Advokatbladet møtte Rolf Aaneland, Guro Istad og Henrik Josefsson til en digital prat.

Advokatbladet møtte Rolf Aaneland, Guro Istad og Henrik Josefsson til en digital prat.

Eksperter kritiske til domstol-nettsider:
- Minner om et rotete bibliotek

Simonsen Vogt Wiig-partner Christian Reusch og tre PR-eksperter har på oppdrag fra Advokatbladet vurdert nettsidene til EMD, EU- og EFTA-domstolene. Alle sidene har ifølge ekspertene et stort forbedringspotensial.

Publisert

– Dette er ekstremt viktige organer, med stor betydning for folks liv. En del av deres samfunnsoppdrag er å kommunisere slik at omgivelsene forstår det. Hvis ikke verden forstår, vil de på lang sikt kunne miste sin legitimitet, sier Rolf Aaneland, managing director i kommunikasjonsselskapet MSL Group.

Han har vurdert nettsidene sammen med sine kolleger Guro Istad, tidligere journalist, og visuell ekspert Henrik Josefsson.

– I dommene savner jeg en ingress som oppsummerer og ivaretar leseren. Det kan virke som domstolene har en nettside fordi de må, ikke fordi de vil, sier Guro Istad, og legger til at det kan være lett å tenke at en domstol ikke driver en konkurranseutsatt virksomhet, og derfor heller ikke trenger å kommunisere godt.

– Men det er en litt passiv holdning, sier hun.

Christian Reusch arbeidet i nærmere atten år hos Regjeringsadvokaten. Han er også medforfatter av boken Ærede rett - kræsjkurs i sakførsel.
Christian Reusch arbeidet i nærmere atten år hos Regjeringsadvokaten. Han er også medforfatter av boken Ærede rett - kræsjkurs i sakførsel.

– Se til Google

Henrik Josefsson savner en god struktur på flere av nettsidene.

– Google er et eksempel på en nettside med ekstremt mye informasjon som likevel fremstår ryddig. Flere av disse domstolene minner meg om et rotete bibliotek som burde vært ryddet opp i, sier han.

Mens PR-ekspertene først og fremst har sett på hvordan domstolene kommuniserer overfor brukerne, har vi også fått vurderinger om innholdet fra en av landets ledende prosedyreadvokater, Christian Reusch.

Han har erfaring med de tre internasjonale domstolene både fra privat advokatvirksomhet og fra sin lange fartstid hos Regjeringsadvokaten, er leder av Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, og er medforfatter til kommentarutgaven til tvisteloven.

Han innrømmer at det kan være vanskelig å navigere på sidene - og ikke minst å forstå innholdet i dommene - selv med ekspertise på fagfeltet.

Leseren blir møtt av en teksttung førsteside hos EMD.
Leseren blir møtt av en teksttung førsteside hos EMD.

EMD: – Så dårlig førsteside at den er et demokratisk problem

Et umoderne og uprioritert nettsted som tidvis oppleves kaotisk.

Christian Reusch: – Når man er interessert i en spesiell problemstilling er informasjonen under «factsheet» på denne siden ganske OK. Sidene sammenfatter rettspraksis gjennom flere år. Hvis du derimot ikke finner det du skal under «factsheet», er det mer krevende å finne frem. I pressemeldingene kan man også finne sammendrag av sakene, men de har fortsatt et ganske tungt språk.

Hvordan man skal klage på en sak synes jeg er ganske godt forklart hvis du først finner frem til undersiden «Apply to the court».

På mobil-sidene får jeg enkelt opp hvordan jeg kan klage på norsk også. Dommene i denne domstolen er ganske lange, men ofte greie å forstå. Du har derimot ingenting å hente på denne nettsiden hvis ikke du kan engelsk eller fransk.

European Court of Human Rights (Menneskerettsdomstolen EMD)

  • En internasjonal domstol som dømmer i saker der stater blir innklaget for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
  • Overvåker menneskerettighetene til 830 millioner europeere i de 47 landene i Europarådet som har ratifisert konvensjonen.
  • Har sitt sete i Strasbourg i Frankrike, og ble opprettet i 1959.
  • Har én dommer fra hvert av Europarådets medlemsland. Arnfinn Bårdsen er den norske dommeren.

Rolf Aaneland: – Denne siden bærer preg av at den nok ikke er laget det siste tiåret. Skulle man laget den i dag hadde man løst det helt annerledes. Når man ser dette skjønner man at sidene til norske sider som Skatteetaten.no, Nav.no og Regjeringen.no ikke er så ille. Samtidig er det svært viktig at man har stoffet på denne siden publisert, og at allmennheten har mulighet til å se hvordan sakene foregår.

Det er et demokratisk problem at førsteinntrykket på denne siden er så dårlig, særlig i en tid der «fake news» er et så omfattende problem, og norsk barnevern er en så stor omdømmeutfordring for Norge. Det er vanskelig for folk flest å ettergå fakta, og å vite om Norge gjør ting etter boken. Domstolen burde tatt ansvar for å bedre kommunikasjonen sin.

Guro Istad: – Det er vanskelig å finne frem på forsiden, men når jeg først er inne på de ulike undersidene er det ganske lett å navigere, og å finne det jeg leter etter. Ettersom denne domstolen ikke prioriterer stoffet sitt i rekkefølge, krever det at man har satt av god tid. Hvis man ønsker å finne en sak om det norske barnevernet, eksempelvis, er det vanskelig å vite hvordan du søke deg frem til en dom. Jeg synes det er ekstremt viktig at databasen er godt tilgjengelig, og lett å navigere i. Det er den ikke. Siden burde benyttet et tydeligere språk.

Henrik Josefsson:– Veldig mye av informasjonen ligger i PDF-er. Det har både fordeler og ulemper. At man enkelt kan laste ned PDF-er man finner interessante, er en fordel. Som konsument gjør det kanskje heller ikke så mye at siden ser mindre pen ut. Det vil muligens være negativt i forhold til søkemotor-optimalisering. PDF-ene varierer veldig i utseende. På en vanlig nettside har man gjerne bestemt en form, og kan lett oppdatere tekstene. For meg er dette den siden som er dårligst på hierarki og design. Selv om de har forsøkt med ikoner, roter de det til, og siden oppleves kaotisk. Og det er lov å gjøre stoffet mer lesbart selv om nettsiden ikke er ny!

- At man uansett hvor man er på siden kan bytte over til alle EU-språkene, er egentlig ganske imponerende. Det hadde hjulpet veldig med en liten beskrivelse av hver underside om hva du kan finne der, sier Rolf Aaneland om EU-domstolens nettsider.
- At man uansett hvor man er på siden kan bytte over til alle EU-språkene, er egentlig ganske imponerende. Det hadde hjulpet veldig med en liten beskrivelse av hver underside om hva du kan finne der, sier Rolf Aaneland om EU-domstolens nettsider.

EU-domstolen: – Overveldende mye informasjon

Fremstår mer som en database enn et nettsted, med abstrakte og vanskelige tilgjengelige dommer.

Christian Reusch:– Denne domstolen lager parallelle versjon av nesten alt på alle EUs språk, deriblant på dansk og engelsk. En ulempe for oss nordmenn er at den ikke er på norsk. Men om man er usikker på en tolkning, kan man sammenligne to andre versjoner av den samme siden. Med et så overveldende materiale er det ikke lett å finne frem til det rettsområdet man er ute etter. Dommene kommer i PDF-versjon, og fremstår ganske abstrakte og vanskelig tilgjengelig.

Court of Justice of the European Union (EU-domstolen)

Den øverste dømmende myndighet i EU-systemet.

Dømmer i saker som faller inn under EU-traktaten, og sørger for at EUs lover blir fulgt og tolket likt i medlemslandene og EØS-landene.

Kan avgjøre i saker hvor både medlemsland, institusjoner, organisasjoner, bedrifter og privatpersoner er parter.

28 dommere utgjør EU-domstolen, en fra hvert medlemsland. Holder til i Luxembourg. Tilgjengelig på 23 språk, deriblant engelsk, dansk og svensk.

Rolf Aaneland: – Jeg synes dette er den beste siden av de tre, og jeg kan se at de har hatt en real utfordring med å lage den. Å tilby hele nettstedet på alle EU-språkene har nok vært en svært krevende øvelse. Likevel bør de være mye tydeligere. Hvem er de, og hvilket eksistensgrunnlag har domstolen? Domstolen hopper bukk over samfunnsoppdraget. Om jeg hadde hatt en sak som var så viktig at den skulle opp på EU-nivå for så å bli møtt av dette, skulle jeg hatt mye mot for å gyve løs.

– Jeg synes de kunne gløttet litt til Regjeringen.no der du kan navigere og samtidig lære om prosessen. De klarer ikke balansere det å være ekstremt presis med å kommunisere forståelig. De faller ned på det alle kan enes om, og dermed en avsindig mengde informasjon. Dette fremstår mer som en database enn en nettside. Jeg er ikke sikker på at et ønske om trainee-søknader er det de burde fokusert mest på. Selv om det i seg selv er fint, burde de balansert dette med noe mer tyngde.

Henrik Josefsson:– Nettsiden har OK hierarki, men jeg blir usikker på hvem som er målgruppen. Er det slik at jeg som privatperson skal kunne forstå det de driver med, eller er det bare for advokater? Siden bærer preg av gammeldagse menyer, og den mangler overskrifter og ingresser. Jeg synes likevel forsiden er grei nok, og at det er fint med en nyhetsflyt.

Guro Istad:– For meg var denne forsiden en positiv overraskelse – her kan jeg orientere meg. Den har til og med en liten informativ YouTube-video. Førstesiden er kommuniserende og iøynefallende, men vi mister dette på mange av undersidene. Jeg forstår at jussen må dominere, men om man skal oppleve en reell rettssikkerhet, hjelper det lite når man ikke forstår noe av undersidene. For meg er det bare fint at de søker etter praktikanter på førstesiden, og at et ungt publikum finner det de leter etter med en gang.

EFTA-domstolen: - Tung under overflaten

Christian Reusch: – Denne siden inneholder mindre informasjon enn de to andre og er sånn sett mer overkommelig å finne frem på. Dessverre fremstår dommene nesten helt uleselige, på grunn av måten de er skrevet på. Ettersom dommene ikke kan avsies med dissens, er begrunnelsene som regel mindre tydelige, og det kan være vanskelig å forstå hva dommerne egentlig mener.

- Nesten uleselige dommer og informasjon som fremstår lite oppdatert, er dommen over nettsidene til EFTA-domstolen.
- Nesten uleselige dommer og informasjon som fremstår lite oppdatert, er dommen over nettsidene til EFTA-domstolen.

– Selve teksten i eksempelvis Kerim- dommen, som nylig ble omtalt i norske medier, er tung å komme gjennom. Konklusjonen skal være en rådgivende uttalelse til Høyesterett, men er nesten helt umulig å forstå. Dommerne er nok klar over problemet, uten at de har klart å gjøre noe med det.

Rolf Aaneland: – Det fine med denne siden er at vi kommer rett på en introduksjon. Jeg forstår hva de holder på med, det synes jeg er bra. Dette bærer preg av å være en nyere nettside, og at de har en mye enklere oppgave. I den grad de faktisk har prioritert siden sin er det for å allmenngjøre informasjon - dette er ikke kommunikasjon. Det er vanskelig å forstå at de har tatt samfunnsoppdraget sitt på alvor.

EFTA Court (EFTA-domstolen)

  • Domstolen er oppbygd som en mindre utgave av EU-domstolen og avgjør tvister om tolkingen eller anvendelsen av EØS-avtalen.
  • Kan avgi rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-rettslige spørsmål dersom den blir anmodet om dette av en domstol i et av EFTA-landene (Island, Norge og Liechtenstein).
  • Holder til i Luxembourg med tre dommere, Páll Hreinsson (president, Island) Bernd Hammermann (Liechtenstein) og Per Christiansen (Norge).
  • Domstolens språk er engelsk.

Guro Istad: – Det hadde vært fint med fullstendige setninger i overskriftene. Jeg liker at man får opp en meny i venstremargen der man kan orientere seg. Under «upcoming events» er det ingenting, og den siste «lunsjtime talken» var i 2019. Da kunne man like gjerne latt være å ha disse undersidene.

EFTA-domstolen: For publikum

Senior Lawyer Administrator Birgir Búason ved EFTA-domstolen forklarer at hovedformålet med deres nettsider er å gjøre dommene så vel som andre saksdokumenter tilgjengelige for publikum.

– Det er selvfølgelig også viktig å gjøre relevante dokumenter og nyheter om domstolens funksjon, struktur og arbeid lett tilgjengelig. Hovedmålgruppen er alle som er interessert i EFTA-domstolens dommer, enten på grunn av praktisk eller akademisk interesse, opplyser Búason.

– Vi lanserte den nåværende versjonen av nettstedet vårt i 2019, og det er foreløpig ingen planer om å lansere en ny oppdatert versjon.

EU-domstolen: Flest advokater

Kommunikasjonssjef Christopher Fretwell i EU-domstolen opplyser at hovedformålet med deres nettside er å gi generell informasjon om domstolens arbeid til allmennheten og å gi tilgang til domstolens kjennelser og andre dokumenter.

– Målgruppen er alle som er interessert i vårt arbeid, men av åpenbare grunner er de aller fleste besøkende advokater. Utformingen av nettstedet ble sist oppdatert for to og et halvt år siden, og nettstedet er under konstant utvikling. Endringer planlegges og gjennomføres regelmessig, sier Fretwell.

Powered by Labrador CMS