skulle skifte navn til distriktsrett, kom det et forslag fra Herrem om å kalle det tingsrett.
- Dette forslaget havnet i departementets dypeste skuff, forteller Herrem
- Men jeg er ikke den som gir meg så lett:
Herrem skrev til Norsk Språkråd som gikk inn for Herrems forslag, men uten s. Nemlig tingrett. - Festlig sak, sier Herrem og ler godt. Nå er det vedtatt.
Da vi spør om hva han tenker om Orderudsaken, blir han alvorlig igjen.
- Jeg synes Våpenstad gjorde en utmerket jobb, Men når det gjelder advokatene...... Vel, kanskje ikke kritikkverdig, men det smaker definitivt ikke bare godt. Herrem mener at fornavn i retten, slik det ble brukt i denne saken, er en uting. -I retten skal det være høflige former. En uvøren omgangstone kan være med på å forringe respekten for domsstolen. Denne respekten trenger vi i dagens samfunn, der den ene skansen etter den andre faller rundt oss, sier Herrem.
Og han mener også at man skal kle seg pent i retten.
- Noe annet er uhørt. Jeg har opplevd å se politifolk stille i sjuskete klær i retten. Det er rett og slett skammelig.
Herrem har meninger om det meste. Og den nye momsreformen med moms på advokattjenester er intet unntak.
- Det er helt greit at klienter som er regnskapspliktige betaler moms, men det er meningsløst at også privatpersoner skal belastes ekstra på denne måten.
Når det gjelder utvalget som skal se på konkurranseforholdene i advokatbransjen, så mener Herrem at man heller burde gått eiendomsmeglerbransjen etter i sømmene. Han mener at det er en illusjon at den alminnelige praktiserende advokat tar for høye honorarer.
- Honorarer må sees i forhold til utgifter, og de er ikke små, selv om advokatkontoret er lite, sier Herrem.
- Det koster å drive. Det skal skaffes til veie kontormateriell, sekretær skal lønnes, datautstyr er dyrt og en revisor koster penger. Nei, det er overhodet ikke riktig at vanlige advokater som hjelper vanlige mennesker tjener for mye. Det som kan være riktig er at de arbeider for mye. Og det blir det jo så klart penger av. Men det er det vel ikke noe galt i?
Etter valget ønsker Herrem seg en legmann og ikke en jurist som justisminister. Han begrunner dette med at jurister er altfor opphengt i departementets tankegods. En legmann ser med friske øyne på systemet, og kan tilføre etaten mye bra.
- Jeg kunne absolutt tenke meg Odd Einar Dørum eller Helen Bøsterud i den rollen, sier Herrem ivrig.
-Helen Bøsterud synes jeg er den beste justisministeren vi har hatt. Hun viste handlekraft og manglende respekt for domsstolenes sendrektighet. Hun endret domsstolen fra å være en sakral etat til å bli en serviceetat. Og det står det virkelig respekt av.
Sitater:
-"Voksne advokater" er en ressurs som må taes vare på
-Jeg har i det hele hatt et fantastisk liv
-Vi var overrettssakførere i en domsstol som ikke eksisterte
-Advokatyrket dreier seg om kontakt mellom mennesker
-Helen Bøsterud synes jeg er den beste justisministeren vi har hatt
