- Opplever stor entusiasme for streiken

- Foreløpig er det ikke streik her, men streiken skal utvides til flere steder etter hvert, fortalte generalsekretær Merete Smith på årsmøtet til Østfold og Follo krets i forrige uke.

Årsmøtet samlet om lag førti medlemmer på Litteraturhuset i Fredrikstad. 

Siden årsmøtet ble avholdt, er streiken blitt utvidet, og omfatter nå alle advokater som tar såkalte kommunikasjonskontrollsaker på oppdrag fra politiet i Oslo, Bergen, Stavanger, Vestfold, Buskerud og Sogn og Fjordane, samt skyggeadvokater i Oslo som tar oppdrag på vegne av Etterretningstjenesten og PST.

Ifølge Forsvarergruppens aksjonsgruppe, er nå et sted mellom femti og hundre advokater tatt ut i streik.

Alle tilbakemeldinger Advokatforeningen har fått, gir støtte til streiken, fortalte Smith.

- Ingen valgvinner

Hun fikk spørsmål fra salen om streiken får gjennomslag.

- Vi er helt sikre på at det vi har gjort, har hatt betydning, sa Smith.

Hun viste både til femmer-aksjonen tilbake i 2014, da advokater, i protest mot at salærsatsen bare ble hevet med fem kroner, sendte femkroninger til politikere i justiskomiteen, og til streiken i Høyesterett som varte i seks måneder i 2021 og 2022.

Advokater gjennomførte også en aksjon i 2015 der forsvarerne ikke stilte opp i fengslingsmøter i én uke.

- Dessverre ser det ikke ut til at politikerne er opptatt av om regjeringen følger opp avtalen med Salærrådet. Beklageligvis gir det ikke flere velgere for politikerne på Stortinget om de gir penger til advokatene.  Men aksjonene skaper oppmerksomhet, sa Smith.

Hun fikk også spørsmål om advokatene som er tatt ut i streik, får noen form for økonomisk kompensasjon fra Advokatforeningen.

- Nei, ingen får kompensasjon. Da vi aksjonerte i Høyesterett, betød det noe for advokatene som var i streik. Og det eneste stedet som betaler offentlige forsvarere bra, er jo Høyesterett, sa Smith.

- Et barskt yrke

Smith orienterte også om Advokatforeningens arbeid med ny advokatlov, og om alt fra rådgivning om advokatetikk og drift av advokatvirksomhet til akuttbistand.

Nye tilbud er blant annet en sykeavbruddsforsikring, en ny behandlingsforsikring og akutt psykologhjelp til rabatterte priser.

- Mange av dere kan ha ganske tøffe saker, noen ganger dramatiske straffesaker med grusomt faktum. Kanskje dere bør vurdere å ha et system for å snakke om opplevelsene i etterkant, sa Smith.

- Kriser kan oppstå

Hun oppfordret alle som har stått i krevende saker om å ha som rutine å snakke om erfaringene. 

- Ikke bare blås av dette. Særlig til dere unge vil jeg si; dere skal leve lenge i advokatyrket, så dette bør dere ta på alvor. 

Advokatforeningen tilbyr også akutthjelp til advokater som på grunn av plutselig sykdom eller krise trenger kortvarig bistand.

- Min erfaring er at kriser kan oppstå, også for advokater. Det er et barskt yrke. Dere er klientenes våpendragere, og plutselig kan det skje noe som blir krevende. 

Advokatvakter på tolv steder i kretsen

Hun takket også kretsen for å tilby advokatvakter rundt omkring i hele Follo og Østfold.

- Jeg tror dere er best i klassen på dette. Det er viktig at alle advokatene i kretsen bidrar. Dette er vår måte å gi tilbake til samfunnet på, sa Smith.

Kretsen avholder advokatvakter i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Hvaler, Askim, Spydeberg, Hobøl, Drøbak, Ski, Oppegård og Vestby, opplyste møteleder og styremedlem Håkon Sannrud.

Kretsen hadde ved årsskiftet 265 medlemmer.

Rettsikkerhetsutfordringer i straffesaker

- Å få særlig god butikk ved å jobbe på rettshjelpssatsen er vanskelig i hele landet. Det er en naturlig inngang når forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr nå skal snakke om rettssikkerhetsproblemer i dommene i Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken, sa Sannrud da han introduserte Jahr.

Jahr, som nå er journalist i den historiefortellende podkasten Svarttrost, har blant annet skrevet bøkene Hvem drepte Birgitte Tengs? (2015), Drapene i Baneheia (2017) og Prosessen mot Viggo Kristiansen (2021).

I 2023 vant han den store journalistprisen for sitt arbeid med Tengs- og Baneheia-sakene. 

Han fikk også Rettssikkerhetsprisen, sammen med  Lars Mikkel Tronsrud og Halvard Sivertsen, for sitt engasjement i Baneheia-saken, og for arbeidet som til slutt bidro til frifinnelsen av Viggo Kristiansen og renvaskelsen av Birgitte Tengs' fetter.

- Et DNA-treff kan ikke stå alene

2023 bød på to fasiter i Tengs-saken, mener han. 

- I frifinnelsen av Birgittes fetter er fasiten at en tilståelse ikke kan stå alene. Og i frifinnelsen av 53-åringen er fasiten at et DNA-treff kan ikke stå alene. 

Jahr mener at dommen fra Gulating lagmannsrett er godt nytt for flere enn den frifunnede 53-åringen.

Han nevner politiet bak den opprinnelige etterforskningen, som valgte ikke å etterforske mannen nærmere, og tidligere Rettsmedisinsk institutt som motsatte seg å teste Birgittes strømpebukse for DNA i 2012, begrunnet med frykt for forurensning - og ikke minst for Gulating lagmannsrett, som i sin tid dømte Birgittes fetter til å betale erstatning til hennes foreldre. 

- Felles for disse institusjonene er at tidligere feil blir seende mindre ille ut med frifinnelsen av Karmøy-mannen, sa Jahr.