Elisabeth Wille (73) var advokat fra 1979 til 2004 i det som senere ble Grette advokatfirma. Fra 2004 til 2014 var hun advokat i Advokatforeningen, og drev så egen praksis frem til 2016.
Norsk lov tillot bigami
Sytti nordmenn – de fleste kvinner – ble under krigen skilt etter den såkalte bigamiloven, som tillot at nordmenn i utlandet skilte seg fra sine ektefeller i Norge, uten at ektefellen samtykket, eller fikk vite om skilsmissen. Elisabeth Wille ble så opprørt da hun hørte om loven at hun bestemte seg for å skrive bok om den.
Nå er den pensjonerte advokaten aktuell med boken Til krigen skiller oss ad som forteller historien om bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, som ble vedtatt av regjeringen Nygaardsvold i London i april 1942 og avskaffet i september 1945.
– Det verste var at det dannet seg et bilde av at kvinnene som ble skilt etter loven, hadde fløyet med tyskere. For kvinnene var dette selvsagt veldig skambelagt. I dag vet vi at av alle de om lag sytti skilsmissene som ble innvilget, var det i realiteten bare seks kvinner som hadde vært sammen med tyskere, sier Elisabeth Wille.
Det mest graverende fra lovgivers side, mener hun, er at det overhodet ikke ble vist noen omtanke for hva loven ville bety for de intetanende ektefellene som var igjen hjemme i Norge.
– I Norge snakket man om hvor viktige kvinnene var for å holde samfunnet oppe under krigen, men bigamiloven viser at mange kvinner var usynlige, og at deres situasjon ikke ble tatt hensyn til, sier Wille.
Menns behov først
«Kvinnene som «sviktet» hjemme ved å forelske seg i tyskere, ble kraftig fordømt, selv om de ikke forlot mann og barn til fordel for en ny kjærlighet. Mens norske menn som forelsket seg i nye kvinner og fikk barn med dem, ble belønnet med å få lov til å skille seg i all hemmelighet», skriver Wille.
«Jeg våger den påstand at hensynet til mennene ute – enten de nå var sjømenn, aktive i krigen, eller i administrativ tjeneste – og kanskje særlig til at disse skulle få dekket sine følelsesmessige og ikke minst seksuelle behov – overskygget alle andre hensyn», skriver Wille.
I boken forteller hun om årsaken til at loven kom: Det hele startet med et brev fra den norske delegasjonen i Stockholm til Justisdepartementet i London, der det ble anbefalt at en nordmann som var gift med en nazist i Norge, men hadde flyktet til Sverige, ble innvilget skilsmisse.
Mannen hadde forsøkt å skille seg fra kona i Norge, men opplevde da å bli truet av konas familie, som var høyt oppe i Gestapo.
– Intensjonen var god. Men måtte man lage en generell lov, ut fra en så spesifikk situasjon, spør Wille.
Sådde tvil
Etter krigen ble ikke situasjonen enklere for kvinnene som var blitt ofre for bigamiloven. På Stortinget ble det sådd tvil om kvinnenes holdninger, og Aftenposten skrev at bigamiloven var knyttet til kvinner som fløy med tyskere.
– En sjømannsenke uttalte at hun mye heller ønsket at mannen hadde dødd på sjøen, enn å bli skilt etter denne loven.
Måten kvinnene ble kjent med skilsmissen på, var at lensmannen kom hjem til dem med skilsmissevedtaket, og overleverte det.
– I motsetning til kvinnene, visste norske menn i utlandet hvor konene deres oppholdt seg. De kunne ha nådd dem med for eksempel Røde Kors-brev, sier Wille.
En lærdom er at alle lover må få en grundig forberedelse, og at alle hensyn må komme frem, særlig hensynet til svake grupper, understreker hun.
– Norge bør be kvinnenes etterkommere om unnskyldning, sier Wille.
