Advokatfullmektig delte sensitive klient-opplysninger i mobilsamtale på flyplass

Slik beskrives hendelsesforløpet i klagesaken (sak 22524):

«Advokaten v/advokatfullmektig representerte en klient i en straffesak. Dagen før rettssaken reiste advokatfullmektigen til rettsstedet med en mellomlanding på X flyplass. I kø for ombordstigning hadde advokatfullmektigen et telefonmøte med sin klient og øvrige offentlige instanser. Det ble utvekslet sensitiv informasjon om klienten og saken, som øvrige passasjerer fikk høre. Klager var en av passasjerene som overhørte hele telefonsamtalen.»

Ifølge klager, delte advokatfullmektigen blant annet svært sensitiv informasjon om klientens sykdomshistorie, medisinering og rusavhengighet.

- Lett å forstå hvilken sak det gjaldt

Ifølge klagen har den aktuelle straffesaken vært mye omtalt i sosiale medier, og det var derfor lett for passasjerene å forstå hvilken sak det gjaldt. Ifølge klager kunne 25 til 30 medpassasjerer overhøre samtalene.

I en av samtalene advokatfullmektigen hadde i køen, oppga han sin e-postadresse, noe som gjorde at klager kunne søke ham opp på nett.

Klager mener at hendelsen var urovekkende og til skade for advokatprofesjonen, og et brudd på advokaters etiske plikter.

Klager sendte en e-post til advokatfirmaet der han informerte om hendelsen, men fikk først svar etter en purring ni dager senere. 

Prinsipal: - Ikke i tråd med instruksene

Advokatens prinsipal er enig i klagers fremstilling av faktum, og skriver at hendelsen ikke var i tråd med de instruksene fullmektigen hadde fått av prinsipalen.

Advokatfullmektigen var nylig ansatt i firmaet, men hadde fullført advokatkurset og hadde vært i flere rettssaker.

«Hendelsen var en personlig feilvurdering fra advokatfullmektigen», anfører den innklagede prinsipalen.

Rettslig klageinteresse vurdert opp mot taushetsplikt og RGA punkt 1.3

Advokatnemnda har vurdert spørsmålet om klager har rettslig klageinteresse opp mot taushets- og fortrolighetsplikten i advokatloven § 56 første ledd og i Regler for god advokatskikk (RGA) punkt 2.3.2, og også opp mot RGA punkt 1.3.

Om taushets- og fortrolighetsplikten skriver nemnda:

«Klager var et utenforstående vitne til at advokatfullmektigen brøt taushetsplikten overfor sin klient. Advokatfullmektigen har derfor ikke brutt taushetsplikten overfor klager.»

Og videre:

«Etter Advokatnemnda sitt syn, og i tråd med disiplinærpraksis, har ikke klager rettslig klageinteresse i å få vurdert om advokaten har brutt Regler for god advokatskikk punkt 2.3.2. Den delen av klagen avvises.»

- Har skadet yrkets anseelse

Nemnda vurderer deretter om klager har rettslig klageinteresse for å klage over brudd på RGA punkt 1.3, der det heter at en advokat skal opptre saklig og korrekt, og unngå en opptreden som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse.

«I disiplinærpraksis er det lagt til grunn at bestemmelsen ikke bare skal ivareta hensynet til advokatens klient, men også advokatens opptreden som advokat i en rekke ulike kontekster og overfor ulike berørte personer», kommenterer Advokatnemnda.

Den viser til at klager har overhørt svært sensitiv informasjon, og at klager mener at advokatfullmektigens opptreden utgjorde «et uopprettelig svik» i tillitsforholdet mellom advokat og klient.

Advokatnemnda mener at fullmektigen brøt punkt 1.3 og opptrådte på en måte som er egnet til å skade standens og yrkets anseelse, og at klager derfor har rettslig klageinteresse i å få vurdert om det foreligger brudd på dette punktet.

 - En feilvurdering

«I dette tilfellet har advokatfullmektigen gjennomført saksforberedelser med sin klient, politiet og kriminalomsorgen på telefon på en offentlig flyplass. Advokatfullmektigen har erkjent at samtalen ble gjennomført på tross av at han var omringet av mange passasjerer som kunne overhøre samtalen. Informasjonen som ble gjort kjent for andre var svært sensitiv, og advokaten har i sitt tilsvar omtalt dette som en «feilvurdering»», skriver Advokatnemnda.

Advokatfullmektigen har brutt grunnleggende og overordnede plikter for god advokatskikk, konkluderer nemnda, og kaller hans opptreden for svært uaktsom og i strid med RGA punkt 1.3.

I formildende retning la nemnda vekt på at advokaten ga en umiddelbar erkjennelse i sitt tilsvar.

Prinsipalen ilagt kritikk

Advokatfullmektigens prinsipal ble derfor meddelt reaksjonen kritikk.

Klagesaken kom inn i 2024, og på daværende tidspunkt kunne ikke en advokatfullmektig bli klaget inn på egne vegne, men ble klaget inn ved prinsipalen. 

Dette ble endret etter at advokatloven trådte i kraft 1. januar 2025. Nå kan advokatfullmektiger klages inn på linje med advokater med bevilling.