Taushetsplikt
Solstad-saken til Høyesterett: Prøver bevisunntaket for advokater
Kistefos' milliardsøksmål etter Solstad-refinansiering skaper krangel om omfanget av bevisunntaket for advokater i tvisteloven § 22-5. Nå skal spørsmålet behandles av Høyesterett.
Christen Sveaas i forbindelse med åpning av Nasjonalmuseet i 2022.
Foto: Javad Parsa, NTB
Forretningsmannen Christen Sveaas' investeringselskap Kistefos gikk i slutten av 2024 til søksmål mot Solstad Offshore, Aker Capital og Pareto Securities. Bakgrunnen er refinansieringen av Solstad Offshore fra begynnelsen av 2024.
Sveaas mener refinansieringen innebar urimelig forskjellsbehandling av aksjonærfellesskapet til fordel for Aker Capital og AMSC, og mener at de har lidt et samlet tap på i underkant av fire milliarder kroner.
Saken har medført en rekke uenigheter om fremleggelse av bevis. En kjennelse fra lagmannsretten 17. juni påla Pareto å legge frem opptak av et møte der advokater var til stede (kjennelse 17. juni 2025 i sak nr. 25-045011ASK-BORG/04).
Denne kjennelsen har Pareto anket, og den har nå sluppet inn til Høyesterett.
Sakens parter:
Pareto Securities AS (advokatene Marius Moursund Gisvold og Mathias Tveten)
mot Kistefos Investment AS og Kistefos AS (advokat Helge Skogseth Berg)
Møtte forhandlingspartnere sammen med advokater
Tvisten gjelder et forhandlingsmøte på Teams mellom Aker Capital og Solstad Offshore den 9. oktober 2023. I møtet stilte både Aker og Solstad med advokater. I tillegg hadde Solstad med Pareto som finansiell rådgiver.
Pareto har opptak av møtet, og det er dette opptaket de er pålagt å dele av lagmannsretten.
Uenighet om tolkning
For lagmannsretten hevdet Pareto at lydklippene var underlagt bevisforbud etter tvisteloven § 22-5 første ledd, som lyder:
« Retten kan ikke ta imot bevis fra [...] advokater [...] om noe som er betrodd dem i deres stilling »
Pareto mener bevisforbudet gjelder uavhengig av om advokater har fått informasjonen i møte med sin klient alene, eller i møte med forhandlingspartnere.
Kistefos har på sin side hevdet at opplysningene ikke beskyttes av tvisteloven § 22-5. De mener det går et grunnleggende skille mellom informasjon som bare deles mellom advokat og klient, og informasjon som i tillegg deles med en forhandlingspartner. Sistnevnte er ikke like beskyttelsesverdig, fordi bestemmelsen skal verne fortrolighetene mellom advokat og klient, mener Kistefos.
Betrodd advokatene i deres stilling
Lagmannsretten stilte seg bak at formålet med bestemmelsen er å verne fortroligheten mellom klient og advokat, og at det gjelder uavhengig av hvem som besitter opplysningene.
Lagmannsretten la også til grunn at advokatene som deltok i møtet fikk opplysninger som var betrodd dem i deres stilling i tvistelovens forstand.
Denne taushetsplikten kunne likevel ikke strekkes til å omfatte Pareto, mente lagmannsretten. Domstolen viste til Skoghøy, Tvisteløsning 4. utgave, og siterte blant annet følgende:
« Hvis en advokat har bistått i forhandlinger mellom to eller flere parter, må taushetsplikten omfatte alle opplysninger som fremkommer under forhandlingene, og ikke bare de opplysninger som er gitt av hans klient. Dersom det ikke finnes særlig hjemmel for annet, har imidlertid den annen part ikke taushetsplikt, og det er derfor ikke noe i vegen for at han uten samtykke fra de øvrige forhandlingsdeltakerne frigir opplysninger som har fremkommet under forhandlingene. »
Manglet interessefellesskap
Lagmannsretten tok også opp om Pareto kunne unntas å legge frem opptakene som på grunnlag av et interessefellesskap.
Tingretten hadde blant annet vist til Rt-2013-1336 der Høyesterett konkluderte med at bevisforbudet gjaldt en korrespondanse der en av partenes advokat var lagt inn på kopi. Begrunnelsen i denne saken var at advokaten reelt sett representerte begge parter i korrespondansen. Lagmannsretten konkluderte med at dette ikke hadde overføringsverdi til møtet Pareto hadde deltatt på.
Paretos anke over kjennelsen fra lagmannsretten ble sluppet inn av Høyesterett den 25. august. Hovedforhandlingen i Oslo tingrett er berammet til en periode på 10 uker fra syvende oktober. Les Høyesteretts behandling av anken her.