Det er fullt mulig å ringe domstolen på forhånd og be om at en vitnestøtte tar seg spesielt av vitnet ditt. – Det kan absolutt avlaste advokatene, særlig bistandsadvokaten, sier Jenny Melum.
Etter sju år har ordningen med vitnestøtter satt seg. Vitnestøttene kurses, og de kan få en attest på jobben de har gjort. En viktig erfaring for jusstudenter, og i Oslo er halvparten av alle vitnestøttene jusstudenter. I Tromsø er alle vitnestøttene det. I tillegg til studentene rekrutteres det mange tidligpensjonerte jurister og polititjenestemenn. Ordningen administreres gjennom Røde Kors, som har klart å finne 350 vitnestøtter landet rundt. I fjor hjalp de nesten 10.000 vitner. Målet er å ha vitnestøtter i alle domstoler. I dag har halvparten av domstolene dette tilbudet. De fleste store og mellomstore tingrettene har dette tilbudet, og alle lagmannsrettene. Dette betyr at 78 % av vitnene i landet har tilbud om vitnestøtte. Stort sett er det de små domstolene som mangler vitnestøtter. Det er Domstoladministrasjonen som har det overordnede ansvaret for vitnestøttevirksomheten nasjonalt.
Domstoladministrasjonen gjennomførte i fjor en undersøkelse blant vitner, for å finne ut hvor god ordningen med vitnestøtter egentlig er. Undersøkelsen viste at fire av ti vitner er nervøse for å vitne. De som er mest nervøse er fornærmede i straffesaker, tett fulgt av venner av fornærmede og venner og familie av tiltalte. I undersøkelsen synes 65 % at det å vitne var som forventet. Til tross for dette sier flere vitner i dybdeintervju at de hadde følt seg bedre forberedt enn de virkelig var. De fleste hadde opplevd selve vitneforklaringen som en større utfordring, og mer ubehagelig, enn de hadde forventet. Fornærmede opplever i størst grad vitneerfaringen som verre enn forventet. Vitner i både straffesaker og sivile saker gir like - og gode - tilbakemeldinger om aktørene. Av alle aktører får vitnestøtten høyest score. Av de profesjonelle aktørene mener vitnene dommerne og bistandsadvokaten i størst grad bidro til en positiv vitneopplevelse. Fornærmede og "vanlige vitner" gir tilnærmet like, og gode, tilbakemeldinger om dommer (86 % positiv), aktor (81 % positiv) og bistandsadvokat (86 % positiv blant dem som har en mening). Fornærmede har en mindre positiv oppfatning av forsvarer enn andre vitner (Fornærmede 56 % positiv, andre vitner: 69 % positiv). Vitner som har benyttet vitnestøtte har en bedre opplevelse av det å vitne enn andre. Undersøkelsen dokumenter at vitnestøtteordningen er viktig for alle grupper, men særlig for sårbare vitner. Vitnestøtteordningen benyttes i størst grad av de yngste vitnene (16-25 år), de mest nervøse vitnene og de som vitner for første og andre gang.
– Mange sier at de føler seg middels til godt forberedt før de går inn i rettssalen, men de blir overrasket over hvor lite forberedt de faktisk var på det som møtte dem, sier Jenny Melum. Hun håper advokatene blir flinkere til å ta vitnestøttene i mer aktiv bruk.
– Advokaten kan avtale i forkant at en egen vitnestøtte tar seg av vitnet den aktuelle dagen, at vitnet får en omvisning i rettslokalet en dag eller to før hovedforhandling eller at vitnestøtten tilrettelegger for skjerming eller andre behov vitnet måtte ha. Både fornærmede med og uten bistandsadvokat kan benytte vitnestøtte. Ikke alle fornærmede orker å sitte inne i rettssalen under hele saken, og da kan vitnestøtten være god å ha. Bistandsadvokaten må jo bli inne i rettssalen. Vitnestøttene bistår alle typer vitner i alle typer saker. Å vitne i en barnevernssak kan være minst like belastende som å vitne i en straffesak. Av og til sitter det også en tiltalt uten forsvarer i ventearealene, og vitnestøttene yter støtte til dem også, sier Melum.
Varm bestemor
Det er omsorgen som er viktigst for de som skal vitne. En svarte at den perfekte vitnestøtten var en «varm bestemor». Omsorgen er ikke bare viktig i forkant av vitneutsagnet. Nesten like viktig er det å bli debriefet i etterkant.
– Noen ber vitnestøtten om å ta plass på publikumsbenken mens han eller hun skal vitne, og mange trenger debriefing i etterkant. Vitnestøttene har både kunnskap og erfaring om den psykiske belastningen det kan være å vitne. Mange blir faktisk litt overrasket over at de får en reaksjon etter endt vitneførsel. Vitnestøtten kan jo ikke kommentere selve saken, men de kan støtte dem i prosessen. At noen forteller deg at det er vanlig å sove dårlig i nettene etter vitneutsagnet, gir mye mer inntrykk enn om det bare hadde stått i en pamflett. Mange sier at de ikke var forberedt på at forsvarer skulle kjøre dem så hardt. Andre kommer skuffet ut fordi de hadde forberedt seg i flere uker på hva de skulle si, og så blir de bare spurt om bilen var blå eller hvit. Da er det godt å ha noen som kan fortelle hvorfor retten spurte slik den gjorde, sier Merete Mihle i Røde Kors.
De sakkyndige vitnene var unntatt i undersøkelsen, men erfaringen viser at også profesjonelle vitner tar kontakt med vitnestøttene de første gangene de vitner. At mange av vitnestøttene er unge studenter, betyr ikke alltid så mye.. Men samtidig viser erfaringer at for unge fornærmede er det spesielt bra å møte unge jusstudenter som vitnestøtter. Og, det er særlig de unge, og særlig de fornærmede, som trenger ekstra støtte.
– Formen i en rettssal er veldig fremmed. For en fornærmet som har fått hjelp av traumeteam eller psykolog, kan det være et spesielt stort sjokk å vitne i retten. Spesielt dersom de ikke er forberedt på at fokuset helt er snudd fra deg som fornærmet, til tiltalte. Det er viktig at de unge bruker vitnestøttene, slik at de lærer at det ikke er så farlig å vitne, sier Mihle.
Merete Mihle i Røde Kors og Jenny Mehlum i DA har ikke problemer med å finne nok vitnestøtter.
