BAHR-partner Jan Einar Barbo, førsteamanuensis Herman Bruserud og professor Lasse Simonsen fortalte om boken de har vært redaktører for.
BAHR-partner Jan Einar Barbo, førsteamanuensis Herman Bruserud og professor Lasse Simonsen fortalte om boken de har vært redaktører for.

- Strengere krav til entreprenørers innsikt i leverandørkjeden

Hva er rettslig status for plunder og heft i byggebransjen? Dette er bare ett av mange temaer for et festskrift om bygge- og entrepriserett.

Publisert Sist oppdatert

Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett fylte 35 år i 2019, og utgir i forbindelse med jubileet et festskrift med juridiske artikler. Foreningen er en uavhengig organisasjon som skal fremme interesse og kjennskap for norsk og internasjonal bygge- og entrepriserett og sammenhengende rettsspørsmål.

Det nye festskriftet er en oppfølger av «På rett grunn», som kom for ti år siden. En rekke professorer, advokater og sivilingeniører som arbeider med fagfeltene har bidratt.
Det nye festskriftet er en oppfølger av «På rett grunn», som kom for ti år siden. En rekke professorer, advokater og sivilingeniører som arbeider med fagfeltene har bidratt.

Temaet for de ulike artiklene i festskriftet er utvalgte emner innenfor bygge- og entrepriserett, for eksempel:

  • Digitaliseringens betydning for rådgiver- og entreprisekontrakter.
  • Når kan du stole på kontraktmotpartens representant?
  • Ansvaret for tilstrekkelig byggetid.
  • Hvem eier egentlig slakken.

En rekke kjente fagfolk står bak artiklene, deriblant Knut Kaasen, Arne Engesæth, Johnny Johansen og Mikal Brøndmo, for å nevne et lite utvalg.

Fredag ble det arrangert digitalt bokbad i forbindelse med lanseringen, som startet med en debatt med bokens redaktører.

Deretter presenterte advokat Ragnhild Lunner sin artikkel om menneskerettighetskrav i offentlige bygge- og anleggsanskaffelser. Hun jobber i entrepriseavdelingen i advokatfirmaet Føyen Torkildsen. Deretter snakket Mikal Brøndmo fra Haavind om temaet plunder og heft.

Se hele det digitale bokbadet her!

Strenge krav

Lunner skrev masteroppgave om hvor langt offentlige innkjøpere kan gå når de vil stille krav som fremmer hensynet til menneskerettigheter i offentlige anskaffelser.

Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for over 600 milliarder kroner i året.

- I de kronene er det mye innkjøpsmakt. Både politikere, innkjøpere og leverandører har i økende grad blitt bevisste på at offentlige innkjøp og bygge- og anleggsprosjekter kan påvirke menneskerettighetene til de som produserer varene og materialene som brukes, sier Lunner til Advokatbladet.

Ragnhild Lunner er advokat i Føyen Torkildsen
Ragnhild Lunner er advokat i Føyen Torkildsen

Selv om menneskerettighetsbrudd, som barnearbeid, tvangsarbeid og brudd på retten til å fagorganisere seg fritt, kan skje langt ned i leverandørkjeden, forventes det ifølge Lunner i økende grad at entreprenørene har oversikt over hele kjeden.

- Det er slått klart fast i lovverket at det forventes at innkjøperne skal stille krav i kontrakten som fremmer respekten for menneskerettigheter der det er risiko for brudd på slike rettigheter, påpeker Lunner.

- Utfordrende sporing

Det vil kunne være noen rettslige grenser for hvor langt byggherrer kan gå når de stiller sosiale krav.

- For leverandørene kan det være utfordrende å spore leverandørkjeden sin og alle byggematerialene helt ned til nivået for utvinning av råvarer, for eksempel elektronikkfabrikker eller gruver i Kina eller India. Handlingsrommet for å sette opp slike krav er allikevel vidt, mener Lunner.

Både byggherrer og entreprenører må ifølge advokaten være forberedt på at det blir stilt krav om at entreprenøren eksempelvis har oversikt over forholdene i leverandørkjeden, hvem som produserer materialene, at man har systemer på plass for å sikre denne oversikten, og at man blir pålagt å gjøre risikoanalyser og gjennomføre fabrikkbesøk for å kontrollere forholdene.

– Det er derfor positivt for bransjen at Norsk Forening for Bygge- og Entrepriserett retter søkelyset mot dette temaet, sier Lunner.

Grette-partner Marie Braadland var ordstyrer.
Grette-partner Marie Braadland var ordstyrer.

- Må bruke tid og ressurser

Advokaten understreker at det er viktig at både innkjøpere og entreprenører tar sosiale krav på alvor hvis det først blir stilt strenge krav i kontrakten, for eksempel i et byggeprosjekt.

- Oppdragsgivere bør være bevisste på hva slags krav som stilles. De bør være forberedt på å faktisk bruke tid og ressurser på å følge opp at entreprenørene etterlever kravene. De bør ikke bare stille strenge krav uten å følge det opp - i alle fall ikke dersom man får indikasjoner på at det er problemer i leverandørkjeden, sier Lunner.

Haavind-partner Mikal Brøndmo under bokbadet denne uken.
Haavind-partner Mikal Brøndmo under bokbadet denne uken.

– Offentlige byggherrer og entreprenører risikerer også store omdømmetap, dersom det blir avdekket menneskerettighetsbrudd i byggeprosjektet, understreker Lunner.

Brudd på sosiale kontraktskrav kan gi store konsekvenser.

– Entreprenøren kan bli møtt med sanksjoner dersom det oppdages brudd på grunnleggende rettigheter, som krav om retting, og heving av kontrakten. Entreprenørene kan også risikere at de blir avvist fra senere konkurranser, dersom de bryter kravene.

- Vanskeligere uten tidsnær dokumentasjon

Haavind-partner Mikal Brøndmo har bidratt med en artikkel om plunder og heft i boken, og pratet om dette under lanseringen.

Plunder og heft har ingen eksakt rettslig definisjon, men brukes om situasjoner der byggherreforhold fører til nedsatt produktivitet hos entreprenøren.

Han viste særlig til HAB-dommen fra Høyesterett der en en entreprise for et veianlegg krevde tilleggsvederlag av en entreprenør for nedsatt produktivitet - plunder og heft. Brøndmo mener Høyesterett med dommen innsnevrer domstolenes rom for skjønn.

Denne uken kom Høyesterett med sin endelig avslutning i HAB-saken. Ankeutvalget avgjorde at anken over HAB II fra lagmannsretten ikke slapp inn til behandling, og at dommen blir stående. Vegentreprenørens krav om tilleggsvederlag for plunder og heft og forsering førte ikke frem. For plunder og heft-kravet ble det lagt avgjørende vekt på at det ikke forelå tilstrekkelige, tidsnære bevis for at entprenørens arbeid var blitt hindret av byggherrens forhold.

- Jeg personlig tror ikke det får så dramatiske konsekvenser som enkelte har tatt til orde for. Det er mulig for entreprenører å sannsynliggjøre kravene på plunder og heft med tidsnære bevis. Vi ser at andre har klart det før, og vi ser at stadig flere klarer det nå også. Samtidig kan det bli vanskeligere å bruke plunder og heft som en redningsplanke i sluttoppgjøret når man etter ferdigstillelsen oppdager røde i stedet for svarte tall, sa Brøndmo.

- Et fellestrekk med mange av disse dommene er at man har fått sannsynliggjort forstyrrelser som skyldes byggherreforhold, men så kommer det i større eller mindre grad et rundt krav, uten at det er lett å lenke det kravet til de forstyrrelsene man har pekt på underveis, sa Brøndmo
- Et fellestrekk med mange av disse dommene er at man har fått sannsynliggjort forstyrrelser som skyldes byggherreforhold, men så kommer det i større eller mindre grad et rundt krav, uten at det er lett å lenke det kravet til de forstyrrelsene man har pekt på underveis, sa Brøndmo

- Hvis man ikke har noen tidsnære bevis som kan sannsynliggjøre at det skyldes byggherrens forhold, vil det være enda vanskeligere nå enn det var før. Samtidig vil det fortsatt være mulig å ta opp ting underveis. Og byggherren må ta innover seg at det ikke er et krav om dokumentasjon, men et krav om sannsynliggjøring, fastslo Brøndmo.

Flere utfordringer

Brødmo pekte så på hvordan han trodde fagfeltet vil utvikle seg fremover.

- Den første utfordringen jeg vil trekke frem er det å konkretisere med tidsnære bevis. Det vil være noe av det aller viktigste man gjør. Hvordan blir prosjektene etter Hab-dommen. Blir det en annen bevissituasjon?

En annen hovedutfordring advokaten pekte på er domstolens håndtering av disse sakene.

- Det må være lov å si at det har vært en litt manglende forutsigbarhet før Hab-dommen. Det neste store spørsmålet fremover blir nok når vi får opp konkretiserte krav med tidsnære bevis, og hvordan vi skal beregne dette kravet.

Powered by Labrador CMS