Prisgaloppen

Erlend Wessel Carlsen oppsummerer de største advokatfirmaene i sin siste kommentar.

Erlend Wessel Carlsen var frem til utgangen av 2016 redaksjonssjef for Finansavisen Jus, og hadde ansvaret for Advokatundersøkelsen fra 2008 – 2016. I dag jobber han som kommunikasjonssjef i snusprodusenten Swedish Match Norge.

Opp med hånden det advokatfirmaet som ikke har fått en utmerkelse i år.

Chambers, Chambers Europe, Legal 500, IFLR og Prospera.

Finansavisen har sin egen, mens andre medier som Kapital, DN og Estate Medier er blant dem som har publisert egne eller andres. I tillegg kommer de mer bransjespesifikke.

Vi snakker selvfølgelig om priser, kåringer og utmerkelser.

Og var ikke det nok har man utmerkelser som hvor jusstudentene helst vil jobbe, oversikter og tabeller over firmaet med flest kvinnelige partnere, beste finansielle resultater, og så videre…

Alle de ovennevnte har igjen bråter av underkategorier og utmerkelser. Det er med andre ord svært få som ikke klarer å hale i land en seier i det voldsomme arsenalet av kåringer. Og er det noen, så klarer de også å vri en kåring eller oversikt til en seier a la «i fjor var vi to på listen, i år er vi tre». Og dermed fremstår man som en vinner, selv om peishyllen ikke kan fylles med et diplom eller en gravert glassbit.

De som har et knippe advokater på LinkedIn kan trolig skrive under på at det er en relativt grei prisinflasjon i nyhetsstrømmen fra nyttår og frem til sommerferien.

Selvskrytet (og honoreringen av kolleger som har fått skryt) kommer naturlig nok for å vise at man er til stede i markedet og er et naturlig verktøy i kampen om klienter og best mulig omdømme, og det er det selvfølgelig ikke noe galt med, men når det nå snart er flere utmerkelser enn det er store og mellomstore advokatfirmaer, da er det kanskje litt for mye.

Det er selvfølgelig ikke den eneste bransjen med priser og kåringer, for all del, og man få selvfølgelig forstå at når konkurransen er så tøff som den er, så bruker man alle medie- og markedskrefter man har til å synliggjøre budskapet. Og ettersom dette er en kjøpesterk bransje med svært gode marginer er det også en betalingsvillig bransje.

Under min tid som journalist ble man fra en del andre bransjer ofte oppringt av firmaer som kunne fortelle at de hadde vunnet en pris, fått en utmerkelse eller blitt sertifisert som et eller annet i gullstandard. Selvsagt skjønner man gleden av å bli anerkjent, men til slutt ble det så mye av det at vi innen visse bransjer måtte sette ned foten å si at nå har pris- og sertifiseringsgaloppen gått så langt at vi må si nei til alt.

Denne inngangsdøren nærmer advokatbransjen seg faretruende. Og hvor mye er prisen da verdt? For å få anerkjennelse for arbeidet og nyttige tilbakemeldinger? Kanskje, men det får man jo så å si i alle andre kanaler. Enten i rettssalen via dom, fra klient etter endt arbeid eller man merker det på tilsiget (eller frafallet) av nye klienter.

For hvem er egentlig prisvinneren i år? Ingen. Når alle er spesielle er ingen spesielle. For de visker hverandre ut, og det er kun advokatfirmaene selv som kan skille nivået på de ulike prisene fra hverandre, hvis de i det hele tatt kan.

Taperen? De som eventuelt rakk opp hånden.