Høyesterett: Ikke grovt brudd på dyrevelferdsloven å knekke nakken på to katter

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Høyesteretts enstemmige dom 28. august 2019 - HR-2019-1645-A - gjaldt lovanvendelse og straffutmåling for avliving av to katter.

Et hovedspørsmål var om overtredelsen av dyrevelferdsloven var «grov», jf. § 37 andre ledd. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld. I saken hadde en mann avlivet to katter ved å knekke nakken på dem med hendene. Han hang dem deretter opp i et rep før han brant dem i ovnen.

Det var ikke tvilsomt at dyrevelferdsloven forbyr den avlivingsmetoden som mannen benyttet., jf. forskrift om avliving av hund og katt 11. oktober 1998 nr. 991 § 2.

Skulle hevne seg

Høyesterett drøfter om overtredelsen var grov i avsnittene 13-25. Sentralt i vurderingen står de konsekvensene lovbruddet fikk for dyret, særlig omfanget av den smerten dyret ble påført. I tillegg er graden av utvist skyld sentralt i vurderingen.

At mannens begrunnelse for hvorfor han ønsket å avlive kattene var å hevne seg på sin tidligere ektefelle, kan ikke trekkes inn ved avgjørelsen av om lovbruddet er grovt.

Motivet bak valget av den ulovlige avlivingsmetoden vil derimot ha betydningen for grensedragningen, for eksempel et ønske om å påføre dyret smerte. Det at han i dette tilfellet hadde et økonomisk motiv ved å spare veterinærkostnader, kunne imidlertid ikke i nevneverdig grad gjøre lovbruddet grovt.

Ikke langvarig smerte

Høyesterett la til grunn at det ikke var noen langvarig forgåelse med plaging av dyr (avsnitt 21). Selv om det dreide seg om to katter, var ikke lovbruddet samlet sett å anse som grovt.

Det ble særlig lagt vekt på overtredelsenes omfang og virkninger - lidelsene - for kattene ikke var eller kunne være vesentlige. Mannens skyld bidro heller ikke til å gjøre lovbruddet grovt.

Straffen ble fengsel i 45 dager etter fradrag for tilståelse.

Dommere: Falch, Thyness, Høgetveit Berg, Bull og Endresen