Finansminister Jan Tore Sanner fikk kritikk fra opposisjonen for å ha konsultert et privat advokatfirma fremfor å forelegge saken for lovavdelingen i Justisdepartementet.

Innleid og uavhengig?

Problemet med advokaters betenkninger er ikke kvaliteten, men uavhengigheten, skriver Hans Stenberg-Nilsen, tidligere leder av Advokatforeningen, i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

SiSaken om ansettelse av Nicolai Tangen som sjef for oljefondet utløste skarpe diskusjoner. Et av stridsspørsmålene gjaldt Finansdepartementets adgang til å gripe inn i beslutningen fra Norges Banks hovedstyre. Finansminister Jan Tore Sanner forela saken for et advokatfirma som departementet hadde samarbeidsavtale med. I sin betenkning var advokatfirmaet enig med departementet, og betenkningen ble møtt med kritikk både fra media og Stortingets finanskomite.

I VG for 19/8-2020 skriver kommentator Hanne Skartveit at det uansett blir et bredt flertall i Stortinget for kritikk av ansettelsesavtalen. Hun tilføyer: «Men skal vi tro Finansdepartementets egne jurister, og innleide advokater, spiller det ingen rolle.»

Hans Stenberg-Nilsen var leder av Advokatforeningen fra 1985 til 1988. Han er utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden for sitt samfunnsnyttige virke spesielt knyttet til rettssikkerhet, ytringsfrihet og etikk.

Smak på setningen. Formuleringen «innleide advokater» oser av mistillit.

Enkelte stortingsrepresentanter var mer direkte. I Aftenposten samme dag gjengis representanten Bjørnar Moxnes slik: «Et privat advokatfirma gir deg det svaret du vil ha.»

Komiteens ordfører for saken, Hadia Tajik, er også krass i ord og mimikk der hun på TV i en lett foraktelig tone avfeier betenkningen fra et privat advokatselskap. En forsmådd frier kunne ikke fått det skarpere.

Advokater blant de dyktigste juristene i landet

Jeg har ikke noe imot friske utsagn fra stortingsrepresentanter, det være seg i eller utenfor Stortinget, men uten å vurdere den konkrete saken: Er advokatbetenkningers omdømme så dårlig som det her er gitt uttrykk for?

En primæroppgave for advokatene er å gi klientene råd og svar i juridiske spørsmål. Daglig gir advokatene svar på direkte henvendelser, også pr. telefon. I det små kan svaret være en liten betenkning.

Jeg skal ikke presse dette for langt. Tangen-saken angikk kompliserte juridiske og politiske spørsmål som krevde svar på høyt nivå. Min mening er at også advokatene kan være blant de rette til å utforme betenkninger i kompliserte juridiske saker.

Både i store og litt mindre advokatfirmaer finnes gode advokater som på sitt spesialfelt er blant de dyktigste jurister vi har i vårt lille land. Kanskje ikke helt på høyde med gjennomsnittet i Justisdepartementets lovavdeling i å utforme lovtekster og kanskje heller ikke helt på nivå med juridiske professorers omfattende lesning av faglitteratur, men til gjengjeld har de en praktisk innsikt og erfaring på vedkommendes spesialfelt som løfter deres generelle nivå. I de senere år er flere advokater rykket opp fra sine advokatfirmaer til posisjoner som dommer i Høyesterett.

- Et velformet partsinnlegg?

Problemet med advokaters betenkninger er ikke først og fremst kvaliteten, men uavhengigheten. Kan man være sikker på at betenkningen er noe mere enn et velformet og grundig partsinnlegg? Der begge parter i en tvist er enige om hvem betenkningsoppdraget skal overlates til, er det antagelig greit. Dette blir som i voldgiftssaker. Kan man klare på holde det hemmelig for «betenkeren» hvem betenkningen angår, er vel også uavhengighetsspørsmålet løst.

Normalt må man nøye seg med de uavhengighetsprinsipper og inhabilitetsregler man ellers har. Både oppdragsgiver og oppdragsmottager må her være seg meget bevisst.

Advokatenes forutsetninger for å forfatte betenkninger er bedre nå enn for forrige generasjon, etter at studiet også omfatter avhandlinger i form av masteroppgaver.

- Risikosport

Tilbake til Tangen-saken, der Finanskomiteen ble forelagt kompliserte spørsmål innenfor internasjonal og norsk finans, skatterett, selskapsrett, arbeidsrett og statsrett. En hjelpende hånd anvises i grunnlovens paragraf 83 som gir Stortinget anledning til å innhente Høyesteretts råd i juridiske saker. Bestemmelsen brukes uhyre sjelden, med rette, for etter vår statsforfatning skal det helst være god avstand mellom de tre øverste statsorganer. Jeg vet ikke om saksordføreren, Hadia Tadjik, som er utdannet jurist, var inne på tanken om å spørre Høyesterett om råd, men hun har sikkert forstått at det er en risikosport å be om en betenkning.

En statssekretær ville i sin tid forankre sitt departements syn i en professoral betenkning, men ble lettere sjokkskadd da svaret gikk imot departementet. Han utformet denne læresetning: Du skal bare be om en betenkning hvis du kjenner svaret på forhånd.

Powered by Labrador CMS