Forsvarsminister Frank Bakke Jensen
Forsvarsminister Frank Bakke Jensen

Venter med del av lov som omhandler digitalt grenseforsvar

Regjeringen har bestemt seg for å utsette de omstridte delene av den nye etterretningstjenesteloven som trer i kraft ved nyttår. Det gleder Advokatforeningen.

Publisert Sist oppdatert

En ny etterretningstjenestelov trer som planlagt i kraft 1. januar 2021, men det skjer uten to kapitler som omhandler tilrettelagt innhenting.

Regjeringen opplyser på sine nettsider at de vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innhenting i loven er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og at de nå vil gjøre en grundig analyse av EU-domstolens tolkningsavgjørelser som ble avsagt 6. oktober 2020.

- Veldig glad

Denne dommen slo fast at masseinnsamling av data ikke er lovlig.

- Advokatforeningen uttalte både i Årstalen 2017, og i vår høringsuttalelse, at lovforslaget bryter Grunnloven og krenker Norges menneskerettslige forpliktelser. Jeg er veldig glad for at regjeringen nå vil revurdere om loven på dette punktet er utformet i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas til Advokatbladet.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er tilfreds med at regjeringen dropper den omstridte delen av den nye loven.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas er tilfreds med at regjeringen dropper den omstridte delen av den nye loven.

- Uforenlig med borgernes frihet

Wessel-Aas skrev i oktober et innlegg om denne delen av loven på sin hjemmeside.

«Under høringene forut for Stortingets vedtakelse av denne delen av loven, uttalte en rekke uavhengige juridiske fagmiljøer seg kritisk. Kritikken gikk blant annet ut på at forslaget brøt med de grunnleggende krav til person- og kommunikasjonsvern som alle borgere har etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og EU-/EØS-retten. Domstolene som håndhever person- og kommunikasjonsvernet på øverste nivå i Europa, Den europeiske menneskerettsdomstol og EU-domstolen, har i en rekke avgjørelser slått fast at tvungen, statlig masselagring av befolkningens kommunikasjonsdata, er uforenlig med borgernes grunnleggende friheter», påpeker Advokatforeningens leder.

Da daværende Advokatforeningen-leder Jens Johan Hjort holdt årstalen 2017 var temaet Det digitale grenseforsvar.
Da daværende Advokatforeningen-leder Jens Johan Hjort holdt årstalen 2017 var temaet Det digitale grenseforsvar.

- Privatlivet behøver en advokat

Da daværende leder av Advokatforeningen, Jens Johan Hjort, holdt Årstalen i 2017 trakk påpekte han hva en lov om digitalt grenseforsvar kunne medføre;

«Før tolket vi Grunnloven slik at den oppstilte et forbud mot husransakelser unntatt i «kriminelle tilfeller». Nå tolker Stortinget den slik at ransakelser også er greit for å forebygge fremtidige «kriminelle tilfeller». Underveis har vi i tillegg vedtatt datalagringsdirektivet. Det ble aldri satt i kraft fordi EU-domstolen fastslo at det stred mot grunnleggende europeisk kommunikasjonsvern. Vi vurderer nå likevel å innføre tilsvarende i form av det digitale grenseforsvar. Vet vi hva vi gir fra oss? Har utviklingen konsekvenser for vår egen lovlydige adferd? Kan vissheten om at noen kan lete frem opplysninger om hva vi gjør, hva vi ytrer og hva vi mener, hemme oss i vår rettmessige livsutfoldelse? Og hvis ikke oss – hva med andre; hva med outsiderne? Hva med journalistenes kilder og advokatens klienter? Og hva betyr dette for meningsdannelsen, opposisjonen, og demokratiet?

Når risikerer vi at vi har ofret det livet og demokratiet vi elsker – for å beskytte oss mot de handlinger vi frykter? Dette vet vi ikke nok om. EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102 er vårt liberale grenseforsvar – vår rettsstatlige beredskapsplan som skal verne privatlivet, demokratiet og samfunnet. Slik vi kjenner det – og vil bevare det. Privatlivet behøver en advokat», sa Hjort, og tok til orde for at Det digitale grenseforsvar ikke burde innføres.

Les hele årstalen om Det digitale grenseforsvar her!