Michal Wiik Johansen har jobbet med personvern i mange år, både som ansatt i Datatilsynet, advokat og varamedlem i Personvernnemnda. Det har gjort ham forsiktig med hva han publiserer på nett, og døtrene får foreløpig ikke lov til å bruke Facebook.
– Retten til å bli glemt er borte. Mulighetene til å endre informasjon som er kommet ut på nettet er begrenset. Gjorde eller sa du noe dumt før var det gjerne ikke så mange som fikk vite om det, og det ble uansett glemt etter en stund. Begår du dumheter på Internett er det annerledes. Har du lagt ut noe som du i ettertid innser ikke var så lurt, vet du aldri hvem som får se det og når du kan møte det igjen. Det er en stor forskjell fra tidligere. Tanken på at den som skal jobbintervjue deg kan ha googlet frem dine gamle ungdomsdumheter kan ikke være særlig oppløftende. Det er viktig å oppdra barna til å utøve godt nettvett, men det har også mye med modenhet å gjøre, så mine barn får ikke lov til å være på Facebook ennå. Den eldste har nylig fått konto på Instagram, men hun får ikke lov til å legge ut bilder av seg selv eller venner. Dette løser hun ved å legge ut bilder av katten og matretter hun har laget, og er godt fornøyd med det.
Enklere i hjembyen
Johansen er ny i hovedstyret, men godt kjent i Bodø, der han har jobbet som advokat i 6 år. Han er selv fra byen, og er samboer med en advokat fra byen. Men, det var slett ikke skrevet i stein at de skulle lande som privatpraktiserende i hvert sitt «lille» Bodø-firma. Etter jussen dro de til Oslo, der de bodde i 12 år. Samboeren jobbet som advokat, mens han jobbet i Datatilsynet, VPS og Haavind Vislie.
– Vi trivdes godt i Oslo, men siden vi begge hadde store familier i Bodø, var det alltid et tema å flytte tilbake. Da den største skulle begynne på skolen, måtte vi bestemme oss. Kristin (Fagerheim Hammervik red. anm) fikk et attraktivt tilbud om jobb på et advokatkontor i Bodø, og da flyttet vi etter å ha tvilt oss frem til det. Det har vi aldri angret på. Det er mye med Oslo man savner, men det er en utfordring å få det til å gå i hop i Oslo med to unger og to advokatjobber. Her er livet rett og slett enklere. Kortere avstander og en stor familie med besteforeldre som står i kø for barnepass, sier Johansen.
– Føltes det risikabelt å starte opp for seg selv?
–Det var jo litt skremmende, men det var vel egentlig aldri aktuelt å bli ansatt advokat. For det første er ikke det så enkelt i Bodø, hvor de fleste firmaene er ganske små og sjelden ansetter advokater. Dessuten følte jeg vel at det var like greit å hoppe i det når flytteavgjørelsen først var tatt. Jeg visste også at jeg ville komme til å få mange oppdrag fra min tidligere arbeidsgiver VPS, noe som selvfølgelig gjorde det mindre skremmende enn bare å slå opp et skilt og håpe på det beste. Det gikk forbausende bra. Jeg trodde jeg måtte jobbe mye bredere enn hva jeg var vant med fra tiden i Haavind, men jeg har fått holde på med mye av de samme tingene. Den store forskjellen er at her må jeg ta hele ansvaret og i større grad drive hele prosessen. Næringslivet er i Bodø er nokså flinke til å bruke lokale advokater. Jeg mener det ofte er en fordel å bruke en rådgiver med geografisk nærhet og god kjennskap til bedriften. For meg er det imidlertid også viktig å være bevisst på når oppdragene blir for store eller kompliserte. I slike tilfeller er det bedre å heller bruke nettverket til å sende dem til de rette spesialistene i Oslo.
Advokater bør være forsiktige på nett
Johansen fikk tidlig personvernproblematikken i fanget. Etter å ha studert juss i Tromsø begynte han i Datatilsynet i Internetts barndom. Da han kom inn i 1995 var det få ansatte og mye ansvar på hver.
– Det var et lite tilsyn som fikk nokså mye oppmerksomhet, og hvor jeg opplevde at vi som ansatte ble gitt stor tillit og ansvar. Jeg husker blant annet jeg som nokså fersk ble sendt til en Dagsnytt 18-sending for å delta i en debatt om skattelister på internett med lederen av Redaktørforeningen. Jeg følte det gikk sånn passe greit til tross for at jeg var veldig nervøs. Det var nok likevel ikke mitt bidrag i debatten som førte til at det nå er mye større begrensninger i adgangen til å publisere skattelistene, ler Johansen. Dette var jo i en tid da Internett og e-post var nokså nytt for de fleste, og entusiasmen var stor når det gjaldt de nye mulighetene som åpnet seg. Datatilsynets oppgave var å holde litt igjen og påpeke de betenkeligheter som tross alt er der. Det var ikke alltid enkelt. Vi måtte jo også la liv følge lære, og kunne ikke være i front når det gjaldt Internett. Vi hadde blant annet en egen server som e-posten kom inn på. Når vi fikk e-post måtte vi inn på biblioteket og skrive de ut. Ikke så veldig effektivt, men til gjengjeld var vi var ikke mye plaget med virus og hacking, smiler han.
Etter at han hadde sluttet i Datatilsynet, ble han spurt om å være med på å skrive kommentarutgaven til personopplysningsloven, noe som nok har medvirket til at han også etter tiden i Datatilsynet har vært opptatt av personvern.
– Det er et stort press mot personvernet, både fra myndigheter og bedrifter som ønsker å effektivisere informasjonsflyten. Effektivitet er et argument med stor gjennomslagskraft, og det er ofte vanskelig å stå imot med de myke verdiene som personvern tross alt er. Det er lett å spørre seg «hvorfor ikke», og hevde at den som har rent mel i posen ikke har noe å skjule. Min sjef i Datatilsynet - Georg Apenes - pleide å si at de færrest gjør noe kriminelt eller amoralsk på toalettet, men de fleste liker nå likevel å låse døren etter seg. Godt sagt synes jeg. Mulighetene som datamaskiner og internett gir er store, men det er også mulighetene for misbruk - både legalt og illegalt. Lover kan kun gi et rammeverk. Man må være aktiv selv, og ta sine forholdsregler, sier Johansen.
– Bør advokater være ekstra forsiktige?
– Jeg mener at vi bør være det. Vi er avhengige av tillit og at vi oppfattes som uavhengige. Da bør man etter mitt syn tenke seg om før man for eksempel blir ”venn” på Facebook. Selv om det nok er noe annet å være venner på Facebook enn i det virkelige liv, kan det likevel gi uheldige assosiasjoner. Nå er jeg ikke noen aktiv Facebook-bruker, men jeg ville for eksempel ikke legge til en klient som venn. Jeg har også opplevd å få venneforespørsel fra en sakkyndig i en sak jeg hadde. Det var riktignok etter at saken var avsluttet, men jeg synes likevel det ble helt feil.
Kjip salærsats
Etter å ha vært kretsleder i en periode, ble han bedt om å stille som kandidat til plassen i Hovedstyret. Han var lett å be.
– Det jeg så av Advokatforeningen som kretsleder var interessant, og det jeg har sett til nå i hovedstyret har vært veldig interessant. Jeg var ikke klar over hvor utrolig mye forskjellig foreningen gjør. Vi må mer ut til medlemmene for å vise dem hva Advokatforeningen faktisk får til. Jeg synes også at jobben med å få opp den offentlige salærsatsen er viktig. Ikke fordi jeg har slike saker selv, men fordi jeg mener det er nødvendig for å opprettholde tilfanget av gode advokater, og dermed god rettshjelp på disse områdene. Skjevheten mellom offentlig salærsats og ordinære timepriser må ikke bli så stor at alle de dyktigste studentene ender opp som advokater for store bedrifter og rike privatpersoner. Dette er egentlig et rettsikkerhetsspørsmål, men det oppfattes nok i stor grad som en kamp for høyere lønn for en gruppe som tjener altfor godt fra før. Noe av problemet er nok at mange har sin oppfatning om advokatlønninger fra medieomtale av forretningsadvokater som tjener mange millioner i året. Ingen synes synd på advokater, men de som jobber for offentlig salær fortjener å få betalt for den jobben de gjør, sier Johansen.
Vi treffer 44-åringen like før de skal på ferie til Thailand i tre uker. Den velkjente Bodø-vinden ligger isende kald rundt husveggene, men Johansen har mye å gjøre på kontoret før han kan begynne å glede seg til turen. Det er ikke vanlig at småbarnsfamilien setter seg på et fly til varmere strøk midtvinters. Hytta i Steigen er mer brukt. Skal han reise på egen kjøl, drar han gjerne til Anfield for å se hjemmekampene til Liverpool. Vennegjengen drar gjerne sammen dersom noen tar initiativ. Men, det var det, da:
– Hverdagen tar deg enten du bor i Oslo eller i Bodø, sier hovedstyrets nord-norske representant.
Michal Wiik Johansen er ny i hovedstyret, men godt kjent i Bodø, der han har jobbet som advokat i 13 år. Han er selv fra byen, og er samboer med en advokat fra byen.
De som jobber for offentlig salær fortjener å få betalt for den jobben de gjør!
