Bysten henger på innsiden av glassveggen i det såkalte forkynnelsesrommet i annen etasje.
Bysten henger på innsiden av glassveggen i det såkalte forkynnelsesrommet i annen etasje.

Oslo tingrett får kritikk for å ha stuet bort bysten av Alf Nordhus

Advokat Berit Reiss-Andersen synes det er en skam at bysten ikke er lett synlig i publikumsområdet.

Publisert

I 1995 fikk Oslo tingrett en byste av den kjente forsvarsadvokaten Alf Nordhus i gave av advokater etter en innsamlingsaksjon.

Det er den kjente skulptøren Nils Aas (1933 - 2004) som har laget bysten, som er i bronse. Den henger i dag på veggen inne i et lite kontor i annen etasje i tinghuset, mellom heisen og kafeen. Rommet brukes til forkynning av dommer, og åpnes ved behov.

Avduket to år før Nordhus døde

Bysten ble avduket i en seremoni i tinghuset på Alf Nordhus' 76-årsdag den 25. august 1995. Nordhus var selv tilstede, sammen med en rekke andre advokater, blant annet Olav Hestenes, Jens Chr. Hauge, Mona Høiness og John I. Henriksen.

En annen advokat som overvar avdukingen, var advokat Berit Reiss-Andersen.

I et sommerintervju med Advokatbladet i forrige uke kritiserte hun Oslo tingrett for å ha stuet vekk bysten av den store forsvareren fra det åpne publikumsområdet i tinghuset.

– Når Nordhus var god, var han den aller, aller beste. Det er en skam at de har gjemt bort bysten, sa Reiss-Andersen.

Advokatbladet måtte opp på en stol for å få tatt dette bildet.
Advokatbladet måtte opp på en stol for å få tatt dette bildet.

- Åpne for å vurdere annen plassering

Advokatbladet har spurt Oslo tingrett om å kommentere saken. Direktør Kari Gitmark åpner nå opp for å vurdere å flytte skulpturen.

- Bysten er tung, og krever en solid vegg for montering. Vi tenker i utgangspunktet at den står godt der den står, men vi er selvsagt åpne for å se på mulighetene for en annen plassering, sier Gitmark til Advokatbladet.

Hun forteller at Oslo tingrett fikk bysten i gave fra Forsvarergruppen i 1995.

Rommet ble delt

- Bysten ble montert på veggen i et større rom nær publikumskafeen i annen etasje, der meddommerne ble samlet tidligere. Etter noen år ble rommet delt. Den delen der bysten var montert, ble da til et rom for fremmøteforkynning.

- Det har blitt meg fortalt at man den gangen tenkte at bysten gjorde seg godt i nettopp dette rommet der man kommer for å få sin dom forkynt. Rommet er i daglig bruk, og med en glassvegg mot publikumsområdet er det også mulig å se den på avstand, sier Gitmark.

Stod på søyle

Skulpturen har ikke alltid hengt på en vegg, forteller Berit Reiss-Andersen.

- Opprinnelig stod skulpturen på en søyle ved inngangen til kaféområdet. Det er ikke slik at at hode nødvendigvis må monteres til en vegg. Skulpturen har sin naturlige plass i fellesområde i annen etasje. Poenget er ikke bare å hedre Alf Nordhus, men også vise den betydning forsvareren har for rettslivet. Det er naturlig at et tinghus gir uttrykk for at domstolen ikke bare består av dommere, men alle rettslivets aktører, sier hun.

Hun forteller at skulpturen av Nordhus gjennom årene er blitt mer og mer bortgjemt.

- Den har så til de grader gått i glemmeboka at det er glemt at den en gang hadde en sentral og god plassering. Det passer seg overhodet ikke at Nordhus kun skal være synlig for de som får en dom forkynt. Hva for symbolikk er egentlig det, spør Reiss-Andersen.

Aftenpostens artikkel fra 26.august 1995 viser at bysten opprinnelig stod på en søyle.
Aftenpostens artikkel fra 26.august 1995 viser at bysten opprinnelig stod på en søyle.

Innførte aktivt forsvar

Alf Nordhus (1919-1997) regnes som en av de beste forsvarsadvokatene Norge har fostret, og var den som innførte begrepet «aktivt forsvar». Han var den første lederen av Forsvarergruppen, og var høyesterettsadvokat fra 1953.

Han var kjent for sine glitrende retoriske evner og kalt en jussens trollmann.

Fra Aftenpostens artikkel ved avdukingen kan vi lese at det var møtt frem et par hundre venner, familie og kolleger «for å hylle den mest fremragende skranke- og forsvarsadvokat vi har hatt her i landet etter krigen».

«Det enestående ved den posisjon Alf Nordhus har og har hatt, er at ingen setter spørsmålstegn ved den. Det finnes knapt en eneste norsk jurist som føler seg krenket på egne vegne når Nordhus bæres frem som den største», skrev Aftenpostens journalist Dag Pedersen.

Ifølge artikkelen, skulle bysten plasseres i advokatrommet i tinghuset:

«Det taler for seg selv at det er kolleger som har tatt initiativet til at bysten er blitt skapt, og som har sørget for at den for fremtiden skal stå utplassert i advokatrommet i tinghuset til ettertanke og inspirasjon for fremtidens advokater.»

Fulgte i hans fotspor

Under avdukingen ble det holdt mange taler, blant annet av høysterettsadvokat Johan Hjort.

- Vi har lært av deg. Du er en stor og beundret kollega, sa Hjort, som minnet om at det var Nordhus som innførte begrepet det aktive forsvar.

«I suveren forakt for foreldede normer og regler hadde Nordhus feiet disse til side i klientenes interesse. Og resten av advokatstanden fulgte i hans fotspor», skrev Aftenposten.

Anne Cathrine Frøstrup, justitiarius i skifteretten, hilste Nordhus på vegne av tinghuset, skrev Aftenposten:

«Hun fremhevet advokatenes selvsagte og nødvendige plass i rettspleien. Alf Nordhus hadde vært en av de fremste. Dristig og djerv, med tro på menneskene. For dommere var det en nytelse å oppleve godt advokatarbeide, ispedd vidd og kunstnerisk snert.»

Ifølge artikkelen var det advokat John I. Henriksen som stod i spissen for innsamlingen av midler til bronsebysten.

Staff: Fikk forsvarsadvokaten ut i samfunnet

Også Tor Erling Staff (1933-2018) var en stor beundrer av Alf Nordhus.

«Nordhus fikk forsvarsadvokaten ut av sitt kontor og ut i samfunnet både i billedlig og konkret forstand. Han ville at forsvarsadvokaten skulle være offensiv og trakk samfunnsforhold og ikke bare juss inn i arbeidet sitt. Han tok i bruk disipliner som psykologi, psykiatri og sosiologi - ja alle disipliner som gir forståelse av mennesket - i sitt arbeid som forsvarsadvokat», sa Staff til NTB i 1997.

Nordhus skrev flere bøker, blant annet Jeg tar saken fra 1967, og har inspirert svært mange jurister til å velge forsvareryrket.

«De to gamle ringrevene opphevet røykeforbudet i Oslo Tinghus- og lo så de skrek», står det i bildeteksten i VGs bilde fra avdukingen.
«De to gamle ringrevene opphevet røykeforbudet i Oslo Tinghus- og lo så de skrek», står det i bildeteksten i VGs bilde fra avdukingen.
Powered by Labrador CMS