IS-kvinnens forsvarer: - Har fått spørsmål om jeg er konvertitt

Dette intervjuet ble gjort i mars 2020 og sto første gang på trykk i Advokatbladets papirmagasin nr 2 /2020.

Nils Christian Nordhus er blitt kjent som advokaten til flere terrortiltalte, sist den mye omtalte IS-kvinnen som han i månedsvis jobbet for å hente hjem til Norge.

Kvinnens fem år gamle sønn veide på et tidspunkt bare elleve kilo – en vekt tilsvarende en gjennomsnittlig ettåring. I januar 2020 kunne den lille familien på tre sette beina på norsk jord.

– Saken handlet om å redde i alle fall to menneskeliv, nemlig de to små barna, fra et sted som er definert som et humanitært katastrofeområde. På mange måter er det en dødsleir. I leiren døde det nesten fire hundre barn fra desember 2018 til september 2019. Å få dem hjem var en kamp mot klokken. Dette kunne fort gått veldig, veldig galt, oppsummerer Nordhus.

– Hvordan er det å være forsvarer i en sak der kritikken har vært så omfattende?

– Jeg har forståelse for at mange kan oppfatte det som problematisk at mor har kommet hjem, og at flere reiser kritiske spørsmål til henne, ettersom hun har vært i Syria så lenge. Men jeg har vanskelig for å forstå kravet om å fremlegge dokumentasjon på guttens helsetilstand. Opplysninger om en femårings tilstand tilhører ikke offentligheten.

Reagerer på krav

– Fordi gutten befant seg i en nødsituasjon gikk vi veldig hardt ut. Uten regjeringens inngripen er det stor sannsynlighet for at han hadde mistet livet, fremholder Nordhus.

– Derfor valgte jeg å gå til det kontroversielle stunt å legge frem opplysninger om guttens helsetilstand til myndighetene. Men nå er han i sikkerhet, og samfunnet bør ikke ha et behov for å vite mer om hans tilstand. Det er fullstendig uaktuelt for meg å svikte ham på målstreken.

Å røpe mer vil bidra til å utsette gutten for en risiko nå eller senere, mener Nordhus. Aller sterkest reagerer han på at ulike aktører er blitt bedt om å bryte taushetsplikten, og gå ut med opplysninger om guttens helsetilstand som potensielt kan utsette ham for risiko for identifisering.

– Er det den viktigste saken du har hatt hittil din advokatkarriere?

– Med all respekt for andre saker og andre klienter, er svaret ja. Veldig mange av mine klienter vet at jeg har jobbet beinhardt for dem, men fordi denne saken dreide seg om å redde liv, er det utvilsomt den viktigste saken jeg har hatt.

Nordhus har også fått mange positive tilbakemeldinger. Advokater fra en rekke land har tatt kontakt for å få informasjon om hvordan det norske advokatteamet jobbet for å få hentet moren og barna hjem.

– Advokater fra Tyskland, USA, Storbritannia, Australia og Frankrike har latt høre fra seg. Vi har i lengre tid utvekslet erfaringer og informasjon, sier Nordhus.

Arbeidshest

Ikke siden sommeren 2018 har Nordhus hatt ferie. Da var han på bobiltur med samboeren i USA. Den sommeren fjernet han også det karakteristiske skjegget.

– Jeg har fått spørsmål om jeg er konvertitt. Det kan jeg avkrefte. Men skjegget har vært av i kortere perioder, sist fordi jeg skulle snorkle. For å unngå vann under brillene, fjernet jeg skjegget. En amerikaner tipset meg etterpå om at man kan snorkle om man tar vaselin på skjegget. Men etter dette har jeg uansett ikke vært på ferie, sier Nordhus.

– I fjor sommer røk ferien da dramatikken med Syria-saken begynte. Men ellers har jeg pleid å være nøye på å ta meg et par uker fri på somrene.

At jobben som forsvarsadvokat ikke er en A4-jobb, kan han saktens underskrive.

– Det varierer veldig, men ofte arbeider jeg fra tidlig om morgenen frem til klokken to eller fire på natten. Gjennomsnittlig går jeg hjem rundt klokken elleve om kvelden. Det hender selvfølgelig jeg kan gå noe tidligere, men det forekommer aldri at jeg går klokken fem, for eksempel, sier Nordhus.

Samboer og sjef

Bak døren på kontoret henger en komfortabel joggebukse Nordhus gjerne tar på seg når han kommer på kontoret etter en dag i retten.

– Vi er ikke så opptatt av kleskodeks på kontoret her.

På kontoret ved siden av sitter advokatsamboeren Ann Helen. Hun er både sjefen hans, og en god kollega og samtalepartner.

– Vi er mye sammen i egenskap av at hun sitter rett over gangen her, og har mange klienter og saker sammen. Hun er utrolig viktig for meg. Vi har et godt samarbeid. Hun er min beste venn, og en viktig rådgiver som kan korrigere meg ved behov. Men at vi også arbeider så tett gjør jo at det kan være høy temperatur, det er jo nedsiden ved dette.

Hennes sønn Stian ble nylig kontorsjef, og også Nils Christians storebror jobber i firmaet.

Nylig ansatte de Mads Harlem i en stilling som advokatfullmektig og spesialrådgiver på folkerett og samfunnskontakt.

– Vi er utrolig glade for at vi har fått med flere. Jeg tror ikke de andre merker noen familie-stemning her, sier Nordhus.

Slutt for det pompøse

Aller best trives han når han kan prosedere i retten, som sin berømte onkel Alf. Ser Nils Christian noen likheter mellom dem?

– Han var i en helt egen klasse, så der ønsker jeg egentlig ikke å gjøre en sammenligning. Han var opptatt av at prosedyren skulle være en hyllest av ordet. Det er en annen tid nå, en forventning om mer nøkternhet, enn det tilfellet var på 70- og 80-tallet, da det var mer rom for det pompøse og grandiose. I dag stilles det krav til realisme og nøkternhet. Jeg er, som også han var, opptatt av at når jeg først får ordet skal det være god retorikk, og et sterkt språk, enten det er under en krysseksaminasjon eller under en prosedyre jeg virkelig har forberedt. Han er utvilsomt ett av mine store forbilder.

En av Nordhus´ største interesser er krysseksaminasjon.

– Når vitnet har gitt en forklaring i sterk disfavør av klienten vil det være knyttet sterke forventninger til krysseksaminasjonen. Da har man en plikt om å være forberedt til fingerspissene.

– Var advokater bedre på dette tidligere?

– Vi har mange utrolig dyktige strafferettsadvokater her i landet. Men det er nok gjengs oppfatning, dessverre, at en del utspørringer er altfor dårlig forberedt. En dårlig forberedt utspørring kjennetegnes av mange ord før det endelige spørsmålet til vitnet. Den fellen må man for all del unngå å gå i. Det er så lett å se når det skjer.

Bebreider seg selv

– Det hevdes at flere av de mest profilerte advokatene kunne gå rett fra et nachspiel til en viktig sak i rettssalen?

– Det kan det nok hende at de gjorde, men de hadde garantert gjort gode forberedelser først. Alf Nordhus skrev at en advokats verste mareritt er å stille et spørsmål man på forhånd ikke vet svaret på. Da kan du ende opp med at vitnet gir et svar som til de grader skader din egen klient. Derfor bør man være modig under en utspørring, men likevel forsiktig. Uavhengig om svaret er sant eller ikke kan det være drepende for klienten.

– Har du opplevd å gjøre en slik bommert selv?

– Det ville være løgn å si noe annet. Når det skjer føler jeg på en ufattelig skyld – og får utrolig dårlig samvittighet. Jeg går gjerne i kjelleren i et kvarter eller en halvtime. Så ser jeg det som min plikt til å jobbe døgnet rundt for å reparere den alvorlige svikten.