Kritisk til foreslåtte lovendringer i  matrikkelen (nasjonalt eiendomsregister)

Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt et forslag til endringer i matrikkelforskriften på høring.

Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister, og inneholder informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger, boliger og adresser.  Sammen med Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) og Folkeregisteret er matrikkelen et av Norges tre basisregistre.

Registeret har tre hoveddeler: En eiendomsdel med matrikkelnumre, en adressedel og en bygningsdel.

I høringsbrevet skriver departementet at bygningsdelen av registeret har til dels store variasjoner i kvalitet både når det gjelder nøyaktighet, pålitelighet og fullstendighet. Denne delen av registeret svarer ikke godt nok til forventningene offentlige og private brukere har til registeret, påpekes det.

Vil la eiere registrere selv

Derfor foreslår departementet en ny bestemmelse i matrikkelforskriften § 10 c som gjør det mulig for eiere og festere av fast eiendom selv å legge inn opplysninger om egen eiendom i matrikkelen.

Slik egenregistrering vil gjøre det enklere for registrerte eiere og festere å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret, og melde om feil og mangler, mener departementet. Samtidig vil kommunen og staten få et bedre grunnlag for sin kommunikasjon med eiere og festere, heter det videre.

Det foreslås at eiere skal kunne legge inn informasjon om næringskode, vannforsyning, avløp, energikilder, oppvarming, antall rom, bad, wc og tilgang til kjøkken, blant annet.

«Opplysningene skal kunne føres parallelt av kommunen og som egenregistrering. Det skal framgå klart av matrikkelen hvilke opplysninger som er egenregistrert og hvem som har lagt inn opplysningene, blant annet ved at egenregistrerte opplysninger skal ha egne felt i matrikkelen. Det skal benyttes betryggende metode for å autentisere den eller dem som benytter ordningen for registrering», skriver departementet.

Lovutvalget for fast eiendom (tings- og leierett)

Lovutvalget har i hovedsak utarbeidet Advokatforeningens høringsuttalelse.

Det består av leder Olav Pedersen (bildet), Kristine Devold, Thomas Rindahl Håkonsen, Tina Østreng Lund, Trude Gran Melbye, Tom Risa og Per Amund Uldalen.

Også lovutvalget for IKT og personvern har bistått i vurderingen.

Høringsuttalelsen kan leses her.

Departementet foreslår også «å utvide begrepet «registrert eier», jf. matrikkelforskriften § 2 bokstav b, slik at begrepet også omfatter dem som har opplyst til skattemyndighetene at de er eier av eiendom registrert i matrikkelen. En tilsvarende utvidelse foreslås for begrepet «registrert fester», jf. § 2 bokstav c.»

Personvern gir begrensninger

I høringsnotatet viser departementet til at personopplysningsregelverket legger begrensninger på myndighetenes adgang til å utlevere opplysninger til andre offentlige myndigheter.

Men departementet foreslår nettopp slik viderebehandling, «altså at opplysninger om eierskap som besittes av skattemyndighetene, viderebrukes i matrikkelen».

«Etter departementets vurdering vil det være et sterkt behov for eieropplysningene fra skattemyndighetene slik at også ikke-tinglyste eiere og festere registrert hos skattemyndigheten får tilgang til egenregistreringsløsningen», heter det i høringsnotatet.

Og videre:

«Samfunnets behov for å innhente eieropplysninger om slike eiere og festere, vurderes som forholdsmessig sammenlignet med den ulempen slik utveksling eventuelt medfører for den enkelte. Som nevnt over legger matrikkellova § 27 opp til at matrikkelen skal suppleres av eiendomsopplysninger fra skattemyndighetene uavhengig av taushetsplikt. Opplysningene om hvem som eier en eiendom anses ikke i andre sammenhenger som opplysninger av spesielt personlig karakter. Ved å gi personer som kjenner eiendommen best, eiere, tilgang til å komplimentere matrikkelen, vil utfyllingsgraden og kvaliteten på opplysningene i matrikkelen øke, noe som igjen vil gagne en rekke virksomheter og funksjoner i samfunnet. På denne bakgrunn er departementets konklusjon at det i matrikkelen er et sterkt behov for tilgang til eieropplysninger fra skattemyndighetene, og at tilgangen er nødvendig og forholdsmessig. Forslag om dette fremgår av forskriften § 4 sjette ledd.»

Advokatforeningen: Må utredes grundigere

Advokatforeningen er positiv til at det legges til rette for digital innrapportering, men mener at det kan reises spørsmål om kvalitetskontrollen ved slik innføring av opplysninger, og også ved den konkrete verdien av de innførte opplysningene.

«Ikke minst gjelder dette troverdighet og rettsvirkning av opplysninger tilført fra eier eller skattemyndighetene. Det kan oppstå særlige spørsmål i anledning eiendomsovergang og eventuelt innførte feilopplysninger, forhold til annet lovverk, eksempelvis konsesjonslovgivning og plan- og bygningsloven. Der eierskap er registrert på forskjellig grunnlag med innbyrdes motstrid kan dette også lede til rettskonflikter hvor oppføringen kan få vidtrekkende følger.»

- Rettighetskollisjoner kan oppstå

Advokatforeningen viser også til personvernforordningen:

«Videre vil Advokatforeningen påpeke viktigheten av å sikre at egenregistrerte opplysninger håndteres i tråd med personvernprinsippene om nøyaktighet, integritet og konfidensialitet, slik det kreves etter personvernforordningen artikkel 5 nr. 1. Manglende kvalitetskontroll kan føre til at feilaktige opplysninger blir liggende i matrikkelen, noe som kan få negative konsekvenser for de registrerte, både rettighetshavere og tredjepart.»

Advokatforeningen konkluderer med «at det er behov for å vurdere nærmere en kvalitetssikring av innføringene i matrikkelen, rettsvirkningene av innførte opplysninger, og hvordan opplysninger i matrikkelen eventuelt får betydning i rettighetskollisjoner».

- Må vurderes på nytt

Videre er det nødvendig med en grundigere vurdering av personvernkonsekvensene av de foreslått endringene, ifølge foreningen.

«Dette gjelder særlig utlevering av opplysninger fra skattemyndighetene og egenregistrering av opplysninger.»

Videre mener Advokatforeningen at forslagene om skattemyndighetenes utlevering av informasjon og innsynsrett i slike forhold som «rettkomne interesser» kan oppnå ved de foreslåtte endringene bør bli grundigere vurdert og uansett bør utstå til etter konseptvalgutredning foreligger.

Endringene som gjelder skattemyndighetenes utlevering av informasjon til matrikkelen, og innsynsretten i slike forhold, må vurderes på nytt for å unngå utilsiktede eller uheldige konsekvenser, avslutter Advokatforeningen.