Mener dagens lovverk hindrer utenrettslig mekling

I omtrent 85 prosent av sakene som bringes inn for utenrettslig mekling, finner partene en løsning. Trass den høye løsningsgraden er ordningen likevel lite brukt, forteller styreleder av Meklingsforeningen og representant for Norsk Meklingssenter, Henning Hamnes.

– Ved enkelte fagområder er utenrettslig mekling hyppig brukt, som for eksempel i bygg- og anleggsbransjen. Ved andre fagområder er det begrenset.

– Erfaringen er at utenrettslig mekling reduserer konfliktnivået: Sakene løses ofte før man tar ut stevning og partene blir låst i sine posisjoner. Dette gjør at sannsynligheten for enighet er stor.

Noe av årsaken til den labre bruken er at dagens regelverk på flere områder er til hinder, mener foreningen. 

For å få bukt med dette og for å øke oppmerksomheten om muligheten for utenrettslig mekling, har de utarbeidet seks forslag til lovendringer og tiltak.

Fredag overleverte Hamnes sammen med styremedlemmene Cecilie Engebretsen, Anett Ravndal og tidligere styreleder Ane Sofie Tømmerås disse til statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul.

Blir nesten alltid enige om noe

Styremedlemmene er ikke i tvil om at mekling utenfor domstolene er et effektivt verktøy.

– I de få sakene som ikke løses, kommer ofte partene til enighet før det tas ut søksmål likevel. Det at partene har vært gjennom prosessen med mekling fører til at tanken på forlik modnes. Ofte finner partene derfor en løsning på egen hånd i etterkant, sier Ravndal.

Tømmerås forteller at hun knapt nok har opplevd en sak hvor man ikke i det minste delvis kom til enighet.

– Min erfaring er at selv om ikke saken løses fullt ut, blir partene nesten alltid enige om deler av tvisten. Dette fører også til at sakene blir mindre i omfang og mer spisset dersom man senere ender i retten.

Foreldelsesloven kan tvinge partene til domstolen

Foreningen foreslår seks tiltak:

• Plikt til skriftlig informasjon om mekling før søksmål.
• Tvangskraft for forlik inngått ved utenrettslig mekling.
• Avbrytelse av foreldelse ved avtale om utenrettslig mekling.
• Obligatorisk utenrettslig mekling i utvalgte arbeidstvister.
• Utvidet fri rettshjelp til å dekke meklerkostnader i arbeidsrettssaker.
• Utredning av hvordan bruken av eksterne meklingsutvalg kan økes i de alminnelige domstolene og jordskifteretten.

Flere av lovendringene er lavthengende frukter, påpeker Engebretsen. 

– For eksempel er det ganske paradoksalt at en avtale om utenrettslig mekling ikke leder til fristavbrudd etter foreldelsesloven. Dette fører til risiko for at partene tvinges til å ta ut stevning eller gå til forliksrådet når man nærmer seg fristens utløp. 

Dette gjelder også for spørsmål om tvangskraft, påpeker hun.

– Forlik som er inngått etter utenrettslig mekling får ikke tvangskraft på samme måte som avgjørelser fra domstolen, voldgiftsdomstoler eller forliksrådet. Dette tror vi er blant årsakene til at mange ikke velger å mekle.

– Et hull i regelverket

Ifølge foreningen er mekling særlig egnet i arbeidsrettssaker, hvor partene ofte er tjent med at relasjonen mellom dem ivaretas. Derfor mener foreningen at mekling utenfor domstolen bør bli obligatorisk i saker om blant annet oppsigelse, avskjed og fortrinnsrett.

Som ledd i dette foreslås det at staten dekker meklersalæret etter en stykkprisordning tilsvarende dagens rettshjelpslov.

Videre ønsker de at saker som ville fått fri rettshjelp i domstolen, også skal bli dekket ved mekling.

– I dag er systemet slik at man ikke får dekket fri rettshjelp ved utenrettslig mekling, til tross for at man ville fått det dersom saken gikk til retten. Dette er rett og slett et hull i lovverket, som må tettes, forteller Tømmerås.

Stiller seg positiv til innspillene

Statssekretær Gunn Karin Gjul sier til Advokatbladet at forslagene som ble lagt frem i møtet er spennende.

– Fra departementets side er vi opptatt av å sikre effektivitet i domstolene, og at ressursene brukes på en god måte. Derfor hilser vi velkommen alle gode forslag som kan være med på å bidra til dette. 

– Utenrettslig mekling ligger allerede i tvisteloven. Intensjonen bak dette er at det skal være mulig å få avklart saker på en god måte utenfor domstolen. Det er dessuten langt billigere å få det avgjort på den måten enn i en domstol. Derfor er dette en god løsning.

I tiden som kommer, vil departementet arbeide med forslagene fra foreningen.

– Nå som vi har fått overlevert forslagene, må vi arbeide oss gjennom dem. Jeg kan ikke si noe om utfallet av dette, utover at vi vil gjøre en grundig vurdering.