– Juss er samfunnets infrastruktur

Den kjente rettshistorikeren og professoren Jørn Øyrehagen Sunde ved Institutt for offentlig rett ved UiO slapp tidligere i år boken «Har eg rettstryggleik», en bok som kan leses som et krav om å styrke rettsstaten ved å gjøre lov og rett tilgjengelig for andre enn de mest ressurssterke, ifølge forfatteren.

I dag ender for få tvister i rettsapparatet på grunn av et komplisert system og et skyhøyt kostnadsnivå, mener han.

- Vi kan snakke om et demokratisk problem. Hvis man har en tvist i dag, så er sjansen veldig liten for at du tar den til domstolen. Da oppleves domstolen som irrelevant for ditt liv. Hvis det da kommer en autoritær leder, som Trump, og bygger ned domstolene og dens kontroll med maktbruk i demokratiet; hvorfor skulle du bry deg? Domstolen er jo ikke for deg likevel. Dette er en fare, sier Sunde.

Har eg rettstryggleik?

Forfatter: Jørn Øyrehagen Sunde

Forlag: Samlaget 

Antall sider: 188 

Pris: 299 kroner

I boken skriver han at dersom lov og rett bare gjøres tilgjengelig for de mest ressurssterke, så kan hele vår samfunnsorden stå på spill.

- Snakket til allmennheten

En av domstolens kjerneoppgaver er å kontrollere Stortinget, lovgivningen og forvaltningen, minner han om.

- Hvis man bygger ned denne kontrollfunksjonen, så bygger du i realiteten ned demokratiet. En makt som ikke blir kontrollert, blir gjerne misbrukt. Det er dette jeg er bekymret for i norsk sammenheng; at vi skal havne i det uføret at domstolen blir irrelevant, slik at ingen bryr seg, om noen vil bygge den ned, sier Sunde.

Boken har fått mye oppmerksomhet.

- Jeg har vært på Dagsnytt18 og fått oppslag i mange aviser, og føler at jeg har fått snakke til allmennheten. Jeg er også blitt kontaktet av jordskifteretter, flere domstoler, sivillovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet med forespørsler om å holde foredrag. Det er bra at rettssystemets ulike aktører har fattet interesse, sier Sunde.

Mener staten bør overta Lovdata

Men det har skortet litt på interessen fra politikerhold, medgir han.

Politikerne bør bevilge mye mer penger til å opprettholde rettssamfunnet, foreslår Sunde.

- Det er to ting vi trenger penger til, mener jeg. Det ene er Lovdata, som har en betalingsmur og som i dag er for dårlig utviklet til å hjelpe allmennheten. Hvis Lovdata hadde vært bedre, kunne folk selv ha funnet svar på mange spørsmål.

I 2024 hadde Lovdata inntekter på 81 millioner kroner, utgifter på 76 millioner kroner, og et driftsresultat på 5,1 millioner kroner, ifølge stiftelsens årsregnskap.

- At Lovdata skal ha inntjening, er meningsløst. Staten burde bidra med det tjenesten koster. Jeg kritiserer ikke Lovdata, men retter min kritikk mot politikerne som ikke forstår at det går an å organisere dette på en annen måte.

Sammenligner med Bulgaria og Romania

Det andre området der bevilgningene bør økes kraftig, er altså til domstolene, mener Sunde.

- I europeisk sammenheng får bare irske domstoler mindre ressurser enn de norske i forhold til brutto nasjonalprodukt. Vårt nasjonalbudsjett er veldig stort, men hvis vi ser på hvor mye domstolen får pr. innbygger, så havner vi likevel på linje med Serbia, Bulgaria og Romania. Domstolene burde ha fått mye større bevilgninger for å utvikle digitale tjenester så private parter i større grad kunne ha vært selvprosederende, for eksempel i saker med mindre verdier, sier Sunde.

Han viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) nylig har fått to milliarder kroner til å utvikle et nytt IT- og saksbehandlingssystem.

- Tenk om vi hadde hatt et verktøy der lovgiver for eksempel kunne ha foretatt en analyse av alle førsteinstanssakene for å spørre seg hvor skoen trykker - på hvilke områder lovgivningen er for dårlig. Dette er informasjon som lovgiver i dag ikke har, de gir lover på magefølelsen! Tenk på all empirien vi kunne ha fått, da kunne vi ha gjort vidunderlige ting, sier Sunde.

En slik tjeneste kunne også ha hjulpet både borgere og små virksomheter med å forstå reglene og vite hva som er korrekt juss, påpeker han.

- Da kommer vi over på det som jeg er opptatt av, nemlig en for liten forståelse i politikken for at juss er samfunnets infrastruktur. Vi utvikler strømnettet og internettet for at samfunnet skal fungere bedre, og slik bør vi også tenke om jussen. En bedre rettsdatainfrastruktur ville kunne ha stor betydning både for privatpersoner og virksomheter, sier han.

Foreslår fastpris hos advokatene

I et samfunn er det ikke konfliktene i seg selv som er problemet, men hvordan vi løser dem, ifølge Sunde.

- Når det blir for dyrt å gå til domstolene, får vi et rettssikkerhetsproblem. Domstolene skal iverksette demokratiets lovgivning. Å løse konflikter utenfor domstolene kan være effektivt, men blir loven da fulgt, spør han.

En annen av hans kjepphester, er advokatenes honorarer.

- Jeg mener at man burde lovfeste at man har en fastpris for de første fem-seks timene, og at arbeid utover dette reguleres i avtaler mellom klienten og advokaten. Da vil folk vite hva de får i den andre enden. Dette kunne være en måte å gjøre det på.

Han viser til at ankedomstolene i Danmark har laget rammer for honorarer i blant annet familie- og arvesaker. 

- Dette er lovgivning som kan fungere, men jeg tror det er mulig å være mer innovativ på dette området. Den voldsomme veksten i sakskostnadene viser at markedet ikke er i balanse. Det er noe galt med konkurransen, mener Sunde. 

- Advokater nyter tillit

Men Norge har vært veldig heldig med å ha en advokatstand som er opptatt av mer enn bare inntjening, påpeker han.

- Advokatene og Advokatforeningen har tradisjonelt vært svært viktige for å ivareta rettssikkerheten og har høy grad av rettsstatsbevissthet. Derfor nyter advokater ganske høy tillit i Norge, sier Sunde.

Sunde forteller at han har vært litt bekymret for hvordan boken ville bli mottatt av dommere og advokater.

- Jeg roper ganske høyt for å få oppmerksomhet, men det ser ut til at jurister har lest boken med åpent sinn, og har lyst til å diskutere problemene. Det gjør meg veldig optimistisk. Om jeg får invitasjoner fra politikerhold også, blir jeg veldig fornøyd.