Fire prinsipielle saker for Høyesterett etter rettsferien

Etter sommerferien åpner Høyesterett igjen dørene 12. august. Denne uken står fire saker på agendaen i landets øverste domstol.

Arbeidsrett: spørsmål om plikt til å vurdere omplassering i sak om avskjed

Tirsdag 12. august skal Høyesteretts første avdeling behandle en arbeidsrettssak hvor spørsmålet er plikten til å vurdere omplassering i sak om avskjed. 

Bakgrunnen for saken var at en sykepleier fikk avskjed fra sin arbeidsgiver etter en episode hvor vedkommende slo en bruker i ansiktet med flat hånd. Hålogaland lagmannsrett kom til at avskjeden var urettmessig, og heller ikke kunne opprettholdes som en rettmessig oppsigelse. 

Lagmannsretten kom til at arbeidsgiver ikke hadde foretatt den brede vurderingen som er nødvendig i avskjedssaker, blant annet begrunnet i at arbeidsgiver ikke hadde undersøkt mulighetene for omplassering til en hundre prosent administrativ stilling. Dette var særlig aktuelt ettersom sykepleieren allerede var tilsatt i en førti prosent administrativ stilling, og seksti prosent fagstilling.

Høyesterett skal ikke ta stilling til bevisspørsmålet om hvorvidt det er bevist, som flertallet i lagmannsretten la til grunn, at sykepleieren slo. Behandlingen gjelder spørsmålet om omplasseringsplikt i sak om avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-14.

Strafferett: tolkning av «satt ut til fangst av krabbe»

Tirsdag skal Høyesteretts annen avdeling behandle en sak om oppbevaring av kamskjell i krabbeteine, hvor spørsmålet er tolkningen av termen «satt ut til fangst av krabbe» i høstingsforskriften § 29.

Saken handler om en mann som i tingretten var dømt til å betale 12.000 kroner i bot for overtredelse av bestemmelsen, etter å ha brukt krabbeteiner til oppbevaring av kamskjell uten at krabbeteinen tilfredsstilte kravene i forskriftsbestemmelsen. 

Lagmannsretten var enig med tingretten i at forholdet var omfattet av ordlyden i bestemmelsen, og avviste forsvarerens anførsel om at lovkravet i Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 ikke var oppfylt. Nå skal Høyesterett vurdere saken.

Straffeprosess: rekkevidden av forbud mot gjentatt straffeforfølgning

Torsdag 14. august skal Høyesteretts første avdeling behandle en sak om domfellelse for voldtekt når vedkommende allerede er domfelt for vold. Saken gjelder rekkevidden av forbudet mot gjentatt straffeforfølgning, jf. straffeprosessloven § 51 og EMK syvende tilleggsprotokoll artikkel 4.

Bakgrunnen for saken var en mann som i tingretten ble dømt for voldtekt av to kvinner og grov mishandling i nære relasjoner av tre kvinner og to barn. Han ble frifunnet for ytterligere en voldtekt. 

I lagmannsretten la aktor og forsvarer ned sammenfallende påstander om avvisning av to tiltaleposter om voldtekt fordi tiltalte i 2010 var blitt domfelt for vold mot samme fornærmede på samme tid og sted.

Lagmannsretten var ikke enig, og fremmet tiltalepostene til behandling. Tiltalte ble domfelt for de aktuelle postene. Lagmannsretten kom til at det ikke var faktisk identitet mellom voldsforholdene fra 2010 og voldtektene han nå var tiltalt for.

Det er dette spørsmålet Høyesterett skal ta stilling til.

Strafferett: nødrett og promillekjøring

Torsdag skal Høyesteretts annen avdeling behandle sak som gjelder nødrett og promillekjøring, hvor spørsmålet er terskelen for lovlig nødrettshandling ved promillekjøring etter voldshendelse, jf. straffeloven § 17 og vegtrafikkloven § 22.

Bakgrunnen for saken var en kvinne som var tiltalt for bilkjøring i alkoholpåvirket tilstand. Hun erkjente kjøringen, men anførte at hun befant seg i en nødrettssituasjon etter å ha rømt fra ekskjærestens hus, hvor hun hadde blitt utsatt for vold. 

Lagmannsretten la til grunn at det forelå en nødrettssituasjon da hun sprang fra huset, men delte seg i et flertall på fire og et mindretall på tre med hensyn til hvorvidt hun kunne frifinnes på grunn av nødverge.

Flertallet mente hun hadde flere andre muligheter enn å gjennomføre kjøreturen, og at det hadde vært rimelig om hun heller benyttet disse. Det bestemmende mindretallet mente hun hadde rett til å kjøre hjem til morens hus, en strekning på 1,2 kilometer i delvis tettbygd strøk. Tiltalte ble etter dette frifunnet.