Tjener mindre - jobber mer

Mens gjennomsnittslønnen for advokatene under 40 år lå på 671.500 kroner i 2013, var den i 2014 på 644.288 kroner. Dette innebærer en reduksjon i lønn på omkring fire prosent. Arbeidstiden har derimot gått opp (se faktaboks), ifølge en spørreundersøkelse Advokatforeningens utvalg for yngre advokater har gjennomført: 34 prosent jobber hver uke i gjennomsnitt mer enn 45,5 timer, mot 28 prosent i 2013.

– En slik lønnsnedgang er ikke noe vi er tilfredse med. Som advokat er man fullt klar over at det gjerne blir mye jobbing. At gjennomsnittsadvokaten nå jobber enda lengre dager, og tjener mindre enn året før, er en uønsket utvikling, sier utvalgsleder Nora Hallén.

Seks prosent oppga at de tjente under 400.000 kroner. Denne andelen var på tre prosent i 2013. Ti prosent tjente over én million kroner, mot tretten prosent i 2013. Utvalget for yngre advokater mener ingen fullmektiger bør ligge på en lønn lavere enn statens lønnstrinn 47, som for tiden er på 409.700 kroner.

– Gjennomsnittslønnen er ikke dårlig, men spennet er stort, siden de som svarer er alt fra nyutdannede til ganske erfarne advokater på førti år. At det er flere som tjente under 400.000 i 2014 enn det var i 2013 er urovekkende, påpeker Hallén.

Etter regler for god advokatskikk skal fullmektiger sikres en fast og rimelig avlønning, altså kan det ikke avtales ren provisjonsbasert lønn.

– Likevel vet vi at noen fullmektiger går inn i arbeidsforhold kun basert på provisjon. Det er ikke ulovlig, men man bør stille spørsmål om det er realistisk å oppnå en OK lønn med en slik kontrakt, særlig om man ennå ikke har opparbeidet seg en klientportefølje.

Silje Stridsklev er nyansatt i Elden advokatselskap. Hun påpeker at med noen års jobberfaring er det lettere å stille noen krav til arbeidsgiver.

– Jeg kjenner til flere som har inngått avtaler der bonusordningene har vært helt urealistiske, sier hun.

Helt mørkt er det ifølge undersøkelsen likevel ikke.

– I positiv retning kan det nevnes at overtidsarbeid i mindre grad er medregnet i fastlønn, påpeker Hallén.

Også antall kvinnelige advokater er økende, en utvikling utvalget mener er naturlig, ettersom sytti prosent av jusstudentene er jenter.

– Så lenge den trenden vedvarer, er det ikke så rart at det også forgreiner seg til advokatbransjen. At det fortsatt er en lav andel kvinner på toppen i de større advokatfirmaene, er en utfordring. Det vil for mange være en lang vei å gå frem mot partnerskap i et større firma, slik at en utvikling der flere kvinner blir partnere, kan trenge mer tid, sier Hallén.

I undersøkelsen er goder som tilrettelegging i småbarnsfasen, fleksitid, hjemmekontor og muligheten til å styre arbeidsmengden selv de mest verdsatte.

– Denne type tilrettelegging kommer høyt opp på tiltak som en del arbeidsgivere tilbyr, samtidig som det gjerne kunne vært enda flere som hadde disse godene, understreker Hallén.