Korttidsutleie forvandler norske hjem til hotell

Når vanlige boliger omgjøres til turistboliger, står samfunnet overfor et alvorlig problem. Useriøse aktører forkler sin virksomhet som «delingsøkonomi», og har tilnærmet fritt spillerom i et regelverk som er gått ut på dato.

Delingsøkonomien kom som en lovende idé til nytte for både miljø og lommebok. Men på boligmarkedet har modellen endret karakter. Det som begynte som en praktisk løsning for privatpersoner, har i dag utviklet seg til en skjult næringsvirksomhet.

– Undergraver boligens primære funksjon

Vi i Jussformidlingen får flere henvendelser fra leietakere som rammes av korttidsutleie gjennom tap av bolig og utrygge leieforhold.

Denne utviklingen undergraver boligens primære funksjon: å være et hjem. I byene ser vi at stadig flere boliger tas ut av det ordinære leiemarkedet og gjøres om til korttidsutleie. 

Resultatet er økt press på boligtilbudet, særlig for unge, studenter og barnefamilier. Samtidig mister nabolag fastboende og et lokalt fellesskap.

Ifølge Skatteetaten ble det i fjor rapportert inn 13,3 milliarder kroner i leieinntekter fra Airbnb og tilsvarende til Skatteetaten. 

Beløpet gjelder, ifølge en pressemelding fra Skatteetaten, også enkelte typer langtidsleie av eiendom.

Totalt bidro dette til rundt tre milliarder kroner i skatteinntekter. 

- Lovverket holder ikke tritt

Korttidsutleie har altså blitt en lønnsom og voksende næring. Samtidig ser vi at dagens lovverk ikke klarer å holde tritt med utviklingen.

 Husleieloven ble vedtatt i 1999, i en tid før korttidsutleie gjennom digitale plattformer var en del av boligmarkedet. 

Den gir et viktig vern for leietakere i tradisjonelle leieforhold, men korttidsutleie faller i stor grad utenfor lovens rammer, og skaper dermed et lovtomt område.

– På tide at regjeringen tar grep

I juni 2023 ble det oppnevnt et utvalg i forbindelse med ny boligleielov. 

I NOU-en utvalget utarbeidet, valgte de å ikke ta stilling til regulering av korttidsleie som blant annet Airbnb. Dette er uheldig med tanke på korttidsutleiens økende relevans.

Det er derfor behov for en rettslig regulering som både gjør det lønnsomt å tilby langtidsleie, og som regulerer korttidsutleie på en ansvarlig måte.

Dette krever tydeligere regler, et klart skille mellom privat deling og næringsvirksomhet, samt virkemidler som belønner dem som leier ut til fastboende.

Korttidsutleie kan være en del av løsningen, men uten tydelig regulering blir det en del av problemet. Det er på tide at regjeringen tar grep.