Jens Naas-Bibow er en av to advokater i 1,5 Advokatfirma som startet opp tidligere i år.
Jens Naas-Bibow er en av to advokater i 1,5 Advokatfirma som startet opp tidligere i år.

Ber havvind-utbyggere være forberedt på å stå i stormen

- Å bare gjøre akkurat det som kreves etter loven, er antagelig ikke lurt, mener advokat Jens Naas-Bibow i 1,5.

Publisert Sist oppdatert

ARENDAL: Advokat Jens Naas-Bibow i 1,5 Advokatfirma var blant deltakerne da Advokatforeningen torsdag formiddag invitert til en samtale om hvordan jussen kan legge til rette for forutsigbare rammebetingelser i det grønne skiftet.

1,5 bistår aktører som arbeider med fornybar energi, infrastruktur, klima og bærekraft.

- Må få frem motforestillingene tidlig

Et av temaene som kom opp i samtalen er hvordan politikerne på Stortinget raskt endret mening da lokale protester kom på vindkraftprosjekter, til tross for at prosjektene allerede var vedtatt å gjennomføre.

- Vi må være forberedt på at noe lignende kan skje på havvindområdet også. Derfor er det desto viktigere å lære av feilene som ble gjort, og være veldig tydelig på hva man ønsker å oppnå, og hvilke hensyn som skal vurderes. Selvfølgelig vet vi at prosjekter har negative konsekvenser - det er ingen store infrastrukturprosjekter som er uten det, sier Naas-Bibow når Advokatbladet tar en prat med ham etter debatten.

Disse deltok på arrangementet

  • Jens Naas-Bibow, Advokat, 1,5 Advokatfirma
  • Torkil Vederhus, Partisekretær, Miljøpartiet De Grønne Andreas
  • Andreas Unneland, Stortingsrepresentant, Sosialistisk Venstreparti
  • Fay Madelene Farstad, Seniorforsker, CICERO
  • Kåre Andersen, Næringssjef, Arendal Kommune
  • Moderator: Aslak Bonde, Politisk Kommentator, Morgenbladet

- Det viktige er at motforestillingene kommer i en tidlig nok fase, og at man sikrer seg en forankring og lokal medvirkning. Å gjøre bare akkurat det som kreves etter loven, er antagelig ikke lurt. Man bør gjøre mer for å få blest og oppmerksomhet om prosjektene, så ingen kan komme å si at de trodde at de vedtatte utbyggingsprosjektene var luftslott, slik vi har sett eksempler på i flere lokale vindprosjekter på land, sier Naas-Bibow.

Han mener rettssikkerheten for innbyggerne er svært god i slike utbyggingssaker.

- Disse sakene får en enormt samvittighetsfull saksbehandling i forvaltningen, og også en god behandling i domstolene.

- Robust konsesjonssystem

- Det norske konsesjonssystemet, til tross for inntrykk man kan få i media og kommentarfelt, er robust. Hvis vi ruster oss for havvind tror jeg erfaringene fra landbasert vind er verdt å ta med seg.

- Når vi kommer til at havvindprosjektene skal realiseres, så kan vi risikere at akkurat det samme skjer igjen, enten det gjelder trekkfugler eller fiskebanker. Vi må være enig om hva som er viktig å vurdere, gjøre vurderingene skikkelig - men når disse er gjort, må vi binde oss til masten og stå i det - og vite at det ikke kommer til å være bare populært den dagen man starter å bygge, sa Naas-Bibow.

Selmer-partner Liv Monica Stubholt var blant dem som tok ordet i debatten i Arendal.
Selmer-partner Liv Monica Stubholt var blant dem som tok ordet i debatten i Arendal.

- De lokale interessene vet hvor skoen trykker. Problemet har vært i mange lokale saker at ingen naboer eller interesseorganisasjoner meldte noen røde flagg i den ordinære konsesjonsprosessen. Da blir ikke ting fanget opp. Samme hvor godt du gjør det, trenger du den lokale inputen. Når plutselig den politiske opinionen snur fullstendig og hundrevis av mennesker bruker lupe for å finne feil i konsesjonsprosessen, er det klart at det dukker opp ting som ideelt sett skulle vært fanget opp tidligere. Men dette har vi lært av - og jeg tror vi er godt rustet for neste runde.

Selmer-partner Liv Monica Stubholt, som blant annet jobber med energirett, og har bred politisk erfaring, slo et slag for forvaltningsplaner som et godt verktøy i den grønne omstillingen.

- Jeg synes det har vært et intelligent verktøy offentlige myndigheter og politikere har brukt for å prøve å finne balansen mellom arealkonflikt, naturhensyn og næringsvirksomhet. I den omstillingsfasen vi er i nå trenger vi slike verktøy fremover, sa Stubholt.

Ordstyrer Aslak Bonde, advokat Jens Naas-Bibow, næringssjef Kåre Andersen i Arendal kommune, seniorforsker Fay Madelene Farstad i CICERO og partisekretær Torkil Vederhus i MdG var blant paneldeltagerne på Advokatlåven i Arendal.
Ordstyrer Aslak Bonde, advokat Jens Naas-Bibow, næringssjef Kåre Andersen i Arendal kommune, seniorforsker Fay Madelene Farstad i CICERO og partisekretær Torkil Vederhus i MdG var blant paneldeltagerne på Advokatlåven i Arendal.

Mangler sanksjonsmuligheter

Advokatfullmektig Ola Hermansen i Hjort tok ordet i debatten.
Advokatfullmektig Ola Hermansen i Hjort tok ordet i debatten.

Seniorforsker Fay Madelene Farstad i Cicero tok til orde for at nye klimalover kan være en fordel for å få politikerne til å følge opp en ambisiøs klimapolitikk.

- Storbritannia har satt gullstandarden for klimalover. Loven deres skal sikre at politikerne skal overholde forpliktelsene. Men lovene er bare verdt noe hvis de implementeres på en god måte, og der er ikke Norge ennå, sa Farstad - og presiserte at klimaavtalen Norge har med EU er bindende.

Advokatfullmektig Ola Hermansen fra Hjort påpekte at en svakhet i klimalovene er at man ikke har sanksjonsmuligheter.

- Jeg synes det er en interessant diskusjon om hvordan man egentlig kan rettsliggjøre de som har forpliktelser etter en klimalov. Det går en diskusjon nå om politikerne faktisk etterlever alle kravene etter loven i Storbritannia. Som jurist tenker jeg at vi bør ha sanksjonsmuligheter, sa Hermansen.

Debatten om jussens plass i klima- og miljøarbeidet skapte stor interesse og engasjement blant tilhørerne.
Debatten om jussens plass i klima- og miljøarbeidet skapte stor interesse og engasjement blant tilhørerne.

Debatten kan sees i sin helhet på Advokatforeningens YouTube-kanal.

Powered by Labrador CMS