Salærsatsen øker med tjue kroner til 1040 kr

Siv Jensen. FotoFinansminister Siv Jensen (FrP) presenterte statsbudsjettet for 2019 i dag kl. 10. Foto: Skjermdump/Stortinget.no

Den offentlige salærsatsen øker med 20 kroner i neste års statsbudsjett til 1040 kroner. – Gledelig at økningen nå følger lønns- og prisutviklingen, sier Jens Johan Hjort.

Jens JOhan Hjort

Positiv: Jens Johan Hjort.

Regjeringen foreslår å øke salærsatsen fra 1020 kroner til 104o kroner, «i tråd med prisveksten frå 2018 til 2019», skriver Regjeringen i statsbudsjettet. En tilsvarende prisjustering årlig vil innebære en utgiftsøkning på rundt regnet 21,5 millioner kroner hvert år, heter det videre.

– En økning på 20 kroner er bra, og det er hyggelig at vi nå er tilbake i det spor at man stort sett følger lønns- og prisutviklingen i samfunnet, sier Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort.

– Jeg kunne ønsket meg at satsen ble 1050 kroner, slik at vi hadde hatt litt margin, men det er først og fremst gledelig at vi nå er tilbake i riktig spor. Dette er også i pakt med hva man har signalisert i regjeringserklæringen, sier Hjort.

Les hele budsjettet for justissektoren HER!

– En femmer eller tier ikke så viktig

Marius Dietrichson. Foto.

Marius Dietrichson vil ha et gjensidig forhandlingsregime om salærfastsettelsen.

Leder av Forsvarergruppen, Marius Dietrichson, sier at han er fornøyd med den retningen oppgjøret nå har tatt.

– At salæret nå er justert et sted mellom den alminnelige lønns- og prisutviklingen, er bra, og da er vi der vi skal være. Så kan det hende at det mest presise hadde vært å sette oss noe mer opp. Når det er sagt, så er ikke det viktigste spørsmålet nå om vi burde gått opp med en femkroning eller en tier til, men hvordan disse beløpene fastsettes. Det vi ønsker, er at salæret fastsettes i reelle forhandlinger med oss, og ikke ensidig dikteres fra statens side, sier Dietrichson.

– I et lengre perspektiv er det helt sentralt at salæret fastsettes på en riktig måte, og at vi ikke hvert eneste år blir underregulert. For å få til dette, må det være reelle forhandlinger. Jeg håper vi kan lande et skikkelig forhandlingssystem med staten, sier Dietrichson.

Ny modell kommer

I november i fjor aksjonerte et femtitalls advokater foran Stortinget nettopp for å få forhandlingsrett om salærsatsfastsettelsen. Og departementet kommer nå advokatene i møte, sier leder Jens Johan Hjort.

– Jeg har fått signaler fra Justis- og beredskapsdepartementet om at de ønsker å komme i gang med å diskutere en hensiktsmessig modell for fastsettelsen av salæret så fort som mulig. Det siste jeg har fått av tilbakemeldinger fra statssekretær Sveinung Rotevatn, er at departementet vil komme tilbake til dette snarlig. Vi er nok skjønt enige om at dagens drøftingsmodell ikke fungerer. Det er mange grunner til det – en av dem er at man drøfter for to år frem i tid, og at man i liten grad har hatt reelle drøftinger, sier Jens Johan Hjort.

– Lover ikke bra

Arild Dyngeland

Arild Dyngeland deltok i Rettshjelpsaksjonen i 2015.

Rettshjelpssatsen skal ta igjen etterslepet og det skjer fortsatt ikke, mener advokat Arild Dyngeland. Han ledet Advokatforeningens salæraksjon i 2015.

– Jeg tenker at det er greit at det kommer en justering som holder tritt med prisutviklingen, men økningen kompenserer ikke, i og med at det ikke kom noe i fjor. Reelt sett har vi fortsatt et etterslep, sier han.

– Det får konsekvenser for rekrutteringen til advokatfirmaene som jobber mot individer framfor selskaper, og de blir mindre attraktive som arbeidsgivere.

Rettshjelpsområdet reduseres totalt med drøye seks prosent i neste års statsbudsjett.

– Det lover ikke bra. Det svekker borgernes tilgang til fri rettshjelp.

– Inntektsgrensene må reguleres

I budsjettet for 2018 stod salærsatsen stille, og ble holdt på samme nivå som i budsjettet for 2017, altså på 1020 kroner. Halveringen av reisesalæret, som ble gjennomført fra januar 2017, ble opprettholdt. Både i 2016 og 2017 økte salærsatsen med 25 kroner.

Else-Marie Merckoll. Foto

Leder av Oslo krets, Else-Marie Merckoll.

Else-Marie Merckoll er leder for Advokatforeningens Oslo krets. Hun er enig med Dyngeland i at salærutviklingen går for sakte.

– Det er bra at satsen øker, men det er likevel en underkompensasjon fordi den stod stille i budsjettet for 2018. Timesatsen ligger fremdeles for lavt.

Hun er også skeptisk til at rettshjelpsområdet reduseres.

– Her er det helt nødvendig å regulere inntektsgrensene. Grensen for å få fri rettshjelp blir for lav og det er for mange som faller utenfor, sier hun.

Fortsatt halvt salær på reise

Budsjettet sier ingen ting om reisesalæret, som i januar 2017 ble halvert, noe som har fått store konsekvenser for advokater i distriktene. Halveringen av salær på reise fortsetter altså, men Justis- og beredskapsdepartementet skal evaluere ordningen og dens effekter etter tre år, altså etter utgangen av 2019.

Øker rettsgebyret

Rettsgebyret økes med 20 kroner, fra 1130 kroner til 1150 kroner, hvilket er i tråd med beregnet prisvekst, ifølge Advokatforeningen. Foreningen er positiv til at regjeringen varsler årlig justering av gebyret i tråd med prisveksten, skriver foreningen.

Samtidig vil Regjeringen justere ned gebyrene på rettsområdet og foreslår 77 millioner kroner til å senke gebyrene. Hensikten er å sørge for at de ikke overstiger kostnadene staten har ved å tilby tjenestene. Gebyrene som foreslås nedjustert er blant annet gebyrer for tvangsfullbyrdelser som tvangssalg og fravikelser av fast eiendom og tilbakelevering av løsøre.

– Det er viktig å nedjustere overprisede gebyrer på rettsområdet, ikke minst med tanke på at de som betaler dem ofte er personer i en vanskelig livssituasjon, sier justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (Frp) på regjeringens nettsider.

Forslaget senker publikums utgifter med rundt 21 millioner kroner til politiet og om lag 55 millioner kroner til domstolene.

2,1 millioner til hemmelig domslokale

Domstolene får 40 millioner kroner til videreføring av digitaliseringen av domstolene. I tillegg til å foreslå å øke støtten til diverse teknisk utstyr i domstolene med 13 millioner kroner, foreslår det også å bevilge 2,1 millioner kroner «for å etablere eit lokale i Oslo tingrett for å kunne behandle graderte opplysningar til og med hemmeleg, for å auke kapasiteten til gjennomføring av rettsmøte i tråd med krava som tryggingslova og tilhøyrande forskrift stiller», heter det i statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår også å øke bevillingen til domstolene med åtte millioner kroner for å videreføre utrederenheten i Borgarting lagmannsrett.

I tillegg vil regjeringen videreføre satsingen på prosjektet «Digitale domstoler» og viderefører 40 millioner kroner. Samtidig skal domstolene styrkes med tretten millioner til utskiftning av teknisk utstyr.

Vil motvirke soningskø

Andre nyheter fra justissektoren:

  • Regjeringen foreslår å øke potten til Konfliktrådene med 16 millioner kroner, først og fremst for å oppnå raskere og tettere oppfølging av unge som har utført alvorlig eller gjentagende kriminalitet.
  • Totalt satses femti frise millioner på det regjeringen kaller en «bred innsats mot gjengkriminalitet, som også omfatter barnevernet.»
  • 20 millioner kroner settes av til å styrke tverretatlige arbeidskriminalitetssentre og etatenes muligheter til å følge opp arbeidslivskriminalitet.
  • 74 millioner kroner settes av til å videreføre drift av 100 såkalte dubleringsplasser med høyt sikkerhetsnivå i fengslene for å motvirke soningskø i påvente av at Agder fengsel står ferdig i midten av 2020.
Merete Smith, Jens JOhan Hjort, Lene Vågslid

KOM UT: Merete Smith og Jens Johan Hjort tok imot leder av justiskomitéen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap) under markeringen for forhandlingsrett foran Stortinget i november i fjor.

 

LES FLERE SAKER OM STATSBUDSJETTET:

Statssekretær Sveinung Rotevatn: – Betydelig rom for omprioriteringer av rettshjelp

Finnmark-advokat: Har ikke lenger råd til sekretær etter reise-kuttet

Domstoladministrasjonen ba om 30 millioner til teknisk utstyr, fikk 13