Hvordan skal firmaene prise tjenestene når tidsbruken faller, men verdien for klienten kan være like høy eller høyere?

Johan Woo Kvandal og jeg er enige om at gode advokater og menneskelig dømmekraft fortsatt vil være avgjørende. Men det betyr ikke at uenigheten er konstruert. Vi vurderer hastigheten, omfanget og konsekvensene av KI-utviklingen forskjellig. 

I sitt svar på mitt innlegg, svarer Kvandal at vi egentlig er enige om det meste: Advokatene forsvinner ikke, mange junioroppgaver kan automatiseres, prismodellene vil endres, og de beste rådgiverne vil fortsatt være verdifulle. Det har han langt på vei rett i.

LES INNLEGGET HER:

KI vil overta juridisk arbeid, men dømmekraften blir igjen hos advokatene

Men enighet om at advokater fortsatt vil finnes, er ikke det samme som enighet om hvor mange advokater markedet vil trenge, hvilke oppgaver de skal utføre, eller hvor raskt omstillingen kommer.

Det er der den reelle uenigheten ligger.

KI-utviklingen kommer ikke i avgrensede bølger

Kvandal har tidligere sagt at advokatbransjen nå må «konsumere den første KI-bølgen». Jeg mener dette er en for defensiv beskrivelse av utviklingen.

KI er ikke en enkelt bølge som advokatbransjen kan fordøye i sitt eget tempo før den vurderer neste. Teknologien utvikler seg kontinuerlig og stadig raskere. Dagens språkmodeller blir koblet til fagsystemer, rettskilder, virksomhetsdata og verktøy som kan gjennomføre arbeidsprosesser over flere trinn.

Det som var en imponerende demonstrasjon for få år siden, er nå blitt hyllevare. Det som i dag krever tett menneskelig kontroll, kan om noen år være en stabil og integrert del av juridiske arbeidsprosesser.

Dette hurtigtoget venter ikke på at advokatbransjen skal bli enig om konsekvensene.

En jobb er en samling oppgaver

Kvandal har et godt poeng når han skiller mellom standardiserte oppgaver og komplekse saker der risiko, forhandling, strategi og klientforståelse står sentralt. Feilen oppstår dersom vi derfra konkluderer med at behovet for advokater derfor vil bestå omtrent som før.

KI trenger ikke å erstatte en hel advokat for å redusere behovet for juridiske arbeidstimer. En jobb består av mange oppgaver. Dersom KI overtar en vesentlig del av rettskildesøk, dokumentanalyse, kontraktsgjennomgang, førsteutkast, sammenligninger, avvikskontroll og utredning av handlingsalternativer, kan den samme saksmengden håndteres av færre mennesker.

Det gjelder ikke bare unge fullmektiger. Også erfarne advokater bruker betydelig tid på å innhente informasjon, kontrollere dokumenter, strukturere argumenter og utarbeide tekst. Dømmekraften kan bli igjen hos advokaten samtidig som store deler av arbeidet rundt beslutningen automatiseres.

En dyktig advokat vil fortsatt være gull verdt. Men gull er verdifullt nettopp fordi det er konsentrert og sjeldent. Verdien av den beste menneskelige rådgivningen kan stige samtidig som markedet etterspør færre juridiske arbeidstimer totalt.

Elleve prosent er et startpunkt

Kvandal viser til at jurister i HELP brukte elleve prosent mindre tid etter seks måneder med KI-verktøy. Det er interessant, men må tolkes som et tidlig øyeblikksbilde – ikke som et anslag for teknologiens langsiktige virkning.

Seks måneder er kort tid for å endre arbeidsprosesser, opplæring, organisering og prismodeller. Samtidig forbedres verktøyene raskt. De første gevinstene kommer gjerne når KI legges oppå eksisterende arbeidsmåter. De store gevinstene kommer først når virksomheten organiseres på nytt rundt det teknologien kan gjøre.

Det samme har skjedd ved tidligere teknologiske skifter. Først effektiviserer vi enkeltoppgaver. Deretter endrer vi arbeidsdelingen. Til slutt oppdager vi at organisasjonen, bemanningen og forretningsmodellen ble bygget for en teknologi som ikke lenger setter premissene.

Advokatfirmaene bør derfor ikke spørre hvor mye tid dagens verktøy sparer. De bør spørre hvordan virksomheten ser ut når verktøyene er vesentlig bedre enn i dag.

Dømmekraft er viktig – men ikke en beskyttet restkategori

Jeg er enig med Kvandal i at ansvar, tillit, etisk vurdering, forhandling og forståelse av klientens egentlige behov fortsatt vil kreve mennesker. KI har ikke profesjonsansvar. Den møter heller ikke klienten med menneskelig empati eller står personlig til ansvar når rådet får alvorlige følger.

Men «dømmekraft» må ikke bli en sekkebetegnelse for alt vi håper teknologien ikke kan gjøre. God dømmekraft bygger også på å oppdage mønstre, sammenligne muligheter, vurdere sannsynlige utfall, finne svakheter i argumenter og trekke lærdom fra tidligere saker. På disse områdene vil KI ikke bare automatisere forarbeidet. Den vil i økende grad utfordre, kontrollere og forbedre advokatens vurderinger.

Det endelige ansvaret kan forbli menneskelig selv om stadig mer av beslutningsgrunnlaget blir maskinelt produsert. Piloten har fortsatt ansvaret selv om flyet gjør det meste av flygingen.

Advokatbransjen må planlegge for mer enn gradvis effektivisering

I min kommende bok Verden i 2029 diskuterer jeg nettopp hva som skjer når eksponentielt forbedret teknologi møter institusjoner som planlegger lineært. Advokatbransjen er et godt eksempel.

Bransjen bør allerede nå planlegge for et scenario der KI utfører en vesentlig del av arbeidet som i dag faktureres per time. Det krever svar på tre krevende spørsmål: 

• Hvordan skal morgendagens erfarne advokater utvikles når maskinene overtar store deler av treningsarbeidet juniorene tidligere gjorde?

• Hvordan skal firmaene prise tjenestene når tidsbruken faller, men verdien for klienten kan være like høy eller høyere?

• Og hvor mange advokater trenger markedet dersom hver advokat kan håndtere langt flere saker enn i dag?

Dette er ikke spørsmål som kan utsettes mens bransjen forsøker å «konsumere» gjennombruddet ChatGPT representerte. ChatGPT var ingen avgrenset første bølge, men massemarkedets møte med en teknologi som allerede var i rask utvikling.

Siden lanseringen har utviklingen fortsatt uten pause og akselerert. Advokatbransjen må derfor omstille seg samtidig som teknologien flytter grensene for hva som kan automatiseres.

Uenigheten mellom Kvandal og meg er derfor ikke om gode advokater fortsatt vil være viktige. Det vil de. Uenigheten gjelder hvor mye juridisk arbeid som blir igjen rundt den menneskelige dømmekraften – og hvor raskt resten forsvinner.

Advokatene blir ikke borte. Men en ikke ubetydelig del av arbeidet deres gjør det.