Rettsstaten er verdt å forsvare – men er advokatene klare til å forsvare den i krig? spør advokat Sjak R. Haaheim.
IllustrasjonsfotoLisa Skaar Næss / Forsvaret
Sjak R. HaaheimSjakR. HaaheimSjak R. HaaheimAdvokat og managing partner i Advokatfirmaet Advokatoriet AS og kaptein i Forsvaret
Publisert
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Vil ditt advokatfirma virke i morgen, dersom krigen rammer
oss i kveld? Er du forberedt på å forsvare rettsstaten hvis Norge blir
overrasket av krig?
Har du reflektert over personlig risiko ved å kjempe for
rettsstatens verdier, dersom det blir krevet? Har du og dine kolleger drøftet
hvilke konsekvenser krig vil få for familien og driften av advokatfirmaet? Har
du basisforutsetningene for overlevelse på plass hjemme?
Annonse
Er du klar til strid?
«Det er ikke Forsvaret alene som skal forsvare Norge. Det er
hele Norge som skal forsvare Norge», sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen i
beste sendetid på «Lindmo» for noen år tilbake.
Førsteforsvarer
«Totalforsvar» er den samlede effekten av et militært
forsvar og sivilsamfunnets motstandsdyktighet og evne til å understøtte det
militære forsvar. Dersom krig bryter ut, vet vi at NATO ikke rykker ut med
blålys. Vi må være forberedt og klar for å kunne yte motstand over tid mot den
brutalitet og grusomhet angrep fra Russland representerer – især rettet mot
sivilbefolkningen.
Sjak R. Haaheim er til daglig advokat og managing partner i Advokatfirmaet Advokatoriet AS i Drammen og kaptein i Forsvaret. Rundt en måned i året gjør han tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker, har bakgrunn som operasjonsoffiser/planoffiser, har vært i internasjonal tjeneste og er nå liaisonoffiser.Foto: Allessandra Langum
Du, du, du og jeg er alle førsteforsvarere i totalforsvaret.
Som advokater har vi særlige forutsetninger for å kjenne verdien av rettsstaten
i vårt demokrati og hvor viktig det vil være for en fiende å slå ut friheter og
ramme lov og rett i Norge. Rettsstaten er en bærebjelke i det demokratiet som
er verdt å forsvare.
Ukraina har luftvern, Norge mangler luftvern. Putins
målrettede luftangrep mot sivil infrastruktur i vinter bør anspore til
refleksjon: Hva skjer i ditt nærområde, i din husstand og på ditt kontor,
dersom russiske droner, missiler, sabotører eller cyberangrep slår ut strøm,
vann og kloakk for lang tid vinterstid?
Oppvarming og mobilitet
Vi vet at om lag en tredel av alle norske husstander kun har
strømavhengig oppvarming uten alternativ varmekilde. Selv med Energiklasse A
blir det svært fort ulevelig kaldt innomhus i 20 blå uten strøm. Vi snakker om
timer – ikke dager.
Mobiliteten i samfunnet – persontransport, distribusjon av
mat og medisiner og helsetjenester – baseres i økende grad på en enkelt
energikilde som Russland enkelt kan slå ut: Strøm. Offentlige livsnødvendige
tjenester vil rammes. Riksrevisjonen har påpekt grunnleggende svakheter
i norsk strømberedskap.
«Russlands angrep på Ukraina, og
lidelsene dette innebærer for et helt folk, minner oss alle om at demokrati og
frihet er verdier vi aldri må ta for gitt. Norge befinner seg i den mest
alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig. Det må vi ta
konsekvensene av».
Intet om «totalforsvar»
Tross at totalforsvarsåret er alment kjent og fordrer
handling: Jeg finner intet om hvordan rettsstaten skal forsvares på
Advokatforeningens hjemmesider. Det er ingen tips eller råd til norske
advokatfirmaer om hvordan motstandsdyktigheten kan økes. Søk på «totalforsvar»
gir null treff i Advokatbladet. Det er ikke mulig å finne obligatorisk etterutdanning
i «hvordan forsvare rettsstaten i krig» hos noen av kursleverandørene.
Forsvaret ser ut til å ha monopol på krigens folkerett, og
råder over en sentral
rettskilde på området. Du vet naturligvis at manualen i krigens folkerett
ble oppdatert i ny versjon i fjor? Dessverre ser det ikke ut til at Russland
respekterer folkerettens skille mellom sivile mål og militære mål. Dette er en
faktor for hvordan vi bør forberede oss overfor en uforutsigbar nabo.
Jeg var nylig på en ukes totalforsvarskurs med statlige og
private aktører fra flere bransjer, fra organisasjonslivet og fra
frivilligheten. Tema var å forberede Norge på krise og krig. Dessverre deltok
ingen dommere, representanter fra påtalemyndigheten eller advokater, som representerer
bærebjelken for frihet og demokrati: Rettsstaten.
Som en av advokatene spesialisert i internasjonal
barnebortføring, har jeg hatt mye kontakt med parter og justismyndigheter i
Ukraina. Tross Putins angrepskrig mot landet, virker domstoler og justisvesen.
Forsvarsviljen også blant våre kolleger der er høy.
«Overlever som nasjon»
Norske jurister er sterkt engasjert i å støtte ukrainsk
krigsinnsats. Advokat Ole Kvåle leder Ukrainian Freedom Convoys, og leverer
biler fra Norge til fronten i Ukraina. Stortingsmann og advokat Peter Frölich
stiftet
organisasjonen «Fritt Ukraina» og lever billass på billass med droner og
annet krigsviktig utstyr til ukrainernes eksistensielle forsvarskrig. Nylig var
vår kollega krystallklar på at Norge
må forberede seg på krig, og han sa noe viktig:
«Om krigen kommer er det bredden
i totalforsvaret vårt som avgjør om vi overlever som nasjon. Det har vi sett i
Ukraina».
Statsminister Jonas Gahr Støre har endret sitt budskap, fra
en «følge nøye med»-tilnærming til hva
han sa i nyttårstalen 2026:
«Det er krig i Europa. Så – ja, også vi
må være forberedt på at krig kan ramme Norge».
«2026 er Totalforsvarsåret. Vårt
beste sivile vern både i fred, krise og i verste fall krig, er en befolkning
som står sammen, og som er villig til å bidra – hver på sin måte. Både med
hode, hjerte og hender. Med tid og med krefter. Velkommen på laget, hver og en».
Da pandemien overrasket oss i 2020, kastet norske advokater
seg rundt og argumenterte for at lovforslag til bruk i pandemihåndtering var
for inngripende. Stortinget lyttet. Men pandemien var en begrenset krise i fred,
vitale samfunnsfunksjoner var ikke slått ut av missiler og droner og krisens
lave intensitet gav muligheter for å handle. En krig vil nokså raskt ramme
samfunnet hardt, og ikke gi den samme handlefriheten til å improvisere et
motstandsdyktig forsvar av rettsstaten.
Forberedelser i fred vil avgjøre hvor effektivt forsvaret av
rettsstaten vil være i krig.
«Håp» ingen planforutsetning
Derfor må vi alle planlegge for det verste som vi håper
ikke skal ramme oss. Men her som ellers: Håp er ingen forsvarlig
planforutsetning. Ingen advokater gir råd om prosess basert på håp, men på en
rasjonell vurdering av sterke og svake sider ved saken.
Planlegging og forberedelser også i vår bransje må skje
basert på en fornuftig og rasjonell forståelse av den faktiske situasjonen og
trusselen vi står overfor. De siste årene har de årlige ugraderte
trusselvurderingene fra PST,
NSM og Forsvarets
E-tjeneste blitt stadig grimmere.
Totalforsvaret begynner rundt kjøkkenbordet, også i vår
bransje: Har familien din et beredskapslager av mat, drikkevann, strømuavhengig
varmekilde, et ekornlager av kontanter og noen kanner ekstra drivstoff i hus,
klart til bruk? Kjøpmannen på hjørnet vil være tom for varer (også dopapir) i
løpet av timer, når panikk rammer, hamstring oppstår og etterforsyningen
svikter.
Nettleverandøren vi bruker fikk hakeslipp da jeg ringte og
stilte krav til redundant leveranse av internett ved krig. Noen dager senere
fikk jeg termokopp og en refleksvest i posten, som takk for et velrettet spark
i baken: Nå var de i full gang med å planlegge for krig. Hva gjør din
nettleverandør? Og hva gjør du for å sikre motstandsdyktig nett-tilgang?
Realistisk scenario
Til den nødvendige diskusjonen på lunsjrommet, kan du for
eksempel ta utgangspunkt i følgende realistiske scenario, utarbeidet av
Forsvarets Forskningsinstitutt i et forskningsprosjekt som pågår nå:
«Norge er rammet av et stort
militært angrep. Byer og bygder er bombet. Bygninger, hjem og infrastruktur som
veier, broer og kollektivruter er ødelagt i store deler av landet.
Soldater, personell fra
nødetatene og sivile er skadet og drept, og sykehusene er overfylt av skadde
som ikke får hjelp i mangel på livsviktige medisiner og fungerende medisinsk
utstyr.
Store deler av befolkningen har
mistet kontakten med myndighetene, og mange må klare seg uten støtte fra det
offentlige.
Desperate mennesker slåss om de
få ressursene som er igjen, og mange står uten mat, drivstoff eller energi til
å lage mat.
Familier flykter fra hjemmene
sine i håp om å finne sikkerhet, under faren for nye angrep».
Med et slikt konkret scenario som plangrunnlag: Har alle i
firmaet hjemmeberedskap i orden? Hva slags backup har firmaet når det gjelder
strøm, internett og redskaper for å forsvare rettsstaten? Har du alternativ
kontorplass? Hva er reserveløsningen for tilgang til firmaets dokumenter,
lovsamlinger og annet regelverk? Hva har din leverandør av dataprogrammer gjort
for å skape redundans og motstandskraft i datasystemene? Hva slags samarbeid er
etablert med lokal domstol og politi/påtalemyndighet for å få rettsstaten til å
virke ved krig? Hvordan har du sikret mobilitet og evne til å møte i retten
eller gå i fengselsbesøk?
Det er ikke tilstrekkelig med en ROS-analyse (risiko og
sårbarheter) i firmaet. For å være forsvarlig forberedt på krig, må også
konkrete ROS-tiltak være implementert og virke med nødvendig effekt. Du må
altså både ha analysert risiko og sårbarheter og innført tiltak som reduserer
risiko og sårbarheter du avdekker.
Dersom du ennå ikke har gjort ROS-analysen, er du bakpå i
vår tids viktigste forberedelser. Faller rettsstaten i krig, faller også
friheten til alle andre rettspolitiske hjertesaker.
Beredskapsøvelser
Ved krig er det ingen som reiser seg for anledningen – alle
faller ned til sitt treningsnivå.
Forsvaret, helsevesen og politi trener jevnlig for å kunne
virke i krig. Norske snekkere, advokater og bønder i Heimevernet har trent opp
mer enn 10.000 ukrainske snekkere, advokater og bønder til å slåss på liv og
død i Ukraina. Når gjennomførte ditt firma sist en beredskapsøvelse med utfall
av for eksempel tele, strøm, Lovdata-tilgang eller internett? Hvem har ansvaret
for å trene for krig i firmaet? Hvem forsvinner fra jobben til tjeneste i
Forsvaret eller Sivilforsvaret dersom det verste skulle skje? Hvilke trinn i
firmaets verdikjede er risikovurdert, testet og trent?
Grundighet gir trygghet. Grundige forberedelser og en
rasjonell tilnærming til risiko for krig, gir bedre nattesøvn, mindre frykt og
er et essensielt bidrag til nasjonens totalforsvar.
Rettsstaten er verdt å forsvare på liv og død i krig. Men de
viktigste forberedelsene til forsvar i krig skjer i ro og mak i fred.