– Jeg bor i en by med helt fantastisk mange kulturtilbud! Selv er jeg nokså altetende når det gjelder kulturopplevelser, og kan kose meg veldig både på konserter, teater og på kunstgallerier.
Konserter og teater er noe av det som gjør sterkest inntrykk, forteller Røsås.
Annonse
Lars Eirik Gåseide Røsås (44)
Tittel: Partner i Thommesen
Arbeidssted: London
Spesialisering: M&A, børs- og verdipapirrett
I hver papirutgave av Advokatbladet intervjuer vi advokater om deres forhold til kultur i den faste spalten «Kulturtipset». Det er advokatene selv som plukker ut neste person i rekka.
– Det er noe med stemningen og det umiddelbare som kun eksisterer i øyeblikket der og da som appellerer veldig til meg.
I en travel hverdag med tre barn og en partnerstilling i Thommessen, er det likevel begrenset med tid å sette av til utforskning av de kulturelle mulighetene som gjemmer seg i byen, innrømmer han.
– Tidsklemma til tross: Jeg har uansett en god håndfull med kulturtips jeg kan dele!
Kulturtips utenfor allfarvei
– Den beste konserten jeg har vært på tror jeg må være med mine gamle helter Teenage Fanclub på KOKO, som er en fin konsertscene i Camden som kan anbefales. Men er man først turist i London vil jeg også tipse om å få med seg en konsert på Union Chapel – en kirke i Islington som er omgjort til en kulturscene.
Bare atmosfæren på dette stedet er en opplevelse i seg selv, ifølge Røsås.
– Scenen i Union Chapel har høy status blant artistene, og det arrangeres både store og små konserter i disse veldig spesielle lokalene. Kirken ligger litt utenfor det som er allfarvei for turister i London, og jeg mener oppriktig at det nesten er verdt å oppleve hvilken som helst artist på denne scenen. Selv har jeg hørt blant annet Ane Brun, Luke Sital-Singh og Evan Dando fra The Lemonheads spille her.
Også de gode teatertipsene kan man finne utenfor allfarvei, påpeker han.
– For de som er glad i teater vil jeg anbefale å dra på Almeida Theatre, som ligger like i nærheten av Union Chapel. Dette vil jeg tørre å påstå er den beste teaterscenen utenfor West End.
Lars Eirik Gåseide Røsås i London.Foto: Nina Rangøy
Fenges av kunst
Også kunstglade turister har han noen tips til.
– Jeg er veldig glad i kunst, og synes det er gøy når jeg kan ta meg god tid på utstillingene jeg besøker. Det er givende å få mulighet til lære litt om kunstneren, og til å sette seg inn i bakgrunnen og forstå meningen bak bildene man ser på.
– Hvis det er et galleri jeg vil anbefale, så er det National Portrait Gallery, som ligger i nærheten av Trafalgar Square. Dette er et galleri utelukkende dedikert til portretter både av kjente og ukjente personer. Det er kjempeinteressant, synes jeg, og de er flinke til å variere utstillingene med større og mindre utskiftninger fra tid til annen. Galleriet ligger i samme bygg som det mer kjente National Gallery, men med mye færre folk. Jeg kan for øvrig nevne at jeg også er glad i Saatchi-galleriet i Kings Road, hvor man finner samtidskunst.
Røsås sammen med barna på familieferie i Paris.Foto: Privat
– Hva med podcast, finnes det noe britisk som er verdt å lytte til for oss her hjemme?
– Absolutt! Jeg hører på mye forskjellig, men akkurat nå er det en podcast som heter «The Rest Is Politics» som står høyt på lista mi. Den ledes av to menn som heter Rory Stewart and Alastair Campbell, der førstnevnte er en senter-konservativ politiker mens sistnevnte tilhører den mer liberale «Labour»-siden. Begge er reflekterte og tar opp en rekke forskjellige temaer med aktualitet også utenfor Storbritannia. Man bør nok kanskje ha en ørliten interesse for britisk politikk for å like denne, tror jeg.
– Ser du på noen gode TV-serier for tiden, da?
– Nylig har jeg sett en serie på Netflix som heter «Top Boy». Den handler om gjengkriminalitet i Øst-London, og det å vokse opp i såkalte «council estates» – kommunale boliger – i de mindre velstående delene av byen. Serien har gode karakterer som på en spennende og underholdende måte greier å beskrive den sosiale problematikken fra innsiden, og som virkelig får frem de store kontrastene mellom de privilegerte og de mindre privilegerte i London.
