arbeidsmarkedet
– Min bakgrunn gir rødt flagg
Et halvt år og flere titalls søknader senere, står fremdeles den australske tech-advokaten Ben Kende (33) uten jobb i Norge.
Ben Kende sammen med servicehunden Gumnut.
Foto: Thea N. Dahl
Bak seg har Ben Kende en såkalt Juris Doctor degree fra
universitetet i Sydney, og seks års erfaring som advokat spesialisert på
teknologi.
Inntil det norske visumet var på plass, arbeidet han for det globale
advokatfirmaet Norton Rose Fulbright fra hjemmekontor i Oslo.
Siden slutten av april har han søkt flere titalls
stillinger, men kun blitt innkalt til et par intervjuer. De fleste prosessene
stanser med et automatisk generert svar som takker for søknaden. Selv tror han
det skyldes hans australske opphav.
– Jeg har erfart at min australske bakgrunn automatisk gir
røde flagg i søknadsprosessene. Jeg skulle gjerne kommet innenfor dørstokken
hos flere av firmaene og presentert meg selv, konstaterer han.
Strenge krav
Kende er oppvokst i Hong Kong med australske foreldre. Som
ung var han et lovende rugby-talent inntil en fatal ulykke under et mesterskap
i Thailand tilbake i 2010. Lammelser i store deler av kroppen ble et faktum,
rugbyballen ble lagt på hyllen og en alternativ karrierevei måtte stakes ut.
Dette er kravene
Skal man bli autorisert som advokatfullmektig med utdannelse
fra utlandet, må man først bli godkjent som jurist.
Da må man godtgjøre at man
har utdanning tilsvarende en master i rettsvitenskap, og det må bekreftes at
studiene oppfyller kravet for å bli autorisert som fullmektig i landet man
studerte i.
Både utdanningen i sin helhet og identifikasjon må dokumenteres.
Det er kun personer med erfaring fra norske virksomheter som vil få søknaden
vurdert.
I tillegg må søkeren bestå en egnethetsprøve på norsk hvor kandidaten
testes innenfor norske rettsområder.
Kilde: Advokattilsynet
Den førte han tilbake til hjemlandet for studier. I Sydney møtte han også sin
norske kone, Andrea, som han nå har flyttet til Oslo sammen med.
Siden han enn så lenge ikke har norsk advokatbevilling, er
det primært interne juridiske stillinger han titter på.
- Kontrakts- og transaksjonsadvokat
– I løpet av min tid som advokat har jeg arbeidet med alt
fra store anskaffelser og kompliserte teknologikontrakter til regulatorisk
rådgivning. Jeg er i bunn og grunn en kontrakts- og transaksjonsadvokat. Jeg
håper jeg etter hvert kan få jobb i et av de større internasjonale selskapene,
gjerne med et teknologisk tilsnitt, forteller Kende.
På sikt er målet å få norsk bevilling på plass, men advokatlov
stiller strenge krav. Først må norskkunnskapene styrkes. Nå er han godt i gang
med språkkurs.
– Jeg setter pris på at det er strengt regulert hvem som kan
praktisere juss. Samtidig skal jeg ikke legge skjul på at det også er litt
enerverende, smiler han.
Strenge krav til tross, har advokatloven også gjort det
enklere for personer med juridisk utdannelse fra utlandet å ta den i bruk her.
Kan yte rettslig bistand
Uten rettsrådsmonopoloet kan nemlig enhver yte rettslig bistand i Norge.
– Regelverket er ikke til hinder for at vedkommende yter
bistand innen norsk rett. Det er imidlertid et faktum at en med utenlandsk
juridisk utdanning normalt har mindre kunnskap om norsk rett enn en person med
master i rettsvitenskap eller graden cand. jur. fra et norsk universitet.
Markedet vil derfor avgjøre om personens kompetanse blir etterspurt. Personer
med utenlandsk juridisk utdanning må i sitt arbeid benytte sin utenlandske
tittel. Det skal også fremgå at tittelen ikke er norsk, forklarer Advokattilsynets tidligere direktør, Dag Eriksen.
– Skal den norske juristtittelen brukes, eller Ben vil drive
advokatvirksomhet på bakgrunn av sin australske advokatbevilling, må han søke
om tillatelse til det fra Advokattilsynet, legger han til.
