En pinlig dom for staten - men slaget om Førdefjorden er langt fra vunnet

Høyesterett har gitt miljøbevegelsen og aktivister en prestisjeseier mot staten. Utslippstillatelsene for gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige. Men dommen kan få større betydning for statlige saksbehandlere enn for livet i fjorden.

Feiringen av Høyesteretts tolkning av EU-retten lar ikke vente på seg. SV stempler selskapet Nordic Mining som miljøkriminelle. Rødt vil endre «hele forvaltningen». Selv i fagmiljøer snakkes det om at «tiden for naturens lidelse under kapitalismens mål om maksimal profitt åpenbart er over». Kampen om Førdefjorden er imidlertid neppe over. 

Dommens kjerne er at begrunnelsen for utslippstillatelsene ikke oppfyller kravene etter EUs vanndirektiv. Høyesterett slår ikke fast at sjødeponi er ulovlig i ethvert tilfelle. Tvert imot understreker Høyesterett at de ikke har tatt stilling til om det er mulig å gi utslippstillatelse nå.

Klare føringer for videre saksbehandling

Etter vanndirektivet krever slike inngrep «tvingende allmenne hensyn». Høyesterett gir tydelig uttrykk for hvilke hensyn som ikke er tilstrekkelige.

Særlig kan man merke seg presiseringen om at ordinær økonomisk utvikling og nye arbeidsplasser normalt ikke er tilstrekkelige hensyn for å begrunne inngrep som forringer vannkvaliteten. Unntak kan imidlertid tenkes i regioner med særskilte økonomiske og sosiale utfordringer.

LES OGSÅ

Miljøorganisasjonene vant i Høyesterett - strides om umiddelbar stans

Samtidig gir dommen klare føringer for den videre saksbehandlingen: Rutil er klassifisert som en kritisk og strategisk råvare etter EUs CRMA-forordning, noe som kan få betydning i en ny vurdering.

Staten forsøkte blant annet å begrunne tillatelsen med forsyningssikkerhet for strategiske mineraler. Problemet var at dette ikke tydelig fremgikk av den opprinnelige begrunnelsen. Det er derfor mulig at et nytt vedtak, med en begrunnelse som tilfredsstiller kravene fra Høyesterett, kan stå seg.

Søksmål vil trolig følge

EØS-retten gir klare skranker for forvaltningen, men fratar ikke statene handlingsrom. Konsekvensen er ofte at kravene til utredning og begrunnelse skjerpes: Flere alternativer må vurderes, samfunnsnytten dokumenteres grundigere, og saksbehandlingen blir mer omfattende.

Dessuten gjelder det å treffe presist med begrunnelsene og forstå hva som til enhver tid er gangbar mynt i EU.

Spørsmålet flere stiller seg nå er hva som vil skje i påvente av ny behandling. Miljøbevegelsen krever umiddelbar stans i aktiviteten i Førdefjorden. Det samme gjør juridiske tungvektere som Hans Petter Graver.

Staten har på sin side gitt uttrykk for at de vil nøye seg med å vurdere saken på nytt. Uansett håndtering står staten i en krevende situasjon. Dersom utslippene fortsetter, vil mange spørre seg om staten er hevet over loven. Søksmål vil trolig følge.

Sterke signaler til investorer

Ugyldigheten skyldes at staten, etter Høyesteretts syn ikke oppfyller begrunnelsesplikten etter EØS-retten. Dette er regelverk som regjeringen har utredet og Stortinget har besluttet å gjennomføre.

I en tvist mot selskapene må staten forklare hvorfor den ikke skal holdes ansvarlig for at egne vedtak bryter med kravene i et regelverk den selv har valgt å binde seg til. Uansett utfall vil det sende sterke signaler til alle som vurderer å investere i Norge.

Det er mulig at staten går fri ved et slikt søksmål. I så fall vil regningen og risikoen skyves over på private investorer. Konsekvensen kan bli at tilliten til offentlige tillatelser svekkes. Også det er en krevende posisjon i en tid hvor investeringer og ny produksjon er avgjørende. 

Uansett utfall er en ting sikkert: Siste ord er neppe sagt. Og forvaltningen går en krevende tid i møte.