- Som et spytt i ansiktet å få kuttet førti arbeidstimer

Vem vet, inte du, vem vet, inte jag, vi vet ingenting nu, vi vet inget i dag: Dette er en grei oppsummering av hvordan forutberegneligheten for salærfastsettelse i saker med fri sakførsel ved Oslo tingrett er nå.

Jeg vil oppfordre sorenskriveren til å spare inn på tingrettens lønnsbudsjett på samme måte som nå gjøres overfor advokater. Det bør sendes ut brev til alle ansatte med informasjon om at det ikke vil bli betalt ut vanlig lønn lenger. Betaling for utført arbeid i april, mai og juni 2017 vil bli vurdert ved årets avslutning, eventuelt neste høst hvis ledelsen finner at det er et mer passende tidspunkt. Det er opp til ledelsen å vurdere om arbeidet var nødvendig, eller om det kunne vært gjort på kortere tid.

Dommerne må kunne redegjøre for i detalj hver enkelt telefonsamtale eller e-post som er sendt i denne perioden, forsvare hvorfor det tok tid å skrive den dommen, og godtgjøre at den rettsmeklingen som ikke ga noe resultat, likevel var hensiktsmessig. Det vil være opp til ledelsen å gjøre en helhetsvurdering av rimeligheten og nødvendigheten av utført arbeid.

Det spiller ingen rolle for ledelsen at dommerne har forsørgeransvar og huslån som alle andre; pengene kommer – muligens - dersom ledelsen finner det riktig, en gang.

Samvittighetsfulle vurderinger

De fleste advokater som har saker med fri sakførsel er ikke i store, rike firmaer med mengder av penger på bok. Vi er enkeltpersonforetak eller små firmaer som er avhengig av at det vi faktisk arbeider og fakturerer, kommer inn. Salær er ikke lønn, men at vi klarer å utbetale lønn er avhengig av at salærkravene i høy grad dekkes.

Det å vente 6, 12 eller 18 måneder på penger som kanskje kommer er svært utfordrende. Å få kuttet førti arbeidstimer med et pennestrøk er et spytt i ansiktet. Vi gjør samvittighetsfulle vurderinger daglig ut fra plikten til å ivareta rettssikkerheten til de vi representerer.

Det er uklart om tingrettens utgangspunkt er at advokater generelt forsøker å jukse på regningene, eller om tingretten mener at advokater er fullstendig udugelige til å vurdere nødvendigheten av eget arbeid i egne saker. Begge deler er alvorlig, og uttrykk for et signifikant tillitsproblem.

Månedlig salær?

Det er behov for å gjøre noe med denne situasjonen. Ett alternativ er at oppnevnte advokater tillates å avregne salær månedlig selv om saken ikke er avsluttet, slik at man får forutsigbarhet og jevnlig tilbakemelding på vurderingen av salæret. Et annet alternativ er at klienter heretter bes om å kontakte dommerne ved hvert enkelt spørsmål de har for å klarere at det er henvendelser som advokaten tillates å bruke tid på, ut fra hva man kan forvente å få dekket av salær.

Kanskje vil vi se at det er mye dommerne eller saksbehandlerne ved tingretten kan bistå klientene våre med ut fra den alminnelige veiledningsplikten det offentlige har. På den måten kan vi kanskje spare inn på tidsbruken. Det er trolig ikke en ideell situasjon for noen, aller minst for klientene, men det er samtidig ikke akseptabelt å fortsette å jobbe gratis for Oslo tingrett.