Undersøker Høyesteretts statsvennlighet

Jon Kåre Skiple og Gunnar Grendstad. FotoStipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad ønsker å undersøke om dommernes politiske preferanser påvirker hvordan de stemmer i Høyesterett.

Er Høyesterett statsvennlig? Dette vil medlemmer av Advokatforeningen i januar få mulighet til å svare på i en egen undersøkelse.

BERGEN: Det er stipendiat Jon Kåre Skiple og professor Gunnar Grendstad ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen som står bak undersøkelsen, som sendes ut til Advokatforeningens medlemmer på epost i begynnelsen av januar.

Debatten om dommerne i Høyesterett kan sies å være statsvennlige eller ikke, har gått i flere runder. I 1999 skrev nå avdøde jusprofessor Asbjørn Kjønstad en artikkel i Lov og Rett med tittelen «Er Høyesterett statsvennlig?» (Lov og Rett 1999, s. 97 til 122).

– Kjønstad stilte spørsmål om hvorvidt utfallet i Høyesteretts saker kunne være påvirket av at Høyesterettsdommere var rekruttert for smalt; fra Justisdepartementets lovavdeling og fra Regjeringsadvokaten, forteller Jon Kåre Skiple.

Artikkelen førte til debatt blant annet med Jan Skåre, som var dommer i Høyesterett fra 1978 til 1998, og som hadde årelang fartstid fra Justisdepartementet.

Tema i Årstalen i 2006

Senere, i 2006, tok Anders Ryssdal opp hvilke muligheter individet har til å vinne frem i Høyesterett i Advokatforeningens årstale. Advokatforeningen hadde undersøkt alle sivile saker for Høyesterett der det offentlige og det private var stridende parter i årene 1965, 1975, 1985, 1995 og 2005. Totalt fikk private parter bare medhold i 36 prosent av sakene, ifølge Ryssdal, daværende leder av Advokatforeningen.

– Ryssdal mente statsvennlighet i Høyesterett kunne være forårsaket av ressursforskjeller mellom privat og statlig part. Daværende Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs tok til motmæle, og mente at  partenes ankeavgjørelser og ankeutvalgets siling var vel så viktige faktorer, forteller Skiple.

Domstolsforskning

Hans avhandling handler om statsvitenskapelige teorier kan brukes for å beskrive Norges Høyesterett, og hvor godt disse beskrivelsene passer, eller ikke passer.

– Da er spørsmålet om dommeres politiske preferanser påvirker hvordan de stemmer, og hvordan de skriver votum i Høyesterett, og hva slags institusjonelle faktorer som eventuelt påvirker resultatet; for eksempel at Høyesterett gjennom ankesiling har stor kontroll over hva slags saker de skal høre. Hva betyr dette i kontrast med domstoler som ikke har den muligheten, spør Skiple.

Han håper at så mange advokater som mulig vil delta i undersøkelsen. Også jurister ved de tre juridiske fakultetene i Norge vil bli invitert til å delta i undersøkelsen.